1 For hver yppersteprest tas iblandt mennesker og innsettes for mennesker til tjeneste for Gud, for å frembære både gaver og slaktoffer for synder,

2 som en som kan bære over med de vankundige og villfarende, fordi han også selv er skrøpelighet underlagt,

3 og for dens skyld må frembære syndoffer, som for folket, så og for sig selv.

4 Og ingen tiltar sig selv den ære, men den som kalles av Gud, likesom Aron.

5 Således tilla da heller ikke Kristus sig den ære å bli yppersteprest, men han som sa til ham: Du er min Sønn, jeg har født dig idag;

6 likesom han og på et annet sted sier: Du er prest til evig tid efter Melkisedeks vis.

7 Og han har i sitt kjøds dager med sterkt skrik og tårer frembåret bønner og nødrop til ham som kunde frelse ham fra døden, og han blev bønnhørt for sin gudsfrykt,

8 og således lærte han, skjønt han var Sønn, lydighet av det han led,

9 og da han var fullendt, blev han ophav til evig frelse for alle dem som lyder ham,

10 og blev av Gud kalt yppersteprest efter Melkisedeks vis.

11 Om dette har vi meget å si, som også er vanskelig å utlegge, eftersom I er blitt trege til å høre.

12 For skjønt I efter tiden burde være lærere, trenger I atter til at en lærer eder hvad som er de første grunner i Guds ord, og I er blitt sådanne som trenger til melk, ikke fast føde.

13 For hver den som får melk, er ukyndig i rettferds ord, for han er jo et barn;

14 men fast føde er for voksne, for dem som ved bruken har sine sanser opøvd til å skille mellem godt og ondt.

1 For every high priest, being taken from among men, is appointed for men in things pertaining to God, that he may offer both gifts and sacrifices for sins: 2 who can bear gently with the ignorant and erring, for that he himself also is compassed with infirmity; 3 and by reason thereof is bound, as for the people, so also for himself, to offer for sins. 4 And no man taketh the honor unto himself, but when he is called of God, even as was Aaron. 5 So Christ also glorified not himself to be made a high priest, but he that spake unto him,

Thou art my Son,

This day have I begotten thee:

6 as he saith also in another place,

Thou art a priest for ever

After the order of Melchizedek.

7 Who in the days of his flesh, having offered up prayers and supplications with strong crying and tears unto him that was able to save him from death, and having been heard for his godly fear, 8 though he was a Son, yet learned obedience by the things which he suffered; 9 and having been made perfect, he became unto all them that obey him the author of eternal salvation; 10 named of God a high priest after the order of Melchizedek.

11 Of whom we have many things to say, and hard of interpretation, seeing ye are become dull of hearing. 12 For when by reason of the time ye ought to be teachers, ye have need again that some one teach you the rudiments of the first principles of the oracles of God; and are become such as have need of milk, and not of solid food. 13 For every one that partaketh of milk is without experience of the word of righteousness; for he is a babe. 14 But solid food is for fullgrown men, even those who by reason of use have their senses exercised to discern good and evil.