1 En bønn av en elendig, når han vansmekter og utøser sin sorg for Herrens åsyn.

2 Herre, hør min bønn og la mitt rop komme til dig!

3 Skjul ikke ditt åsyn for mig på den dag jeg er i nød! Bøi ditt øre til mig! På den dag jeg roper, skynd dig å svare mig!

4 For mine dager er faret bort som en røk, og mine ben er forbrent som en brand.

5 Mitt hjerte er stukket som en urt og fortørket; for jeg har glemt å ete mitt brød.

6 For mine lydelige sukks skyld henger mine ben ved mitt kjøtt.

7 Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er som uglen på øde steder.

8 Jeg våker og er blitt som en enslig fugl på taket.

9 Hele dagen spotter mine fiender mig; de som raser mot mig, sverger ved mig*. / {* JES 65, 15.}

10 For jeg eter aske som brød og blander min drikk med gråt

11 for din vredes og din harmes skyld; for du har løftet mig op og kastet mig bort.

12 Mine dager er som en hellende skygge, og selv visner jeg som en urt.

13 Men du, Herre, du troner til evig tid, og ditt minne varer fra slekt til slekt.

14 Du vil reise dig, du vil forbarme dig over Sion; for det er tiden til å være det nådig, timen er kommet.

15 For dine tjenere elsker dets stener, og de ynkes over dets støv.

16 Og hedningene skal frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet.

17 For Herren har bygget Sion, han har åpenbaret sig i sin herlighet.

18 Han har vendt sig til de hjelpeløses bønn, og han har ikke foraktet deres bønn.

19 Dette skal bli opskrevet for den kommende slekt, og det folk som skal skapes, skal love Herren.

20 For han har sett ned fra sin hellige høide, Herren har fra himmelen skuet til jorden

21 for å høre den fangnes sukk, for å løse dødens barn,

22 forat de i Sion skal forkynne Herrens navn og hans pris i Jerusalem,

23 når de samler sig, folkeslagene og rikene, for å tjene Herren.

24 Han har bøiet min kraft på veien, han har forkortet mine dager.

25 Jeg sier: Min Gud, ta mig ikke bort midt i mine dager! Dine år varer fra slekt til slekt.

26 Fordum grunnfestet du jorden, og himlene er dine henders gjerning.

27 De skal forgå, men du blir stående; de skal alle eldes som et klæde, som et klædebon omskifter du dem, og de omskiftes,

28 men du er den samme, og dine år får ingen ende.

29 Dine tjeneres barn skal bo i ro, og deres avkom skal stå fast for ditt åsyn.

1 Ó Senhor, ouve a minha oração, e chegue a ti o meu clamor.

2 Não escondas de mim o teu rosto no dia da minha angústia; inclina para mim os teus ouvidos; no dia em que eu clamar, ouve-me depressa.

3 Pois os meus dias se desvanecem como fumaça, e os meus ossos ardem como um tição.

4 O meu coração está ferido e seco como a erva, pelo que até me esqueço de comer o meu pão.

5 Por causa do meu doloroso gemer, os meus ossos se apegam à minha carne.

6 Sou semelhante ao pelicano no deserto; cheguei a ser como a coruja das ruínas.

7 Vigio, e tornei-me como um passarinho solitário no telhado.

8 Os meus inimigos me afrontam todo o dia; os que contra mim se enfurecem, me amaldiçoam.

9 Pois tenho comido cinza como pão, e misturado com lágrimas a minha bebida,

10 por causa da tua indignação e da tua ira; pois tu me levantaste e me arrojaste de ti.

11 Os meus dias são como a sombra que declina, e eu, como a erva, me vou secando.

12 Mas tu, Senhor, estás entronizado para sempre, e o teu nome será lembrado por todas as gerações.

13 Tu te levantarás e terás piedade de Sião; pois é o tempo de te compadeceres dela, sim, o tempo determinado já chegou.

14 Porque os teus servos têm prazer nas pedras dela, e se compadecem do seu pó.

15 As nações, pois, temerão o nome do Senhor, e todos os reis da terra a tua glória,

16 quando o Senhor edificar a Sião, e na sua glória se manifestar,

17 atendendo à oração do desamparado, e não desprezando a sua súplica.

18 Escreva-se isto para a geração futura, para que um povo que está por vir louve ao Senhor.

19 Pois olhou do alto do seu santuário; dos céus olhou o Senhor para a terra,

20 para ouvir o gemido dos presos, para libertar os sentenciados à morte;

21 a fim de que seja anunciado em Sião o nome do Senhor, e o seu louvor em Jerusalém,

22 quando se congregarem os povos, e os reinos, para servirem ao Senhor.

23 Ele abateu a minha força no caminho; abreviou os meus dias.

24 Eu clamo: Deus meu, não me leves no meio dos meus dias, tu, cujos anos alcançam todas as gerações.

25 Desde a antigüidade fundaste a terra; e os céus são obra das tuas mãos.

26 Eles perecerão, mas tu permanecerás; todos eles, como um vestido, envelhecerão; como roupa os mudarás, e ficarão mudados.

27 Mas tu és o mesmo, e os teus anos não acabarão.

28 Os filhos dos teus servos habitarão seguros, e a sua descendência ficará firmada diante de ti.