1 Ord av Jeremias, Hilkias' sønn, en av prestene i Anatot i Benjamins land.

2 Herrens ord kom til ham i de dager da Josias, Amons sønn, var konge i Juda, i det trettende år av hans regjering,

3 og siden i de dager da Jojakim, Josias' sønn, var konge i Juda, inntil enden av Judas konge Sedekias', Josias' sønns ellevte år, da Jerusalems innbyggere blev bortført i den femte måned.

4 Herrens ord kom til mig, og det lød så:

5 Før jeg dannet dig i mors liv, kjente jeg dig, og før du kom ut av mors skjød, helliget jeg dig; jeg satte dig til en profet for folkene.

6 Men jeg sa: Akk, Herre, Herre! Se, jeg forstår ikke å tale; for jeg er ung.

7 Da sa Herren til mig: Si ikke: Jeg er ung! Men til alle dem jeg sender dig til, skal du gå, og alt det jeg byder dig, skal du tale.

8 Frykt ikke for dem, for jeg er med dig og vil redde dig, sier Herren.

9 Og Herren rakte ut sin hånd og rørte ved min munn, og Herren sa til mig: Se, jeg legger mine ord i din munn.

10 Se, jeg setter dig idag over folkene og over rikene til å rykke op og rive ned, til å ødelegge og bryte ned, til å bygge og til å plante.

11 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så: Hvad ser du, Jeremias? Jeg svarte: Jeg ser en stav av det våkne tre*. / {* d.e. av mandeltreet, som kalles så fordi det blomstrer tidligere enn andre trær.}

12 Da sa Herren til mig: Du har sett rett; for jeg vil våke over mitt ord, så jeg fullbyrder det.

13 Og Herrens ord kom til mig annen gang: Hvad ser du? Jeg svarte: Jeg ser en kokende gryte, og den er vendt hit fra nord.

14 Og Herren sa til mig: Fra nord skal ulykken slippes løs over alle landets innbyggere.

15 For se, jeg kaller på alle folkestammer i rikene mot nord, sier Herren, og de skal komme og sette hver sin stol ved inngangen til Jerusalems porter og mot alle dets murer rundt omkring og mot alle Judas byer.

16 Og jeg vil avsi mine dommer over dem for all deres ondskaps skyld, fordi de forlot mig og brente røkelse for andre guder og tilbad sine henders verk.

17 Men du skal omgjorde dine lender og stå op og tale til dem alt det jeg byder dig; vær ikke redd for dem, så jeg ikke skal gjøre dig redd for dem!

18 Og se, jeg gjør dig idag til en fast borg og til en jernstøtte og til en kobbermur mot det hele land, mot Judas konger, mot dets høvdinger, mot dets prester og mot folket i landet.

19 Og de skal stride mot dig, men ikke få overhånd over dig; for jeg er med dig, sier Herren, og vil redde dig.

1 Paroles de Jérémie, fils de Hilkija, d'entre les sacrificateurs qui étaient à Anathoth, dans le pays de Benjamin.

2 La Parole de l’Éternel lui fut adressée au temps de Josias, fils d'Amon, roi de Juda, la treizième année de son règne;

3 Et aussi au temps de Jéhojakim, fils de Josias, roi de Juda, jusqu'à la fin de la onzième année de Sédécias, fils de Josias, roi de Juda, jusqu'à ce que Jérusalem fut emmenée en captivité, au cinquième mois.

4 La Parole de l’Éternel me fut adressée, en ces mots:

5 Avant que je te forme dans le sein de ta mère, je t'ai connu; avant que tu sortes de son sein, je t'ai sanctifié; je t'ai établi prophète pour les nations.

6 Et je répondis: Ah! Seigneur Éternel, voici, je ne sais point parler; car je suis un enfant!

7 Et l'Éternel me dit: Ne dis pas: je suis un enfant; car tu iras vers tous ceux à qui je t'enverrai, et tu diras tout ce que je te commanderai.

8 Ne les crains point, car JE SUIS avec toi pour te délivrer, dit l'Éternel.

9 Puis l'Éternel étendit sa main et toucha ma bouche. Et l'Éternel me dit: Voici, j'ai mis mes paroles dans ta bouche.

10 Regarde, je t'ai établi aujourd'hui sur les nations et sur les royaumes, pour que tu arraches et que tu démolisses, pour que tu ruines et que tu détruises, pour que tu bâtisses et que tu plantes.

11 Et la Parole de l’Éternel me fut adressée, disant: Que vois-tu, Jérémie? Et je répondis: Je vois une branche d'amandier.

12 Et l'Éternel me dit: Tu as bien vu; car je veille sur ma Parole pour l'exécuter.

13 Et la Parole de l’Éternel me fut adressée une seconde fois, disant: Que vois-tu? Je répondis: Je vois une chaudière bouillante, du côté du Nord.

14 Et l'Éternel me dit: C'est du Nord que le mal se déchaînera sur tous les habitants du pays.

15 Car voici, je vais appeler toutes les tribus des royaumes du Nord, dit l'Éternel; ils viendront et mettront chacun leur trône à l'entrée des portes de Jérusalem, et contre toutes ses murailles à l'entour, et contre toutes les villes de Juda.

16 Et je prononcerai mes jugements contre eux, à cause de toute leur méchanceté, parce qu'ils m'ont abandonné et ont offert des parfums à d'autres dieux et se sont prosternés devant l'ouvrage de leurs mains.

17 Toi donc, ceins tes reins, lève-toi, et dis-leur tout ce que je te commanderai. Ne tremble pas devant eux, de peur que je ne te mette en pièces en leur présence.

18 Car voici, je t'établis aujourd'hui comme une ville forte, comme une colonne de fer, et comme une muraille d'airain contre tout le pays: contre les rois de Juda, contre ses chefs, contre ses sacrificateurs et contre le peuple du pays.

19 Ils combattront contre toi, mais ne pourront te vaincre; car JE SUIS avec toi, dit l'Éternel, pour te délivrer.