1 Men før påskehøitiden, da Jesus visste at hans time var kommet da han skulde gå bort fra denne verden til Faderen - likesom han hadde elsket sine egne, som var i verden, så elsket han dem inntil enden.
2 Og mens de holdt måltid, da djevelen allerede hadde inngitt Judas Iskariot, Simons sønn, i hjertet at han skulde forråde ham,
3 og da Jesus visste at Faderen hadde gitt alt i hans hender, og at han var utgått fra Gud og gikk til Gud,
4 så står han op fra måltidet og legger sine klær av sig og tar et linklæde og binder om sig.
5 Derefter slår han vann i et fat, og så begynte han å vaske disiplenes føtter og å tørke dem med linklædet som han var ombundet med.
6 Han kommer da til Simon Peter, og han sier til ham: Herre! vasker du mine føtter?
7 Jesus svarte og sa til ham: Hvad jeg gjør, forstår du ikke nu, men du skal skjønne det siden.
8 Peter sier til ham: Du skal aldri i evighet vaske mine føtter! Jesus svarte ham: Dersom jeg ikke vasker dig, har du ikke del med mig.
9 Simon Peter sier til ham: Herre! ikke bare mine føtter, men også hendene og hodet!
10 Jesus sier til ham: Den som er badet, trenger ikke til å vaske annet enn føttene, men er ren over det hele; og I er rene, dog ikke alle.
11 For han visste hvem det var som skulde forråde ham; derfor sa han: I er ikke alle rene.
12 Da han nu hadde vasket deres føtter og tatt klærne på sig og atter satt sig til bords, sa han til dem: Skjønner I hvad jeg har gjort med eder?
13 I kaller mig mester og herre, og I sier det med rette, for jeg er det.
14 Har nu jeg, eders herre og mester, vasket eders føtter, så er også I skyldige å vaske hverandres føtter.
15 For jeg har gitt eder et forbillede, forat I skal gjøre som jeg har gjort med eder.
16 Sannelig, sannelig sier jeg eder: En tjener er ikke større enn sin herre, heller ikke en utsending større enn den som har sendt ham.
17 Vet I dette, da er I salige, så sant I gjør det.
18 Ikke om eder alle taler jeg; jeg vet hvem jeg har utvalgt; men Skriften skulde opfylles: Den som eter sitt brød med mig, har løftet sin hæl mot mig.
19 Fra nu av sier jeg eder det før det skjer, forat I, når det skjer, skal tro at det er mig.
20 Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som tar imot den jeg sender, han tar imot mig; men den som tar imot mig, han tar imot den som har sendt mig.
21 Da Jesus hadde sagt dette, blev han rystet i ånden, og vidnet og sa: Sannelig, sannelig sier jeg eder: En av eder skal forråde mig.
22 Disiplene så på hverandre, de kunde ikke skjønne hvem det var han talte om.
23 En av hans disipler satt til bords ved Jesu side, han som Jesus elsket;
24 til ham nikker da Simon Peter og sier til ham: Si hvem det er han taler om!
25 Han heller sig da op til Jesu bryst og sier: Herre! hvem er det?
26 Jesus svarer: Det er han som jeg gir det stykke jeg nu dypper. Han dypper da stykket, og tar og gir det til Judas, Simon Iskariots sønn.
27 Og efterat han hadde fått stykket, fór Satan inn i ham. Jesus sier da til ham: Hvad du gjør, det gjør snart!
28 Men ingen av dem som satt til bords, skjønte hvad han mente med det han sa til ham;
29 nogen tenkte, fordi Judas hadde pungen, at Jesus sa til ham: Kjøp det vi trenger til høitiden! eller at han skulde gi noget til de fattige.
30 Da han nu hadde fått stykket, gikk han straks ut. Men det var natt.
31 Da han nu var gått ut, sier Jesus: Nu er Menneskesønnen herliggjort, og Gud er herliggjort i ham.
32 Er Gud herliggjort i ham, så skal også Gud herliggjøre ham i sig, og han skal snart herliggjøre ham.
33 Mine barn! ennu en liten stund er jeg hos eder; I skal lete efter mig, og som jeg sa til jødene: Dit jeg går, kan I ikke komme, således sier jeg nu også til eder.
34 Et nytt bud gir jeg eder, at I skal elske hverandre; likesom jeg har elsket eder, skal også I elske hverandre.
35 Derpå skal alle kjenne at I er mine disipler, om I har innbyrdes kjærlighet.
36 Simon Peter sier til ham: Herre! hvor går du hen? Jesus svarte: Dit jeg går, kan du ikke følge mig nu, men du skal følge mig siden.
37 Peter sier til ham: Herre! hvorfor kan jeg ikke følge dig nu? Jeg vil sette mitt liv til for dig.
38 Jesus svarer: Vil du sette ditt liv til for mig? Sannelig, sannelig sier jeg dig: Hanen skal ikke gale før du har fornektet mig tre ganger.
1 Avant la fête de Pâque, Jésus, sachant que son heure était venue pour passer de ce monde au Père, comme il avait aimé les siens qui étaient parmi le monde, il les aima jusqu'à la fin.
2 Et lors du souper, l’esprit accusateur ayant déjà mis au cœur de Judas l'Iscariote, fils de Simon, de le trahir,
3 Jésus sachant que le Père lui avait remis toutes choses entre les mains, et qu'il était venu de Dieu, et qu'il retournait à Dieu,
4 Se leva du souper, ôta son manteau; et ayant pris un linge, il s'en ceignit.
5 Ensuite, il mit de l'eau dans un bassin, et se mit à laver les pieds de ses disciples, et à les essuyer avec le linge dont il était ceint.
6 Il vint donc à Simon Pierre, qui lui dit: Toi, Seigneur, tu me laverais les pieds!
7 Jésus répondit et lui dit: Tu ne sais maintenant ce que je fais; mais tu le sauras dans la suite.
8 Pierre lui dit: Tu ne me laveras jamais les pieds. Jésus lui répondit: Si je ne te lave, tu n'auras point de part avec moi.
9 Alors Simon Pierre lui dit: Seigneur, non seulement les pieds, mais aussi les mains et la tête.
10 Jésus lui dit: Celui qui s'est lavé a besoin seulement qu'on lui lave les pieds; puis il est entièrement pur. Or, vous êtes purs, mais non pas tous.
11 Car il savait qui était celui qui le trahissait; c'est pour cela qu'il dit: Vous n'êtes pas tous purs.
12 Après donc qu'il leur eut lavé les pieds, et qu'il eut repris son manteau, s'étant remis à table, il leur dit: Savez-vous ce que je vous ai fait?
13 Vous m'appelez Maître et Seigneur, et vous dites vrai; car JE SUIS.
14 Si donc je vous ai lavé les pieds, moi le Seigneur et le Maître, vous devez aussi vous laver les pieds les uns aux autres.
15 Car je vous ai donné un exemple, afin que vous fassiez comme je vous ai fait.
16 En vérité, en vérité je vous le dis, le serviteur n'est pas plus estimé que son Maître, ni l'envoyé plus estimé que celui qui l'a envoyé.
17 Si vous savez ces choses, vous êtes heureux, pourvu que vous les pratiquiez.
18 Je ne parle point de vous tous; je sais ceux que j'ai choisis; mais il faut que l'Écriture soit accomplie: Celui qui mange le pain avec moi a levé le pied contre moi.
19 Je vous le dis dès à présent, avant que la chose arrive; afin que, quand elle sera arrivée, vous croyez que JE SUIS.
20 En vérité, en vérité je vous le dis: Celui qui reçoit celui que j'aurai envoyé, me reçoit; et celui qui me reçoit, reçoit celui qui m'a envoyé.
21 Quand Jésus eut dit cela, il fut ému en son esprit, et il rendit ce témoignage: En vérité, en vérité je vous dis, que l'un de vous me trahira.
22 Et les disciples se regardaient les uns les autres, ne sachant de qui il parlait.
23 Or, l'un d'eux, celui que Jésus aimait, était couché à table vers son sein.
24 Simon Pierre lui fit signe de demander qui était celui de qui il parlait.
25 Et lui, s'étant penché sur le sein de Jésus, lui dit: Seigneur, qui est-ce?
26 Jésus répondit: C'est celui à qui je donnerai un morceau trempé. Et ayant trempé un morceau, il le donna à Judas l'Iscariote, fils de Simon.
27 Et après que Judas eut pris le morceau, l'adversaire surgit en lui. Jésus donc lui dit: Fais au plus tôt ce que tu as à faire.
28 Mais aucun de ceux qui étaient à table ne comprit pourquoi il lui dit cela.
29 Car quelques-uns pensaient que, comme Judas avait la bourse, Jésus lui disait: Achète ce qu'il nous faut pour la fête; ou: Donne quelque chose aux pauvres.
30 Ayant donc pris le morceau, Judas sortit immédiatement. Or, il était nuit.
31 Quand il fut sorti, Jésus dit: Maintenant le Fils de l'homme est glorifié, et Dieu est glorifié en lui.
32 Si Dieu est glorifié en lui, Dieu le glorifiera aussi en lui-même, et il le glorifiera bientôt.
33 Mes petits enfants, JE SUIS encore avec vous pour un peu de temps; vous me chercherez, et, comme je l'ai dit aux Juifs, je vous le dis aussi à vous maintenant: Où je vais, vous ne pouvez venir.
34 Je vous donne un commandement nouveau; c'est que vous vous aimiez les uns les autres; que, comme je vous ai aimés, vous vous aimiez sacrificiellement aussi les uns les autres.
35 C'est à ceci que tous reconnaîtront que vous êtes mes disciples, si vous avez de l'amour sacrificiel les uns pour les autres.
36 Simon Pierre lui dit: Seigneur, où vas-tu? Jésus lui répondit: Où je vais, tu ne peux me suivre maintenant; mais tu me suivras dans la suite.
37 Pierre lui dit: Seigneur, pourquoi ne puis-je pas te suivre maintenant? Je donnerai ma vie pour toi.
38 Jésus lui répondit: Tu donneras ta vie pour moi! En vérité, en vérité je te le dis, le coq ne chantera point que tu ne m'aies renié trois fois.