1 På den tid blev Abia, Jeroboams sønn, syk.

2 Da sa Jeroboam til sin hustru: Stå op og forklæ dig, så ingen kan se at du er Jeroboams hustru, og gå så til Silo! Der bor profeten Akia, han som sa om mig at jeg skulde bli konge over dette folk.

3 Ta med dig ti brød og nogen kaker og en krukke med honning og gå inn til ham! Han vil si dig hvorledes det skal gå med gutten.

4 Og Jeroboams hustru gjorde så; hun stod op og gikk til Silo og kom til Akias hus. Men Akia kunde ikke se; for hans øine var stive av alderdom.

5 Men Herren hadde sagt til Akia: Nu kommer Jeroboams hustru for å høre hvad du vil si om hennes sønn, for han er syk; så og så skal du si til henne; men når hun kommer, vil hun late som hun er fremmed.

6 Da nu Akia hørte lyden av hennes fottrin i døren, sa han: Kom inn, Jeroboams hustru! Hvorfor later du som du er fremmed? Det er pålagt mig å forkynne dig et hårdt budskap.

7 Gå og si til Jeroboam: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har ophøiet dig midt iblandt folket og satt dig til fyrste over mitt folk Israel

8 og revet riket fra Davids hus og gitt dig det, men du har ikke vært som min tjener David, som holdt mine bud og fulgte mig av alt sitt hjerte, så han ikke gjorde annet enn det som rett var i mine øine;

9 men du har båret dig verre at enn alle de som har vært før dig, og er gått avsted og har gjort dig andre guder og støpte billeder og således vakt min harme, og du har kastet mig bak din rygg:

10 Derfor vil jeg føre ulykke over Jeroboams hus og utrydde av Jeroboams ætt alle menn, både umyndige og myndige i Israel, og jeg vil feie efter Jeroboams hus, som en feier skarnet bort, inntil det er aldeles ute med ham.

11 Den av Jeroboams ætt som dør i byen, skal hundene fortære, og den som dør på marken, skal himmelens fugler fortære; for så har Herren talt.

12 Stå nu du op og gå hjem! Så snart dine føtter treder inn i byen, skal barnet dø.

13 Og hele Israel skal holde sørgehøitid over ham, og de skal begrave ham; han er den eneste av Jeroboams hus som skal komme i grav, fordi han var den eneste i Jeroboams hus hos hvem det fantes noget som Herren, Israels Gud, hadde velbehag i.

14 Men Herren skal opreise sig en konge over Israel som skal utrydde Jeroboams hus den samme dag. Dog, hvad sier jeg? Allerede nu er det skjedd.

15 Og Herren skal slå Israel, så det blir som sivet som vugger hit og dit i vannet, og han skal rykke Israel op av dette gode land som han gav deres fedre, og strø dem omkring hinsides elven, fordi de har gjort sig Astarte-billeder og vakt Herrens harme.

16 Og han skal gi Israel i fiendevold for de synders skyld som Jeroboam har gjort, og som han har fått Israel til å gjøre.

17 Da stod Jeroboams hustru op og gikk sin vei og kom til Tirsa; i det samme hun trådte på husets dørtreskel, døde gutten.

18 Og de begravde ham, og hele Israel holdt sørgehøitid over ham efter det ord som Herren hadde talt ved sin tjener, profeten Akia.

19 Hvad som ellers er å fortelle om Jeroboam, om hans kriger og om hans regjering, det er opskrevet i Israels kongers krønike.

20 Den tid Jeroboam var konge, var to og tyve år; så la han sig til hvile hos sine fedre, og hans sønn Nadab blev konge i hans sted.

21 Rehabeam, Salomos sønn, var konge i Juda; han var en og firti år gammel da han blev konge, og han regjerte sytten år i Jerusalem, den stad som Herren hadde utvalgt blandt alle Israels stammer for å la sitt navn bo der; hans mor hette Na'ama og var fra Ammon.

22 Og Juda gjorde hvad ondt var i Herrens øine, og med de synder de gjorde, egget de ham til nidkjærhet mere enn deres fedre hadde gjort.

23 Også de bygget sig offerhauger og gjorde sig støtter og Astarte-billeder på hver høi bakke og under hvert grønt tre;

24 der var endog tempel-bolere* i landet; de tok efter de vederstyggelige skikker hos alle de hedningefolk som Herren hadde drevet bort for Israels barn. / {* d.e. sådanne som drev utukt til ære for avgudene.}

25 Da hendte det i kong Rehabeams femte år at Egyptens konge Sisak drog op mot Jerusalem.

26 Og han tok skattene i Herrens hus og skattene i kongens hus; alt sammen tok han. Han tok også alle de gullskjold som Salomo hadde latt gjøre.

27 Istedenfor dem lot kong Rehabeam gjøre kobberskjold og betrodde dem til høvedsmennene for drabantene som voktet inngangen til kongens hus;

28 og så ofte kongen gikk inn i Herrens hus, bar drabantene dem og tok dem så med tilbake til vaktstuen.

29 Hvad som ellers er å fortelle om Rehabeam og om alt det han gjorde, er opskrevet i Judas kongers krønike.

30 Mellem Rehabeam og Jeroboam var det krig hele tiden.

31 Og Rehabeam la sig til hvile hos sine fedre og blev begravet hos sine fedre i Davids stad. Hans mor hette Na'ama og var fra Ammon. Hans sønn Abiam blev konge i hans sted.

1 En ce temps-là, Abija, fils de Jéroboam, devint malade.

2 Et Jéroboam dit à sa femme: Lève-toi maintenant, et déguise-toi, qu'on ne reconnaisse pas que tu es la femme de Jéroboam, et va-t'en à Silo; là est Achija, le prophète; c'est lui qui a dit que je serais roi sur ce peuple.

3 Et prends en ta main dix pains, des gâteaux, et un vase de miel, et entre chez lui; il te déclarera ce qui doit arriver à l'enfant.

4 Et la femme de Jéroboam fit ainsi; elle se leva, et s'en alla à Silo, et elle entra dans la maison d'Achija. Or, Achija ne pouvait voir, car ses yeux étaient obscurcis par la vieillesse.

5 Mais l'Éternel avait dit à Achija: Voici la femme de Jéroboam qui vient pour s'enquérir de toi touchant son fils, parce qu'il est malade. Tu lui diras telles et telles choses. Quand elle entrera, elle fera semblant d'être quelque autre.

6 Aussitôt donc qu'Achija eut entendu le bruit de ses pas, comme elle entrait par la porte, il dit: Entre, femme de Jéroboam; pourquoi fais-tu semblant d'être quelque autre? J'ai mission de t'annoncer des choses dures.

7 Va, dis à Jéroboam: Ainsi a dit l'Éternel, le Dieu d'Israël: Parce que je t'ai élevé du milieu du peuple et que je t'ai établi pour conducteur de mon peuple d'Israël;

8 Et que j'ai déchiré le royaume de la maison de David, et te l'ai donné; mais que tu n'as point été comme David, mon serviteur, qui a gardé mes commandements et marché après moi de tout son cœur, ne faisant que ce qui est droit devant moi;

9 Et que tu as fait plus mal que tous ceux qui ont été avant toi; que tu t'en es allé et t'es fait d'autres dieux et des images de fonte, pour m'irriter, et que tu m'as rejeté derrière ton dos;

10 A cause de cela, voici, je vais faire venir du mal sur la maison de Jéroboam; je retrancherai ce qui appartient à Jéroboam, jusqu'à un seul homme, tant ce qui est serré que ce qui est abandonné en Israël; et je raclerai la maison de Jéroboam comme on racle le fumier, jusqu'à ce qu'il n'en reste plus.

11 Celui de la maison de Jéroboam qui mourra dans la ville, les chiens le mangeront; et celui qui mourra aux champs sera mangé par les oiseaux des cieux; car l'Éternel a parlé.

12 Toi donc, lève-toi et va-t'en en ta maison; aussitôt que tes pieds entreront dans la ville, l'enfant mourra.

13 Et tout Israël mènera deuil sur lui et l'ensevelira; car lui seul, de la maison de Jéroboam, entrera au tombeau; parce que l'Éternel, le Dieu d'Israël, a trouvé quelque chose de bon en lui seul, de toute la maison de Jéroboam.

14 Et l'Éternel établira sur Israël un roi qui, en ce jour-là, retranchera la maison de Jéroboam. Et quoi? Même dans peu.

15 Et l'Éternel frappera Israël, comme quand le roseau est agité dans l'eau; et il arrachera Israël de dessus ce bon pays qu'il a donné à leurs pères; et il les dispersera au delà du fleuve, parce qu'ils se sont fait des emblèmes d'Ashéra, irritant l'Éternel.

16 Et il livrera Israël, à cause des péchés que Jéroboam a commis et qu'il a fait commettre à Israël.

17 Alors la femme de Jéroboam se leva et s'en alla; et elle vint à Thirtsa. Et comme elle mettait le pied sur le seuil de la maison, le jeune garçon mourut;

18 Et on l'ensevelit, et tout Israël mena deuil sur lui, selon la Parole que l'Éternel avait prononcée par son serviteur Achija, le prophète.

19 Quant au reste des actions de Jéroboam, comment il fit la guerre et comment il régna, voici, cela est écrit au livre des Chroniques des rois d'Israël.

20 Or, le temps que régna Jéroboam fut de vingt-deux ans; puis il s'endormit avec ses pères, et Nadab son fils régna à sa place.

21 Or Roboam, fils de Salomon, régna en Juda. Il avait quarante et un ans quand il commença à régner, et il régna dix-sept ans à Jérusalem, la ville que l'Éternel avait choisie d'entre toutes les tribus d'Israël, pour y mettre son nom. Sa mère s'appelait Naama, l'Ammonite.

22 Et Juda fit ce qui est mal aux yeux de l'Éternel; et, par les péchés qu'ils commirent, ils émurent sa jalousie plus que leurs pères n'avaient jamais fait.

23 Car ils se bâtirent aussi des hauts lieux, avec des statues et des emblèmes d'Ashéra, sur toutes les hautes collines et sous tous les arbres verts.

24 Il y eut même des prostitués dans le pays; ils imitèrent toutes les abominations des nations que l'Éternel avait chassées devant les enfants d'Israël.

25 Or, il arriva la cinquième année du roi Roboam, que Shishak, roi d'Égypte, monta contre Jérusalem;

26 Il prit les trésors de la maison de l'Éternel, et les trésors de la maison royale; il prit tout; il prit aussi tous les boucliers d'or que Salomon avait faits.

27 Et le roi Roboam fit des boucliers d'airain à la place de ceux-là et les mit entre les mains des chefs des coureurs, qui gardaient la porte de la maison du roi.

28 Et, quand le roi entrait dans la maison de l'Éternel, les coureurs les portaient; puis ils les rapportaient dans la chambre des coureurs.

29 Quant au reste des actions de Roboam et tout ce qu'il fit, n'est-ce pas écrit au livre des Chroniques des rois de Juda?

30 Or, il y eut toujours guerre entre Roboam et Jéroboam.

31 Et Roboam s'endormit avec ses pères; et il fut enseveli avec eux dans la cité de David. Sa mère s'appelait Naama, l'Ammonite; et Abijam, son fils, régna à sa place.