1 I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.
2 Han var i begynnelsen hos Gud.
3 Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noget blitt til av alt som er blitt til.
4 I ham var liv, og livet var menneskenes lys.
5 Og lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke imot det.
6 Det fremstod en mann, utsendt fra Gud; hans navn var Johannes;
7 han kom til vidnesbyrd, for å vidne om lyset, forat alle skulde komme til troen ved ham.
8 Han var ikke lyset, men han skulde vidne om lyset.
9 Det sanne lys, som oplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden.
10 Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, og verden kjente ham ikke.
11 Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham.
12 Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, dem som tror på hans navn;
13 og de er født ikke av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud.
14 Og Ordet blev kjød og tok bolig iblandt oss, og vi så hans herlighet - en herlighet som den en enbåren sønn har fra sin far - full av nåde og sannhet.
15 Johannes vidner om ham og roper: Det var denne om hvem jeg sa: Han som kommer efter mig, er kommet foran mig, fordi han var før mig.
16 For av hans fylde har vi alle fått, og det nåde over nåde;
17 for loven blev gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.
18 Ingen har nogensinne sett Gud; den enbårne Sønn, som er i Faderens skjød, han har forklaret ham.
19 Og dette er Johannes' vidnesbyrd, da jødene sendte prester og levitter fra Jerusalem for å spørre ham: Hvem er du?
20 Da bekjente han og nektet ikke; han bekjente: Jeg er ikke Messias.
21 Og de spurte ham: Hvad da? Er du Elias? Han sa: Det er jeg ikke. Er du profeten? Og han svarte: Nei.
22 De sa da til ham: Hvem er du? så vi kan gi dem svar som har sendt oss; hvad sier du om dig selv?
23 Han sa: Jeg er en røst av en som roper i ørkenen: Gjør Herrens vei jevn, som profeten Esaias har sagt.
24 Og de som var utsendt, var fariseere,
25 og de spurte ham: Hvorfor døper du da, når du ikke er Messias, og heller ikke Elias, og heller ikke profeten?
26 Johannes svarte dem: Jeg døper med vann; midt iblandt eder står den I ikke kjenner,
27 han som kommer efter mig, han hvis skorem jeg ikke er verdig til å løse.
28 Dette skjedde i Betania på hin side Jordan, hvor Johannes døpte.
29 Dagen efter ser han Jesus komme til sig og sier: Se der Guds lam, som bærer verdens synd!
30 Det er ham om hvem jeg sa: Efter mig kommer en mann som er kommet foran mig, fordi han var før mig.
31 Og jeg kjente ham ikke; men forat han skulde åpenbares for Israel, derfor er jeg kommet og døper med vann.
32 Og Johannes vidnet og sa: Jeg har sett Ånden komme ned som en due fra himmelen, og han blev over ham.
33 Og jeg kjente ham ikke; men han som sendte mig for å døpe med vann, han sa til mig: Den du ser Ånden komme ned og bli over, han er den som døper med den Hellige Ånd;
34 og jeg har sett det, og jeg har vidnet at han er Guds Sønn.
35 Dagen efter stod atter Johannes og to av hans disipler der,
36 og han så Jesus som kom gående, og sa: Se der Guds lam!
37 Og de to disipler hørte hans ord, og de fulgte efter Jesus.
38 Da vendte Jesus sig om, og da han så de fulgte efter ham, sa han til dem: Hvad søker I? De sa til ham: Rabbi! det er utlagt: mester! hvor har du ditt herberge?
39 Han sa til dem: Kom og se! Da kom de og så hvor han hadde sitt herberge, og de blev hos ham den dag; det var omkring den tiende time.
40 En av de to som hørte hint ord av Johannes og fulgte efter ham, var Andreas, Simon Peters bror;
41 han finner først sin bror Simon, og sier til ham: Vi har funnet Messias, det er utlagt: Kristus.
42 Og han førte ham til Jesus. Jesus så på ham og sa: Du er Simon, Johannes' sønn; du skal hete Kefas, det er utlagt: Peter.
43 Dagen efter vilde han dra derfra til Galilea, og han traff Filip. Og Jesus sa til ham: Følg mig!
44 Men Filip var fra Betsaida, Andreas' og Peters by.
45 Filip traff Natanael, og sa til ham: Ham som Moses har skrevet om i loven, og likeså profetene, ham har vi funnet: Jesus, Josefs sønn, fra Nasaret!
46 Og Natanael sa til ham: Kan det komme noget godt fra Nasaret? Filip sa til ham: Kom og se!
47 Jesus så Natanael komme bortimot sig, og sa om ham: Se, det er en ekte israelitt, som det ikke er svik i.
48 Natanael sa til ham: Hvor kjenner du mig fra? Jesus svarte og sa til ham: Før Filip kalte på dig, mens du var under fikentreet, så jeg dig.
49 Natanael svarte ham: Rabbi! du er Guds Sønn, du er Israels konge!
50 Jesus svarte og sa til ham: Fordi jeg sa dig at jeg så dig under fikentreet, derfor tror du? Du skal få se det som er større enn dette.
51 Og han sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg eder: I skal se himmelen åpnet og Guds engler stige op og stige ned over Menneskesønnen.
1 Au commencement était la Parole, la Parole était la présence unique de Dieu, car la Parole était Dieu.
2 Elle était au commencement la présence unique de Dieu.
3 Toutes choses ont été faites par elle, et rien de ce qui a été fait, n'a été fait sans elle.
4 En elle était la vie, et la vie était la lumière des hommes.
5 Et la lumière a lui dans les ténèbres, et les ténèbres ne l'ont point perçue.
6 Il y eut un homme, appelé Jean, qui fut envoyé de Dieu.
7 Il vint pour être témoin, pour rendre témoignage à la lumière, afin que tous croient par lui.
8 Il n'était pas la lumière, mais il était envoyé pour rendre témoignage à la lumière.
9 Le resplendissement véritable qui éclaire tout homme était venue dans le monde.
10 Il était dans le monde, et le monde a été fait par Lui; mais Lui le monde ne l'a pas connu.
11 Il est venu chez les siens; et les siens n’ont pas été reçu de Lui.
12 Mais à tous ceux qui ont été reçu, il leur a donné le droit d'être faits enfants de Dieu, savoir, à ceux qui croient en son nom,
13 Qui ne sont point nés du sang, ni de la volonté de la chair, ni de la volonté de l'homme, mais de la volonté souveraine de Dieu.
14 Et la Parole a été faite chair, et a habité parmi nous, pleine de grâce et de vérité, et nous avons contemplé sa gloire, une gloire comme celle du seul Fils engendré du Père.
15 Jean lui rendit témoignage, lorsqu'il s'écria en disant: C'est ici celui dont je disais: Celui qui vient après moi est au-dessus de moi, parce qu'il était avant moi.
16 Et nous avons tous reçu de sa plénitude, et grâce sur grâce.
17 Car la loi a été donnée par Moïse, mais la grâce et la vérité sont venues par Jésus-Christ.
18 Personne n'a jamais vu Dieu; le seul Fils engendré, qui est l'enveloppe visible du Père invisible, est celui qui l'a manifesté dans la chair.
19 C'est ici le témoignage de Jean, lorsque les Juifs envoyèrent de Jérusalem des sacrificateurs et des lévites pour lui demander: Qui es-tu?
20 Il le confessa, et ne le désavoua point; il le confessa en disant: Je ne suis point le Christ.
21 Qu'es-tu donc, lui demandèrent-ils? Es-tu Élie? Et il dit: Je ne le suis point. Es-tu le prophète? Et il répondit: Non.
22 Ils lui dirent donc: Qui es-tu? afin que nous rendions réponse à ceux qui nous ont envoyés. Que dis-tu de toi-même?
23 Il dit: Je suis la voix de celui qui crie dans le désert: Aplanissez le chemin de l'Éternel, comme a dit le prophète Ésaïe.
24 Or, ceux qui avaient été envoyés, étaient des pharisiens.
25 Ils lui demandèrent: Pourquoi donc consacres-tu, si tu n'es ni le Christ, ni Élie, ni le prophète?
26 Jean leur répondit et dit: Pour moi, je consacre d'eau selon la loi et les prophètes; mais il y a quelqu'un parmi vous, que vous ne connaissez point.
27 C'est celui qui vient après moi et qui est au-dessus de moi, et je ne suis pas digne de délier la courroie de ses sandales.
28 Ces choses se passèrent à Béthabara, au-delà du Jourdain, où Jean consacrait.
29 Le lendemain, Jean vit Jésus qui venait à lui, et il dit: Voici l'agneau de Dieu, qui ôte le péché des disposés.
30 C'est celui dont je disais: Il vient après moi un homme qui est au-dessus de moi, car il était avant moi.
31 Et pour moi, je ne le connaissais pas; mais je suis venu consacrer d'eau, afin qu'il soit manifesté à Israël.
32 Jean rendit encore ce témoignage, disant: J'ai vu l'Esprit s'abaisser du Très-haut comme une colombe, et il s'est arrêté sur lui.
33 Pour moi, je ne le connaissais pas; mais celui qui m'a envoyé consacrer d'eau, m'a dit: Celui sur qui tu verras l'Esprit s'abaisser et résider, c'est celui qui consacre dans le Saint-Esprit.
34 Et j'ai vu, et j'ai rendu témoignage que c'est lui qui est le Fils de Dieu.
35 Le lendemain, Jean était encore là avec deux de ses disciples,
36 Et voyant Jésus qui marchait, il dit: Voilà l'agneau de Dieu.
37 Et les deux disciples l'ayant entendu parler ainsi, suivirent Jésus.
38 Jésus s'étant retourné et voyant qu'ils le suivaient, leur dit: Que cherchez-vous? Ils lui répondirent: Rabbi -c'est-à-dire, Maître, où demeures-tu?
39 Il leur dit: Venez et voyez. Ils allèrent et virent où il logeait, et ils demeurèrent avec lui ce jour-là, car il était environ la dixième heure.
40 André, frère de Simon Pierre, était l'un des deux qui avaient entendu ce que Jean disait, et qui avaient suivi Jésus.
41 André trouva le premier Simon son frère, et il lui dit: Nous avons trouvé le Messie, c'est-à-dire, le Christ, (l'Oint, l’Élu).
42 Et il l'amena à Jésus. Jésus, l'ayant regardé, lui dit: Tu es Simon, fils de Jona; tu seras appelé Céphas, c'est-à-dire, Pierre.
43 Le lendemain, Jésus voulut s'en aller en Galilée, et il trouva Philippe, et il lui dit: Suis-moi.
44 Or, Philippe était de Bethsaïda, la ville d'André et de Pierre.
45 Philippe trouva Nathanaël et lui dit: Celui de qui Moïse a écrit dans la loi, et que les prophètes ont annoncé, nous l'avons trouvé; c'est Jésus, le fils de Joseph, de Nazareth.
46 Nathanaël lui dit: Peut-il venir quelque chose de bon de Nazareth?
47 Philippe lui dit: Viens et vois. Jésus vit venir à lui Nathanaël, et il dit de lui: Voici un véritable Israélite, en qui il n'y a point de fraude.
48 Nathanaël lui dit: D'où me connais-tu? Jésus lui répondit: Avant que Philippe t'appelât, quand tu étais sous le figuier, je te voyais.
49 Nathanaël lui répondit: Maître, tu es le Fils de Dieu, tu es LE ROI D’ISRAEL.
50 Jésus lui répondit: Parce que je t'ai dit que je t'avais vu sous le figuier, tu crois; tu verras de plus grandes choses que celles-ci.
51 Il lui dit aussi: En vérité, en vérité, je vous dis: Désormais vous verrez le ciel ouvert, et les messagers de Dieu s'élever en s'abaissant sur le Fils de l'homme.