1 Derfor må vi så meget mere gi akt på det vi har hørt, forat vi ikke skal drive bort derfra.

2 For dersom det ord som var talt ved engler, stod fast, og hver overtredelse og ulydighet fikk sin fortjente lønn,

3 hvorledes skal da vi undfly om vi ikke akter så stor en frelse? - den som først blev forkynt ved Herren og derefter stadfestet for oss av dem som hadde hørt ham,

4 idet Gud vidnet med, både ved tegn og under og mangehånde kraftige gjerninger og utdeling av den Hellige Ånd efter sin vilje.

5 For det var ikke under engler han la den kommende verden, som vi taler om.

6 Men en har på et sted vidnet så: Hvad er et menneske, at du kommer ham i hu, eller et menneskes sønn, at du akter på ham?

7 Du gjorde ham lite ringere enn englene; med herlighet og ære kronte du ham, og satte ham over dine henders gjerninger;

8 alle ting la du under hans føtter. For idet han underla ham alle ting, undtok han intet som ikke er ham underlagt; men nu ser vi ennu ikke at alle ting er ham underlagt;

9 men den som var gjort lite ringere enn englene, Jesus, ham ser vi, fordi han led døden, kronet med herlighet og ære, forat han ved Guds nåde skulde smake døden for alle.

10 For det sømmet sig for ham for hvis skyld alle ting er til, og ved hvem alle ting er til, da han førte mange barn til herlighet, gjennem lidelser å fullende deres frelses høvding.

11 For både den som helliggjør, og de som helliggjøres, er alle av en; derfor skammer han sig ikke ved å kalle dem brødre,

12 når han sier: Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg lovsynge dig.

13 Og atter: Jeg vil sette min lit til ham. Og atter: Se, her er jeg og de barn som Gud har gitt mig.

14 Eftersom da barnene har del i blod og kjød, fikk også han i like måte del deri, forat han ved døden kunde gjøre til intet den som hadde dødens velde, det er djevelen,

15 og utfri alle dem som av frykt for døden var i trældom all sin livstid.

16 For engler tar han sig jo ikke av, men Abrahams ætt tar han sig av;

17 derfor måtte han i alle ting bli sine brødre lik, forat han kunde bli en miskunnelig og trofast yppersteprest for Gud til å gjøre soning for folkets synder.

18 For derved at han selv har lidt og har vært fristet, kan han komme dem til hjelp som blir fristet.

1 C'est pourquoi il nous faut nous attacher plus fortement aux choses que nous avons entendues, de peur que nous ne périssions.

2 Car si la Parole annoncée par les messagers a eu son effet, et si toute transgression, toute désobéissance a reçu une juste rétribution,

3 Comment échapperons-nous, si nous négligeons un si grand salut, qui, ayant été premièrement annoncé par l’Éternel, nous a été confirmé par ceux qui l'avaient entendu?

4 Dieu même appuyant leur témoignage par des prodiges et des miracles, par divers actes de sa puissance, et par les dons provisoires du Saint-Esprit, selon sa volonté.

5 Car il n'a point soumis aux messagers le monde à venir dont nous parlons.

6 Mais quelqu'un a rendu ce témoignage quelque part, en disant: Qu'est-ce que l'homme, que tu te souviennes de lui, ou le Fils de l'homme, que tu jettes les yeux sur lui?

7 Tu l'as fait moins distingué que les messagers; tu l'as couronné de gloire et d'honneur, et tu l'as établi sur les ouvrages de tes mains;

8 Tu as mis toutes choses sous ses pieds. Car Dieu lui ayant soumis toutes choses, n'a rien laissé qui ne lui soit soumis; or, nous ne voyons point encore maintenant que toutes choses lui soient soumises.

9 Mais nous voyons couronné de gloire et d'honneur ce JÉSUS, qui, par la mort qu'il a soufferte, a été fait moins distingué que les messagers, afin que par la grâce de Dieu il souffrît la mort pour chacun de nous.

10 En effet, il était convenable que celui pour qui et par qui sont toutes choses, voulant amener à la gloire plusieurs enfants, rendît parfait le Prince de leur salut, par les souffrances.

11 Car tous, et celui qui sanctifie, et ceux qui sont sanctifiés, relèvent d'un seul; c'est pourquoi il n'a point honte de les appeler frères,

12 En disant: J'annoncerai ton nom à mes frères; je te louerai comme le centre de l'Appel à Renaître.

13 Et encore: Je me confierai en lui. Et encore: Me voici, moi et les enfants que Dieu m'a donnés.

14 Puis donc que les enfants participent de la chair et du sang, il en a aussi de même participé, afin que par la mort il détruisît celui qui avait l'empire de la mort, c'est-à-dire, l’accusateur;

15 Et qu'il délivrât tous ceux qui, par la crainte de la mort, étaient toute leur vie soumis à la servitude du péché.

16 Car assurément il n'a pas appuyé les messagers, mais il a favorisé la postérité d'Abraham.

17 C'est pourquoi il a fallu qu'il devienne semblable en toutes choses à ses frères; afin qu'il fût un souverain Sacrificateur, miséricordieux, et fidèle dans les choses de Dieu, pour expier les péchés du peuple.

18 Car, ayant été éprouvé dans ce qu'il a souffert, il peut secourir ceux qui sont éprouvés.