1 Dette er det ord som kom til Jeremias fra Herren da kong Sedekias sendte Pashur, Malkias sønn, og presten Sefanja, Ma'asejas sønn, til ham og lot si:

2 Spør Herren for oss! For Babels konge Nebukadnesar strider mot oss. Kanskje Herren vil gjøre med oss efter alle sine undergjerninger, så han drar bort fra oss.

3 Da sa Jeremias til dem: Så skal I si til Sedekias:

4 Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg vender om de krigsvåben som er i eders hånd, og som I strider med utenfor muren mot Babels konge og mot kaldeerne, som har kringsatt eder, og jeg vil samle dem midt i denne by.

5 Og jeg vil selv stride mot eder med utrakt hånd og med sterk arm og med vrede og harme og stor fortørnelse.

6 Og jeg vil slå denne bys innbyggere, både mennesker og dyr; i en stor pest skal de dø.

7 Og derefter, sier Herren, vil jeg gi Sedekias, Judas konge, og hans tjenere og folket, de som i denne by er blitt igjen efter pesten, sverdet og hungersnøden, i Babels konge Nebukadnesars hånd og i deres fienders hånd og i deres hånd som står dem efter livet; og han skal slå dem med sverdets egg, han skal ikke spare dem og ikke skåne og ikke forbarme sig.

8 Og til dette folk skal du si: Så sier Herren: Se, jeg legger frem for eder livets vei og dødens vei:

9 Den som blir i denne by, skal dø ved sverd og ved hunger og ved pest; men den som drar ut og går over til kaldeerne, som har kringsatt eder, skal bli i live, og han skal få sitt liv til krigsbytte.

10 For jeg har vendt mitt åsyn imot denne by til det onde og ikke til det gode, sier Herren; i Babels konges hånd skal den bli gitt, og han skal brenne den op med ild.

11 Og til Judas konges hus skal du si: Hør Herrens ord, du Davids hus!

12 Så sier Herren: Hold rett hver morgen, og fri den som er plyndret, ut av undertrykkerens hånd, forat ikke min harme skal fare ut som ild og brenne uten at nogen slukker, for eders onde gjerningers skyld!

13 Se, jeg kommer over dig, du som bor i dalen, på berget på sletten*, sier Herren - I som sier: Hvem kan komme ned og overfalle oss, og hvem kan komme inn i våre boliger? / {* d.e. Sion; JER 17, 3.}

14 Jeg vil hjemsøke eder efter frukten av eders gjerninger, sier Herren, og jeg vil tende ild på dets skog*, og den skal fortære alt rundt omkring det. / {* d.e. husene i Jerusalem.}

1 La Parole qui fut adressée à Jérémie de la part de l'Éternel, lorsque le roi Sédécias lui envoya Pashur, fils de Malkija, et Sophonie, fils de Maaséja, le sacrificateur, pour lui dire:

2 Consulte l'Éternel pour nous, car Nébucadnetsar, roi de Babylone, combat contre nous; peut-être l'Éternel fera-t-il en notre faveur quelqu'un de ses miracles, afin qu'il se retire de nous.

3 Et Jérémie leur dit: Vous répondrez ainsi à Sédécias:

4 Ainsi a dit l'Éternel, le Dieu d'Israël: Voici, je vais détourner les armes qui sont dans vos mains, avec lesquelles vous combattez en dehors des murailles le roi de Babylone et les Caldéens qui vous assiègent, et je les rassemblerai au milieu de cette ville.

5 Et moi-même je combattrai contre vous, d'une main étendue et d'un bras fort, avec colère, avec fureur, et avec une grande indignation.

6 Et je frapperai les habitants de cette ville, les hommes et les bêtes; ils mourront d'une grande mortalité.

7 Et après cela, dit l'Éternel, je livrerai Sédécias, roi de Juda, et ses serviteurs, et le peuple, ceux qui dans cette ville auront échappé à la peste, à l'épée et à la famine, je les livrerai entre les mains de Nébucadnetsar, roi de Babylone, et entre les mains de leurs ennemis, et entre les mains de ceux qui cherchent leur vie, et Nébucadnetsar les frappera du tranchant de l'épée; il ne les épargnera point, il n'en aura ni compassion ni pitié.

8 Tu diras à ce peuple: Ainsi a dit l'Éternel: Voici, je mets devant vous le chemin de la vie et le chemin de la mort.

9 Quiconque se tiendra dans cette ville mourra par l'épée, ou par la famine, ou par la peste; mais celui qui sortira et se rendra aux Caldéens qui vous assiègent, vivra, et il aura sa vie pour butin.

10 Car j'ai tourné ma face contre cette ville pour faire du mal et non du bien, dit l'Éternel. Elle sera livrée entre les mains du roi de Babylone, et il la brûlera par le feu.

11 Et tu diras à la maison du roi de Juda: Écoutez la Parole de l’Éternel!

12 Maison de David, ainsi a dit l'Éternel: Rendez la justice dès le matin; délivrez l'opprimé des mains de l'oppresseur; de peur que ma colère n'éclate comme un feu, et qu'elle ne brûle sans que personne l'éteigne, à cause de la malice de vos actions!

13 Voici, je viens à toi, ville située dans la vallée, sur le rocher de la plaine, dit l'Éternel; à vous qui dites: Qui descendra contre nous, qui entrera dans nos demeures?

14 Je vous punirai selon le fruit de vos actions, dit l'Éternel; et j'allumerai dans sa forêt un feu qui consumera tout ce qui est autour d'elle.