Lucas 22 - Bíblia Online

Men de usyrede brøds høitid, som kalles påske, var nær; 
og yppersteprestene og de skriftlærde søkte råd til å få ryddet ham av veien; for de fryktet for folket. 
Men Satan fór inn i Judas med tilnavnet Iskariot, som var en av de tolv, 
og han gikk bort og talte med yppersteprestene og høvedsmennene om hvorledes han skulde forråde ham til dem. 
Og de blev glade, og lovte å gi ham penger, 
og han gav sitt tilsagn og søkte leilighet til å forråde ham til dem uten opstyr. 
Så kom de usyrede brøds dag, da påskelammet skulde slaktes. 
Og han sendte Peter og Johannes avsted og sa: Gå bort og gjør i stand påskelammet for oss, så vi kan ete det! 
De sa til ham: Hvor vil du vi skal gjøre det i stand? 
Han sa til dem: Se, når I kommer inn i byen, skal det møte eder en mann som bærer en krukke vann; følg ham til det hus hvor han går inn, 
og si til husbonden: Mesteren sier til dig: Hvor er det herberge der jeg kan ete påskelammet med mine disipler? 
Så skal han vise eder en stor sal med benker og hynder; der skal I gjøre det i stand. 
De gikk da avsted, og fant det så som han hadde sagt dem; og de gjorde i stand påskelammet. 
Og da timen kom, satte han sig til bords, og apostlene med ham. 
Og han sa til dem: Jeg har hjertelig lengtet efter å ete dette påskelam med eder før jeg lider; 
for jeg sier eder: Jeg skal aldri mere ete det før det er blitt fullkommet i Guds rike. 
Og han tok en kalk, takket og sa: Ta dette og del det mellem eder! 
For jeg sier eder: Fra nu av skal jeg aldri mere drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet. 
Og han tok et brød, takket og brøt det, gav dem og sa: Dette er mitt legeme, som gis for eder; gjør dette til minne om mig! 
Likeså kalken, efterat de hadde ett, og sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utgydes for eder. 
Men se, hans hånd som forråder mig, er med mig over bordet. 
For Menneskesønnen går vel bort, som bestemt er; men ve det menneske ved hvem han blir forrådt! 
De begynte da å spørre hverandre om hvem av dem det vel kunde være som skulde gjøre denne gjerning. 
Det blev også en trette mellem dem om hvem av dem skulde gjelde for å være størst. 
Da sa han til dem: Kongene hersker over sine folk, og de som bruker makt over dem, kalles deres velgjørere. 
Så er det ikke med eder; men den største blandt eder skal være som den yngste, og den øverste som den som tjener. 
For hvem er størst, den som sitter til bords, eller den som tjener? Er det ikke den som sitter til bords? Men jeg er som en tjener iblandt eder. 
Men I er de som har holdt ut hos mig i mine prøvelser, 
og jeg tilsier eder riket, likesom min Fader har tilsagt mig det, 
så I skal ete og drikke ved mitt bord i mitt rike, og sitte på troner og dømme Israels tolv stammer. 
Simon! Simon! se, Satan krevde å få eder i sin vold for å sikte eder som hvete; 
men jeg bad for dig at din tro ikke måtte svikte, og når du engang omvender dig, da styrk dine brødre! 
Men han sa til ham: Herre! med dig er jeg rede til å gå både i fengsel og i død. 
Da sa han: Jeg sier dig, Peter: Hanen skal ikke gale idag før du tre ganger har nektet at du kjenner mig. 
Og han sa til dem: Da jeg sendte eder ut uten pung og skreppe og sko, fattedes eder da noget? De sa: Nei, intet. 
Han sa da til dem: Men nu skal den som har pung, ta den med, likeså skreppe, og den som ikke har sverd, han selge sin kappe og kjøpe sig et! 
For jeg sier eder at dette som er skrevet, må opfylles på mig, dette ord: Og han blev regnet blandt ugjerningsmenn; for det som er sagt om mig, er til ende. 
Da sa de: Herre! se, her er to sverd. Men han sa til dem: Det er nok. 
Og han gikk ut og vandret efter sedvane til Oljeberget; men hans disipler fulgte og med ham. 
Og da han kom til stedet, sa han til dem: Bed at I ikke må komme i fristelse! 
Og han slet sig fra dem så lang som et stenkast, og falt på kne, bad og sa: 
Fader! om du vil, da la denne kalk gå mig forbi! Dog, skje ikke min vilje, men din! 
Og en engel fra himmelen åpenbarte sig for ham og styrket ham. 
Og han kom i dødsangst og bad enda heftigere, og hans sved blev som blodsdråper, som falt ned på jorden. 
Så stod han op fra bønnen og kom til sine disipler og fant dem sovende av bedrøvelse, 
og han sa til dem: Hvorfor sover I? Stå op og bed at I ikke må komme i fristelse! 
Mens han ennu talte, se, da kom en flokk, og han som hette Judas, en av de tolv, gikk foran dem og trådte nær til Jesus for å kysse ham. 
Men Jesus sa til ham: Judas! forråder du Menneskesønnen med et kyss? 
Da nu de som var om ham, så hvad som vilde skje, sa de: Herre! skal vi slå til med sverd? 
Og en av dem slo til yppersteprestens tjener og hugg det høire øre av ham. 
Men Jesus svarte og sa: La dem bare gå så vidt! Og han rørte ved hans øre og lægte ham. 
Og Jesus sa til yppersteprestene og høvedsmennene over tempel-vakten og de eldste som var kommet imot ham: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker; 
da jeg daglig var hos eder i templet, rakte I ikke eders hender ut mot mig. Men dette er eders time og mørkets makt. 
Da de nu hadde grepet ham, drog de avsted med ham og førte ham inn i yppersteprestens hus; og Peter fulgte langt bakefter. 
De hadde tendt en ild midt i gårdsrummet og satt der sammen, og Peter satt midt iblandt dem. 
Men en tjenestepike fikk se ham sitte mot lyset, og stirret på ham og sa: Også denne var med ham. 
Men han fornektet ham og sa: Jeg kjenner ham ikke, kvinne! 
Litt efter fikk en annen se ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Menneske! jeg er ikke det. 
Og omkring én time efter stadfestet en annen det og sa: Sannelig, også denne var med ham; han er jo en galileer. 
Men Peter sa: Menneske! jeg forstår ikke hvad det er du mener! Og straks, mens han ennu talte, gol hanen. 
Og Herren vendte sig og så på Peter; og Peter kom Herrens ord i hu, hvorledes han hadde sagt til ham: Før hanen galer idag, skal du fornekte mig tre ganger. 
Og han gikk ut og gråt bitterlig. 
Og mennene som holdt Jesus, spottet ham og slo ham, 
og de kastet et klæde over ham og spurte ham og sa: Spå nu: Hvem var det som slo dig? 
Og mange andre spottord talte de til ham. 
Da det nu blev dag, samledes folkets eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, og de førte ham frem i sitt rådsmøte 
og sa: Er du Messias, da si oss det! Men han sa til dem: Om jeg sier eder det, tror I det ikke; 
og om jeg spør, svarer I ikke. 
Men fra nu av skal Menneskesønnen sitte ved Guds krafts høire hånd. 
Da sa de alle: Er du da Guds Sønn? Han sa til dem: I sier det; jeg er det. 
Da sa de: Hvad skal vi mere med vidnesbyrd? Vi har jo selv hørt det av hans munn. 

Aproximava-se a festa dos pães ázimos, que se chama a páscoa. 
E os principais sacerdotes e os escribas andavam procurando um modo de o matar; pois temiam o povo. 
Entrou então Satanás em Judas, que tinha por sobrenome Iscariotes, que era um dos doze; 
e foi ele tratar com os principais sacerdotes e com os capitães de como lho entregaria. 
Eles se alegraram com isso, e convieram em lhe dar dinheiro. 
E ele concordou, e buscava ocasião para lho entregar sem alvoroço. 
Ora, chegou o dia dos pães ázimos, em que se devia imolar a páscoa; 
e Jesus enviou a Pedro e a João, dizendo: Ide, preparai-nos a páscoa, para que a comamos. 
Perguntaram-lhe eles: Onde queres que a preparemos? 
Respondeu-lhes: Quando entrardes na cidade, sair-vos-á ao encontro um homem, levando um cântaro de água; segui-o até a casa em que ele entrar. 
E direis ao dono da casa: O Mestre manda perguntar-te: Onde está o aposento em que hei de comer a páscoa com os meus discípulos? 
Então ele vos mostrará um grande cenáculo mobiliado; aí fazei os preparativos. 
Foram, pois, e acharam tudo como lhes dissera e prepararam a páscoa. 
E, chegada a hora, pôs-se Jesus à mesa, e com ele os apóstolos. 
E disse-lhes: Tenho desejado ardentemente comer convosco esta páscoa, antes da minha paixão; 
pois vos digo que não a comerei mais até que ela se cumpra no reino de Deus. 
Então havendo recebido um cálice, e tendo dado graças, disse: Tomai-o, e reparti-o entre vós; 
porque vos digo que desde agora não mais beberei do fruto da videira, até que venha o reino de Deus. 
E tomando pão, e havendo dado graças, partiu-o e deu-lho, dizendo: Isto é o meu corpo, que é dado por vós; fazei isto em memória de mim. 
Semelhantemente, depois da ceia, tomou o cálice, dizendo: Este cálice é o novo pacto em meu sangue, que é derramado por vós. 
Mas eis que a mão do que me trai está comigo à mesa. 
Porque, na verdade, o Filho do homem vai segundo o que está determinado; mas ai daquele homem por quem é traído! 
Então eles começaram a perguntar entre si qual deles o que ia fazer isso. 
Levantou-se também entre eles contenda, sobre qual deles parecia ser o maior. 
Ao que Jesus lhes disse: Os reis dos gentios dominam sobre eles, e os que sobre eles exercem autoridade são chamados benfeitores. 
Mas vós não sereis assim; antes o maior entre vós seja como o mais novo; e quem governa como quem serve. 
Pois qual é maior, quem está à mesa, ou quem serve? porventura não é quem está à mesa? Eu, porém, estou entre vós como quem serve. 
Mas vós sois os que tendes permanecido comigo nas minhas provações; 
e assim como meu Pai me conferiu domínio, eu vo-lo confiro a vós; 
para que comais e bebais à minha mesa no meu reino, e vos senteis sobre tronos, julgando as doze tribos de Israel. 
Simão, Simão, eis que Satanás vos pediu para vos cirandar como trigo; 
mas eu roguei por ti, para que a tua fé não desfaleça; e tu, quando te converteres, fortalece teus irmãos. 
Respondeu-lhe Pedro: Senhor, estou pronto a ir contigo tanto para a prisão como para a morte. 
Tornou-lhe Jesus: Digo-te, Pedro, que não cantará hoje o galo antes que três vezes tenhas negado que me conheces. 
E perguntou-lhes: Quando vos mandei sem bolsa, alforje, ou alparcas, faltou-vos porventura alguma coisa? Eles responderam: Nada. 
Disse-lhes pois: Mas agora, quem tiver bolsa, tome-a, como também o alforje; e quem não tiver espada, venda o seu manto e compre-a. 
Porquanto vos digo que importa que se cumpra em mim isto que está escrito: E com os malfeitores foi contado. Pois o que me diz respeito tem seu cumprimento. 
Disseram eles: Senhor, eis aqui duas espadas. Respondeu-lhes: Basta. 
Então saiu e, segundo o seu costume, foi para o Monte das Oliveiras; e os discípulos o seguiam. 
Quando chegou àquele lugar, disse-lhes: Orai, para que não entreis em tentação. 
E apartou-se deles cerca de um tiro de pedra; e pondo-se de joelhos, orava, 
dizendo: Pai, se queres afasta de mim este cálice; todavia não se faça a minha vontade, mas a tua. 
Então lhe apareceu um anjo do céu, que o confortava. 
E, posto em agonia, orava mais intensamente; e o seu suor tornou-se como grandes gotas de sangue, que caíam sobre o chão. 
Depois, levantando-se da oração, veio para os seus discípulos, e achou-os dormindo de tristeza; 
e disse-lhes: Por que estais dormindo? Lenvantai-vos, e orai, para que não entreis em tentação. 
E estando ele ainda a falar, eis que surgiu uma multidão; e aquele que se chamava Judas, um dos doze, ia adiante dela, e chegou-se a Jesus para o beijar. 
Jesus, porém, lhe disse: Judas, com um beijo trais o Filho do homem? 
Quando os que estavam com ele viram o que ia suceder, disseram: Senhor, feri-los-emos a espada? 
Então um deles feriu o servo do sumo sacerdote, e cortou-lhe a orelha direita. 
Mas Jesus disse: Deixei-os; basta. E tocando-lhe a orelha, o curou. 
Então disse Jesus aos principais sacerdotes, oficiais do templo e anciãos, que tinham ido contra ele: Saístes, como a um salteador, com espadas e varapaus? 
Todos os dias estava eu convosco no templo, e não estendestes as mãos contra mim; mas esta é a vossa hora e o poder das trevas. 
Então, prendendo-o, o levaram e o introduziram na casa do sumo sacerdote; e Pedro seguia-o de longe. 
E tendo eles acendido fogo no meio do pátio e havendo-se sentado à roda, sentou-se Pedro entre eles. 

Mas Pedro o negou, dizendo: Mulher, não o conheço. 
Daí a pouco, outro o viu, e disse: Tu também és um deles. Mas Pedro disse: Homem, não sou. 
E, tendo passado quase uma hora, outro afirmava, dizendo: Certamente este também estava com ele, pois é galileu. 
Mas Pedro respondeu: Homem, não sei o que dizes. E imediatamente estando ele ainda a falar, cantou o galo. 
Virando-se o Senhor, olhou para Pedro; e Pedro lembrou-se da palavra do Senhor, como lhe havia dito: Hoje, antes que o galo cante, três vezes me negarás. 
E, havendo saído, chorou amargamente. 
Os homens que detinham Jesus zombavam dele, e feriam-no; 
e, vendando-lhe os olhos, perguntavam, dizendo: Profetiza, quem foi que te bateu? 
E, blasfemando, diziam muitas outras coisas contra ele. 
Logo que amanheceu reuniu-se a assembléia dos anciãos do povo, tanto os principais sacerdotes como os escribas, e o conduziam ao sinédrio deles, onde lhe disseram: 
Se tu és o Cristo, dize-no-lo. Replicou-lhes ele: Se eu vo-lo disser, não o crereis; 
e se eu vos interrogar, de modo algum me respondereis. 
Mas desde agora estará assentado o Filho do homem à mão direita do poder de Deus. 
Ao que perguntaram todos: Logo, tu és o Filho de Deus? Respondeu-lhes: Vós dizeis que eu sou. 
Então disseram: Por que ainda temos necessidade de testemunho? pois nós mesmos o ouvimos da sua própria boca. 

Lucas 23

Veja também

Por que devemos ter um coração grato a Deus? Exemplos bíblicos de gratidão

10 versículos sobre esperança em tempos difíceis