1 En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre!2 Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst!3 Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående?4 For hos dig er forlatelsen, forat du må fryktes.5 Jeg bier efter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord.6 Min sjel venter på Herren mere enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.7 Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham,8 og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.

1 Das profundezas clamo a ti, ó Senhor.2 Senhor, escuta a minha voz; estejam os teus ouvidos atentos à voz das minhas súplicas.3 Se tu, Senhor, observares as iniqüidades, Senhor, quem subsistirá?4 Mas contigo está o perdão, para que sejas temido.5 Aguardo ao Senhor; a minha alma o aguarda, e espero na sua palavra.6 A minha alma anseia pelo Senhor, mais do que os guardas pelo romper da manhã, sim, mais do que os guardas pela manhã.7 Espera, ó Israel, no Senhor! pois com o Senhor há benignidade, e com ele há copiosa redenção;8 e ele remirá a Israel de todas as suas iniqüidades.