1 For da loven bare har en skygge av de kommende goder, men ikke selve billedet av tingene, så kan den aldri ved de offer som de hvert år alltid på ny bærer frem, gjøre dem fullkomne som kommer frem med dem.
2 Ellers vilde de jo ha ophørt med å frembære dem, da de ofrende ikke lenger vilde ha synder på samvittigheten når de en gang var renset.
3 Men ved dem kommer hvert år en minnelse om synder;
4 for det er umulig at blod av okser og bukker kan bortta synder.
5 Derfor sier han idet han treder inn i verden: Offer og gave vilde du ikke ha, men et legeme laget du for mig;
6 brennoffer og syndoffer hadde du ikke lyst til.
7 Da sa jeg: Se, jeg kommer - i bokrullen er det skrevet om mig - for å gjøre, Gud, din vilje.
8 Idet han først sier: Offer og gaver og brennoffer og syndoffer vilde du ikke ha og hadde du ikke lyst til - og de bæres dog frem efter loven -
9 så har han derefter sagt: Se, jeg kommer for å gjøre din vilje. Han tar det første bort for å innsette det annet,
10 og ved denne vilje er vi helliget ved ofringen av Jesu Kristi legeme en gang for alle.
11 Og hver prest står daglig og gjør tjeneste og bærer mange ganger frem de samme offer, som dog aldri kan bortta synder;
12 men han har frembåret ett offer for synder og har derefter for alltid satt sig ved Guds høire hånd,
13 og nu venter han bare på at hans fiender skal legges til skammel for hans føtter;
14 for med ett offer har han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget.
15 Men det vidner og den Hellige Ånd for oss; for efterat han har sagt:
16 Dette er den pakt som jeg vil oprette med dem efter hine dager, så sier Herren: Jeg vil gi mine lover i deres hjerter, og jeg vil skrive dem i deres sinn,
17 og deres synder og deres overtredelser vil jeg ikke mere komme i hu.
18 Men hvor det er forlatelse for dem, der trenges ikke mere noget offer for synd.
19 Da vi altså, brødre, i Jesu blod har frimodighet til å gå inn i helligdommen,
20 som han har innvidd oss en ny og levende vei til gjennem forhenget, det er hans kjød,
21 og da vi har en stor prest over Guds hus,
22 så la oss trede frem med sanndru hjerte i troens fulle visshet, renset på hjertene fra en ond samvittighet og tvettet på legemet med rent vann;
23 la oss holde uryggelig fast ved bekjennelsen av vårt håp - for han er trofast som gav løftet -
24 og la oss gi akt på hverandre, så vi opgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger,
25 og ikke forlater vår egen forsamling, som nogen har for skikk, men formaner hverandre, og det så meget mere som I ser dagen nærme sig.
26 For synder vi med vilje efter å ha lært sannheten å kjenne, da er det ikke mere tilbake noget offer for synder,
27 men bare en forferdelig gru for dom og en nidkjærhetens brand som skal fortære de gjenstridige.
28 Har nogen brutt Mose lov, da dør han uten barmhjertighet på to eller tre vidners ord;
29 hvor meget verre straff tror I da den skal aktes verd som har trådt Guds Sønn under føtter og ringeaktet paktens blod, som han blev helliget ved, og har hånet nådens Ånd?
30 Vi kjenner jo ham som har sagt: Mig hører hevnen til, jeg vil gjengjelde, og atter: Herren skal dømme sitt folk.
31 Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender.
32 Men kom i hu de gamle dager, da I, efter å være blitt oplyst, utholdt en stor strid i lidelser,
33 idet I dels blev til et skuespill ved hån og trengsler, dels led med dem som hadde det således.
34 For også fangene hadde I medynk med, og fant eder med glede i at eders gods blev røvet, da I visste at I selv hadde en bedre og blivende eiendom.
35 Kast derfor ikke bort eders frimodighet, som har stor lønn!
36 For I trenger til tålmod, forat I, når I har gjort Guds vilje, kan opnå det som er lovt.
37 For ennu er det bare så kort en stund, så kommer han som komme skal, og han skal ikke dryge;
38 men den rettferdige, ved tro skal han leve, og dersom han unddrager sig, har min sjel ikke lyst til ham.
39 Men vi er ikke av dem som unddrager sig til fortapelse, vi er av dem som tror til sjelens frelse.
1 Or, la loi, ayant l'ombre des biens à venir, non l'image même des choses, ne peut jamais, par les mêmes sacrifices qu'on offre continuellement chaque année, rendre parfaits ceux qui s'approchent de ces sacrifices.
2 Autrement on aurait cessé de les offrir, puisque ceux qui faisaient ce service, une fois purifiés, n'auraient plus eu conscience de leurs péchés.
3 Mais dans ces sacrifices, on rappelle chaque année le souvenir des péchés;
4 Car il est impossible que le sang des taureaux et des boucs ôte les péchés.
5 C'est pourquoi, Christ entrant dans le monde, dit: Tu n'as point voulu de sacrifice ni d'offrande, mais tu m'as formé pour la délivrance.
6 Tu n'as point pris plaisir aux holocaustes, ni aux sacrifices pour le péché.
7 Alors j'ai dit: Voici, je viens, ô Dieu! pour faire ta volonté, comme cela est écrit de moi dans le rouleau du livre.
8 Ayant dit plus haut: Tu n'as point voulu de victime, ni d'offrande, ni d'holocaustes, ni de sacrifices pour le péché, choses qui sont offertes selon la loi: et tu n'y as point pris plaisir; il ajoute ensuite: Voici, je viens, ô Dieu, pour faire ta volonté.
9 Il abolit le premier sacrifice, afin d'établir le second.
10 C'est en vertu de cette volonté que nous sommes sanctifiés, par l'offrande faite une seule fois du corps de Jésus-Christ.
11 De plus, tout sacrificateur se présente chaque jour, faisant le service, et offrant plusieurs fois les mêmes sacrifices, qui ne peuvent jamais ôter les péchés;
12 Mais lui, ayant offert un seul sacrifice pour les péchés, s'est assis pour toujours à la droite de Dieu,
13 Attendant désormais que ses ennemis deviennent le support de ses pieds.
14 Car, par une seule offrande il a rendu parfaits pour toujours ceux qui sont sanctifiés.
15 Et le Saint-Esprit nous le témoigne aussi; car, après avoir dit d'abord:
16 Voici l'alliance que je traiterai avec eux après ces jours-là, dit le Seigneur: je mettrai mes lois dans leurs cœurs, et je les écrirai dans leurs entendements; il ajoute:
17 Et je ne me souviendrai plus de leurs péchés ni de leurs iniquités.
18 Or, où la rémission des péchés est faite, il n'y a plus d'offrande pour le péché.
19 Ayant donc, frères, la liberté d'entrer dans le sanctuaire, par le sang de Jésus,
20 Chemin nouveau et vivant, qu'il nous a frayé à travers le voile, c'est-à-dire à travers sa chair;
21 Et ayant un grand Sacrificateur établi sur la maison de Dieu;
22 Approchons-nous avec un cœur sincère, dans une pleine certitude de foi, ayant les cœurs purifiés (aspergés) d'une mauvaise conscience, et le corps lavé d’une eau pure.
23 Retenons sans fléchir la profession de notre foi; car celui qui a fait la promesse est fidèle.
24 Et prenons garde les uns aux autres, pour nous exciter à la charité et aux bonnes oeuvres.
25 Ne cessons point de nous associer d'un seul accord à cette espérance, comme quelques-uns ont coutume de faire, mais exhortons-nous les uns les autres, et cela d'autant plus que vous voyez approcher le Jour.
26 Car si nous péchons obstinément en nous remettant sur la loi, après avoir reçu la connaissance de la vérité, il ne reste plus de sacrifices pour les péchés,
27 Mais une terrible attente du jugement et un feu ardent, qui doit dévorer les adversaires.
28 Quelqu'un a-t-il violé la loi de Moïse, il meurt sans miséricorde, sur le témoignage de deux ou trois personnes;
29 De quel plus grand supplice pensez-vous que sera jugé digne celui d’Israël qui foulera aux pieds le Fils de Dieu, et qui tiendra pour insignifiant le sang de l'alliance, par lequel il avait été sanctifié, et qui insultera l'Esprit de la grâce?
30 Car nous connaissons celui qui a dit: A moi la vengeance; je rendrai la pareille, dit le Seigneur. Et ailleurs: Le Seigneur jugera son peuple.
31 C'est une chose terrible que de tomber entre les mains du Dieu vivant.
32 Or, souvenez-vous des premiers jours, où, après avoir été éclairés, vous avez soutenu un grand combat de souffrances;
33 Quand, d'un côté, vous avez été exposés publiquement à des critiques et des persécutions, et que, de l'autre, vous avez pris part aux maux de ceux qui étaient ainsi traités.
34 Car vous avez aussi compati à mes liens, et vous avez accueilli avec joie l'enlèvement de vos biens, sachant que vous avez pour vous dans les cieux des biens plus excellents, et qui sont permanents.
35 N'abandonnez donc pas votre confiance, qui aura une grande rémunération.
36 Car vous avez besoin de patience, afin qu'après avoir fait la volonté de Dieu, vous remportiez l'effet de la promesse.
37 Car encore un peu, bien peu de temps, et celui qui vient, arrivera, et il ne tardera point.
38 Or, le juste vivra par la foi; mais, si quelqu'un inverse la foi, mon âme ne prend point de plaisir en lui.
39 Pour nous, nous ne sommes pas de ceux qui l’inverse pour leur destruction, mais de ceux qui ont la foi pour préserver leur âme.