1 Og Abia la sig til hvile hos sine fedre og blev begravet i Davids stad, og hans sønn Asa blev konge i hans sted. I hans dager hadde landet ro i ti år.

2 Asa gjorde hvad godt og rett var i Herrens, hans Guds øine.

3 Han fikk bort de fremmede guders altere og offerhaugene og sønderbrøt støttene og hugg Astartebilledene i stykker.

4 Og han bød Juda å søke Herren, deres fedres Gud, og holde loven og budene.

5 I alle Judas byer fikk han bort offerhaugene og solstøttene, og riket hadde ro under ham.

6 Han bygget festninger i Juda; for landet hadde ro, og ingen førte krig mot ham i de år, fordi Herren gav ham ro.

7 Han sa til Juda: La oss bygge disse byer og reise murer og tårner, porter og bommer omkring dem! Ennu råder vi fritt over landet, fordi vi har søkt Herren vår Gud; vi har søkt ham, og han har gitt oss ro på alle kanter. Så tok de til å bygge, og det lyktes for dem.

8 Asas hær var tre hundre tusen mann av Juda, som var væbnet med spyd og store skjold, og to hundre og åtti tusen av Benjamin, som bar små skjold og skjøt med bue; de var alle djerve stridsmenn.

9 Men etioperen Serah drog ut imot dem med en hær på tusen ganger tusen mann og tre hundre stridsvogner, og han kom til Maresa.

10 Og Asa drog ut imot ham, og de stilte sig i fylking i Sefata-dalen ved Maresa.

11 Da ropte Asa til Herren sin Gud og sa: Herre, for dig gjør det ingen forskjell, enten du hjelper den mektige eller den maktesløse. Hjelp oss, Herre vår Gud! Til dig setter vi vår lit, og i ditt navn er vi gått mot denne store mengde. Herre, du er vår Gud; la ikke et menneske stå sig imot dig!

12 Da lot Herren etioperne bli slått av Asa og Juda, og etioperne flyktet.

13 Asa og hans folk forfulgte dem like til Gerar, og av etioperne falt det så mange at ingen av dem blev i live; de blev knust av Herren og hans hær. Og de førte et umåtelig stort hærfang bort med sig.

14 Og de inntok alle byene rundt omkring Gerar, for frykt for Herren var kommet over dem, og de plyndret alle byene, for det var meget å plyndre i dem.

15 Endog teltene for buskapen tok de, og de førte bort en mengde med småfe og kameler, og så vendte de tilbake til Jerusalem.

1 So Abijah slept with his fathers, and they buried him in the city of David; and Asa his son reigned in his stead. In his days the land was quiet ten years. 2 And Asa did that which was good and right in the eyes of Jehovah his God: 3 for he took away the foreign altars, and the high places, and brake down the pillars, and hewed down the Asherim, 4 and commanded Judah to seek Jehovah, the God of their fathers, and to do the law and the commandment. 5 Also he took away out of all the cities of Judah the high places and the sun-images: and the kingdom was quiet before him. 6 And he built fortified cities in Judah; for the land was quiet, and he had no war in those years, because Jehovah had given him rest. 7 For he said unto Judah, Let us build these cities, and make about them walls, and towers, gates, and bars; the land is yet before us, because we have sought Jehovah our God; we have sought him, and he hath given us rest on every side. So they built and prospered. 8 And Asa had an army that bare bucklers and spears, out of Judah three hundred thousand; and out of Benjamin, that bare shields and drew bows, two hundred and fourscore thousand: all these were mighty men of valor.

9 And there came out against them Zerah the Ethiopian with an army of a thousand thousand, and three hundred chariots; and he came unto Mareshah. 10 Then Asa went out to meet him, and they set the battle in array in the valley of Zephathah at Mareshah. 11 And Asa cried unto Jehovah his God, and said, Jehovah, there is none besides thee to help, between the mighty and him that hath no strength: help us, O Jehovah our God; for we rely on thee, and in thy name are we come against this multitude. O Jehovah, thou art our God; let not man prevail against thee. 12 So Jehovah smote the Ethiopians before Asa, and before Judah; and the Ethiopians fled. 13 And Asa and the people that were with him pursued them unto Gerar: and there fell of the Ethiopians so many that they could not recover themselves; for they were destroyed before Jehovah, and before his host; and they carried away very much booty. 14 And they smote all the cities round about Gerar; for the fear of Jehovah came upon them: and they despoiled all the cities; for there was much spoil in them. 15 They smote also the tents of cattle, and carried away sheep in abundance, and camels, and returned to Jerusalem.