1 Til sangmesteren; efter "Liljer"*; av Korahs barn; en læresalme, en sang om kjærlighet. / {* kanskje melodien.}

2 Mitt hjerte strømmer over med liflig tale; jeg sier: Min sang er om en konge; min tunge er en hurtigskrivers griffel.

3 Du er den fagreste blandt menneskenes barn, livsalighet er utgytt på dine leber; derfor har Gud velsignet dig evindelig.

4 Omgjord din lend med ditt sverd, du veldige, med din høihet og din herlighet!

5 Og i din herlighet fare du seierrik frem for sannhets og rettferdig saktmodighets skyld! Og din høire hånd skal lære dig forferdelige storverk.

6 Dine piler er hvesset - folkeferd faller under dig - de trenger inn i hjertet på kongens fiender.

7 Din trone, Gud, står fast evindelig og alltid; rettvishets kongestav er ditt rikes kongestav.

8 Du elsker rettferd og hater ugudelighet; derfor har Gud, din Gud, salvet dig med gledens olje fremfor dine medbrødre.

9 Av myrra og aloë og kassia dufter alle dine klær; fra elfenbens-slott fryder dig strengelek.

10 Kongedøtre er iblandt dine utvalgte; dronningen står ved din høire hånd i gull fra Ofir.

11 Hør, datter, og gi akt og bøi ditt øre, og glem ditt folk og din fars hus,

12 og la kongen ha sin lyst i din skjønnhet! For han er din herre, og du skal falle ned for ham.

13 Og Tyrus' datter skal søke din yndest med gaver - de rike blandt folket.

14 Såre herlig er kongedatteren der inne; hennes klædning er gjennemvirket med gull.

15 I stukne klær ledes hun frem til kongen; jomfruer, hennes venninner, følger henne; de føres inn til dig.

16 De ledes frem med fryd og jubel, de går inn i kongens slott.

17 I dine fedres sted skal dine sønner trede; du skal sette dem til fyrster på den hele jord.

18 Jeg vil prise ditt navn iblandt alle slekter; derfor skal folkene love dig evindelig og alltid.

1 O meu coração trasborda de boas palavras; dirijo os meus versos ao rei; a minha língua é qual pena de um hábil escriba.

2 Tu és o mais formoso dos filhos dos homens; a graça se derramou nos teus lábios; por isso Deus te abençoou para sempre.

3 Cinge a tua espada à coxa, ó valente, na tua glória e majestade.

4 E em tua majestade cavalga vitoriosamente pela causa da verdade, da mansidão e da justiça, e a tua destra te ensina coisas terríveis.

5 As tuas flechas são agudas no coração dos inimigos do rei; os povos caem debaixo de ti.

6 O teu trono, ó Deus, subsiste pelos séculos dos séculos; cetro de eqüidade é o cetro do teu reino.

7 Amaste a justiça e odiaste a iniqüidade; por isso Deus, o teu Deus, te ungiu com óleo de alegria, mais do que a teus companheiros.

8 Todas as tuas vestes cheiram a mirra a aloés e a cássia; dos palácios de marfim os instrumentos de cordas e te alegram.

9 Filhas de reis estão entre as tuas ilustres donzelas; à tua mão direita está a rainha, ornada de ouro de Ofir.

10 Ouve, filha, e olha, e inclina teus ouvidos; esquece-te do teu povo e da casa de teu pai.

11 Então o rei se afeiçoará à tua formosura. Ele é teu senhor, presta-lhe, pois, homenagem.

12 A filha de Tiro estará ali com presentes; os ricos do povo suplicarão o teu favor.

13 A filha do rei está esplendente lá dentro do palácio; as suas vestes são entretecidas de ouro.

14 Em vestidos de cores brilhantes será conduzida ao rei; as virgens, suas companheiras que a seguem, serão trazidas à tua presença.

15 Com alegria e regozijo serão trazidas; elas entrarão no palácio do rei.

16 Em lugar de teus pais estarão teus filhos; tu os farás príncipes sobre toda a terra.

17 Farei lembrado o teu nome de geração em geração; pelo que os povos te louvarão eternamente.