1 Hvorfra kommer all ufreden, og hvorfra kommer all striden iblandt eder? Er det ikke av eders lyster, som fører krig i eders lemmer?
2 I attrår, og har ikke; I slår ihjel og bærer avind, og kan ikke få; I ligger i strid og ufred. I har ikke, fordi I ikke beder;
3 I beder og får ikke, fordi I beder ille, for å øde det i eders lyster.
4 I utro! vet I ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den altså som vil være verdens venn, han blir Guds fiende.
5 Eller mener I at Skriften taler fåfengt? Med nidkjærhet attrår han den ånd han lot bo i oss, men dess større er den nåde han gir.
6 Derfor heter det: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.
7 Vær derfor Gud undergitt! Men stå djevelen imot, og han skal fly fra eder;
8 hold eder nær til Gud, og han skal holde sig nær til eder! Tvett hendene, I syndere, og rens hjertene, I tvesinnede!
9 Kjenn eders nød og sørg og gråt! Eders latter vende sig til sorg, og gleden til bedrøvelse!
10 Ydmyk eder for Herren, og han skal ophøie eder!
11 Baktal ikke hverandre, brødre! Den som baktaler en bror eller dømmer sin bror, han baktaler loven og dømmer loven; men dømmer du loven, da er du ikke lovens gjører, men dens dommer.
12 Én er lovgiveren og dommeren, han som er mektig til å frelse og til å ødelegge; men du, hvem er du som dømmer din neste?
13 Og nu, I som sier: Idag eller imorgen vil vi dra til den by og bli der et år og kjøpslå og ha vinning,
14 I som ikke vet hvad som skal hende imorgen! For hvad er eders liv? I er jo en røk som viser sig en liten stund og så blir borte!
15 Istedenfor at I skulde si: Om Herren vil, så blir vi i live, og vi skal gjøre dette eller hint.
16 Men nu roser I eder i eders overmot. All sådan ros er ond.
17 Den som altså vet å gjøre godt og ikke gjør det, han har synd av det.
1 D'où viennent parmi vous les conflits et les provocations? N'est-ce pas de vos passions, qui combattent dans vos membres?
2 Vous convoitez, et vous n'obtenez pas; vous êtes destructeurs et jaloux, et vous ne pouvez être satisfaits; vous ripostez, et vous provoquez, et vous n'obtenez pas, parce que vous ne demandez pas.
3 Vous demandez, et vous ne recevez point, parce que vous demandez mal, et dans la vue de satisfaire à vos passions.
4 Hommes et femmes adultères, ne savez-vous pas que l'amour du monde est hostile contre Dieu? Qui voudra donc être ami du monde, se rendra ennemi de Dieu.
5 Pensez-vous que l'Écriture parle en vain? L'Esprit qui habite en nous, a-t-il des désirs qui portent à l'envie?
6 Au contraire, il accorde une grâce plus grande. C'est pourquoi, l'Écriture dit: Dieu résiste aux orgueilleux, mais il fait grâce aux humbles.
7 Soumettez-vous donc à Dieu; résistez au provocateur, et il s'enfuira de vous.
8 Approchez-vous de Dieu, et il s'approchera de vous. Pécheurs, lavez vos mains; et vous qui avez un raisonnement de duplicité, purifiez vos cœurs;
9 Soyez affligé et dans le deuil, et pleurez; que votre rire se change en pleurs, et votre joie en tristesse.
10 Humiliez-vous devant le Seigneur, et il vous élèvera.
11 Frères, ne médisez point les uns des autres. Celui qui médit d'un frère, et qui condamne son frère, médit de la loi, et juge la loi. Or, si tu juges la loi, tu n'es point observateur, mais juge de la loi.
12 Il y a un seul Législateur, qui peut sauver et perdre. Toi, qui es-tu, qui juges les autres?
13 A vous qui dites: Nous irons aujourd'hui ou demain dans telle ville, et nous y passerons une année, nous trafiquerons et nous gagnerons.
14 Or, vous ne savez pas ce qu'il en sera de demain; car, qu'est-ce que votre vie? Ce n'est qu'une vapeur qui parait pour peu de temps, et qui s'évanouit ensuite.
15 Au lieu que vous devriez dire: Si le Seigneur le veut, et si nous vivons, nous ferons ceci ou cela.
16 Mais maintenant, vous vous glorifiez dans vos vanteries. Toute présomption de cette sorte est mauvaise.
17 Celui-là donc pèche, qui connaît le bien et qui ne le fait pas.