1 Eftersom mange har tatt sig fore å sette op en fortelling om de ting som er fullbyrdet iblandt oss,

2 således som de som fra først av var øienvidner og blev ordets tjenere, har overgitt oss det,

3 så har også jeg foresatt mig, efterat jeg nøie har gransket alt sammen fra først av, å nedskrive det i sammenheng for dig, gjæveste Teofilus,

4 forat du kan lære å kjenne hvor pålitelige de lærdommer er som du er oplært i.

5 I de dager da Herodes var konge i Jødeland, var det en prest ved navn Sakarias, av Abias skifte, og han hadde en hustru av Arons døtre, og hennes navn var Elisabet.

6 De var begge rettferdige for Gud, og vandret ulastelig i alle Herrens bud og forskrifter.

7 Og de hadde ikke barn; for Elisabet var ufruktbar, og de var begge kommet langt ut i årene.

8 Men det skjedde mens han gjorde prestetjeneste for Gud, da raden var kommet til hans skifte,

9 at det efter preste-tjenestens sedvane tilfalt ham å gå inn i Herrens tempel og ofre røkelse;

10 og hele folkemengden stod utenfor og bad i røkofferets stund.

11 Da åpenbarte en Herrens engel sig for ham og stod på høire side av røkoffer-alteret.

12 Og da Sakarias så ham, blev han forferdet, og frykt falt på ham.

13 Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarias! din bønn er hørt, og din hustru Elisabet skal føde dig en sønn, og du skal kalle ham Johannes;

14 og han skal bli dig til glede og fryd, og mange skal glede sig over hans fødsel.

15 For han skal være stor for Herren, og han skal ikke drikke vin og sterk drikk, og han skal fylles med den Hellige Ånd like fra mors liv;

16 og han skal omvende mange av Israels barn til Herren deres Gud,

17 og han skal gå i forveien for ham i Elias' ånd og kraft, for å vende fedres hjerter til barn og ulydige til rettferdiges sinnelag, for å berede Herren et velskikket folk.

18 Og Sakarias sa til engelen: Hvorav skal jeg vite dette? Jeg er jo en gammel mann, og min hustru er langt ute i årene.

19 Og engelen svarte ham: Jeg er Gabriel, som står for Guds åsyn, og jeg er utsendt for å tale til dig og forkynne dig dette glade budskap;

20 og se, du skal bli målløs, og ikke kunne tale før den dag da dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord, som skal fullbyrdes i sin tid.

21 Og folket stod og ventet på Sakarias, og de undredes over at han blev så lenge i templet.

22 Men da han kom ut, kunde han ikke tale til dem, og de skjønte at han hadde sett et syn i templet, og han nikket til dem, og var og blev stum.

23 Og det skjedde da hans tjenestedager var til ende, da drog han hjem til sitt hus.

24 Men efter disse dager blev hans hustru Elisabet fruktsommelig, og hun trakk sig tilbake i ensomhet i fem måneder, og sa:

25 Så har Herren gjort med mig i de dager da han så til mig for å bortta min vanære iblandt menneskene.

26 Men i den sjette måned blev engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som heter Nasaret,

27 til en jomfru som var trolovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus, og jomfruens navn var Maria.

28 Og engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du benådede! Herren er med dig; velsignet er du blandt kvinner!

29 Men hun blev forferdet over hans ord, og grundet på hvad dette skulde være for en hilsen.

30 Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! for du har funnet nåde hos Gud;

31 og se, du skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus.

32 Han skal være stor og kalles den Høiestes Sønn, og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone,

33 og han skal være konge over Jakobs hus evindelig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.

34 Men Maria sa til engelen: Hvorledes skal dette gå til, da jeg ikke vet av mann?

35 Og engelen svarte henne: Den Hellige Ånd skal komme over dig, og den Høiestes kraft skal overskygge dig; derfor skal også det hellige som fødes, kalles Guds Sønn.

36 Og se, Elisabet, din slektning, har også undfanget en sønn i sin alderdom, og hun, som kaltes ufruktbar, er nu i sin sjette måned.

37 For ingen ting er umulig for Gud.

38 Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenerinne; mig skje efter ditt ord! Og engelen skiltes fra henne.

39 Men Maria stod op i de dager og skyndte sig til fjellbygdene, til en by i Juda,

40 og hun kom inn i Sakarias' hus og hilste på Elisabet.

41 Og det skjedde da Elisabet hørte Marias hilsen, da sprang fosteret i hennes liv, og Elisabet blev fylt med den Hellige Ånd

42 og ropte med høi røst og sa: Velsignet er du blandt kvinner, og velsignet er ditt livs frukt!

43 Og hvorledes times mig dette, at min Herres mor kommer til mig?

44 For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang fosteret i mitt liv med fryd.

45 Og salig er hun som trodde; for fullbyrdes skal det som er sagt henne av Herren.

46 Da sa Maria: Min sjel ophøier Herren,

47 og min ånd fryder sig i Gud, min frelser,

48 han som har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nu av skal alle slekter prise mig salig,

49 fordi han har gjort store ting imot mig, han, den mektige, og hellig er hans navn,

50 og hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham.

51 Han gjorde veldig verk med sin arm, han adspredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanke;

52 han støtte stormenn fra deres høiseter og ophøiet de små;

53 hungrige mettet han med gode gaver, og rikmenn lot han gå bort med tomme hender.

54 Han tok sig av Israel, sin tjener, for å komme miskunn i hu

55 - således som han talte til våre fedre - mot Abraham og hans ætt til evig tid.

56 Og Maria blev hos henne omkring tre måneder, og vendte så hjem igjen til sitt hus.

57 Men for Elisabet kom tiden da hun skulde føde, og hun fødte en sønn,

58 og hennes granner og frender fikk høre at Herren hadde gjort sin miskunn stor mot henne, og de gledet sig med henne.

59 Og det skjedde på den åttende dag, da kom de for å omskjære barnet, og de vilde kalle ham Sakarias efter hans far.

60 Da tok hans mor til orde og sa: Nei, han skal hete Johannes.

61 Og de sa til henne: Men det er jo ingen i din ætt som har dette navn.

62 De gjorde da tegn til hans far for å få vite hvad han vilde han skulde hete.

63 Og han bad om en tavle og skrev disse ord: Johannes er hans navn. Og de undret sig alle.

64 Men straks blev hans munn oplatt og hans tunge løst, og han talte og lovet Gud.

65 Og det kom frykt på alle dem som bodde deromkring, og i alle Judeas fjellbygder talte de med hverandre om alle disse ting,

66 og alle som hørte det, la det på hjerte og sa: Hvad skal det da bli av dette barn? For Herrens hånd var med ham.

67 Og hans far Sakarias blev fylt med den Hellige Ånd og talte profetiske ord og sa:

68 Lovet være Herren, Israels Gud, han som så til sitt folk og forløste det!

69 Og han opreiste oss et frelsens horn i sin tjener Davids hus,

70 således som han talte gjennem sine hellige profeters munn fra fordums tid av,

71 en frelse fra våre fiender og fra alle deres hånd som hater oss,

72 for å gjøre miskunn mot våre fedre og komme sin hellige pakt i hu,

73 den ed han svor Abraham, vår far,

74 for å fri oss av våre fienders hånd og gi oss å tjene ham uten frykt

75 i hellighet og rettferdighet for hans åsyn alle våre dager.

76 Men også du, barn, skal kalles den Høiestes profet; for du skal gå frem for Herrens åsyn for å rydde hans veier,

77 for å lære hans folk frelse å kjenne ved deres synders forlatelse

78 for vår Guds miskunnelige hjertelags skyld, som lot solopgang fra det høie gjeste oss,

79 for å lyse for dem som sitter i mørke og dødsskygge, for å styre våre føtter inn på fredens vei.

80 Men barnet vokste og blev sterkt i ånden, og han var i ødemarkene til den dag da han blev ført frem for Israel.

1 Forasmuch as many have taken in hand to draw up a narrative concerning those matters which have been fulfilled among us, 2 even as they delivered them unto us, who from the beginning were eyewitnesses and ministers of the word, 3 it seemed good to me also, having traced the course of all things accurately from the first, to write unto thee in order, most excellent Theophilus; 4 that thou mightest know the certainty concerning the things wherein thou wast instructed.

5 There was in the days of Herod, king of Judæa, a certain priest named Zacharias, of the course of Abijah: and he had a wife of the daughters of Aaron, and her name was Elisabeth. 6 And they were both righteous before God, walking in all the commandments and ordinances of the Lord blameless. 7 And they had no child, because that Elisabeth was barren, and they both were now well stricken in years.

8 Now it came to pass, while he executed the priest’s office before God in the order of his course, 9 according to the custom of the priest’s office, his lot was to enter into the temple of the Lord and burn incense. 10 And the whole multitude of the people were praying without at the hour of incense. 11 And there appeared unto him an angel of the Lord standing on the right side of the altar of incense. 12 And Zacharias was troubled when he saw him, and fear fell upon him. 13 But the angel said unto him, Fear not, Zacharias: because thy supplication is heard, and thy wife Elisabeth shall bear thee a son, and thou shalt call his name John. 14 And thou shalt have joy and gladness; and many shall rejoice at his birth. 15 For he shall be great in the sight of the Lord, and he shall drink no wine nor strong drink; and he shall be filled with the Holy Spirit, even from his mother’s womb. 16 And many of the children of Israel shall he turn unto the Lord their God. 17 And he shall go before his face in the spirit and power of Elijah, to turn the hearts of the fathers to the children, and the disobedient to walk in the wisdom of the just; to make ready for the Lord a people prepared for him. 18 And Zacharias said unto the angel, Whereby shall I know this? for I am an old man, and my wife well stricken in years. 19 And the angel answering said unto him, I am Gabriel, that stand in the presence of God; and I was sent to speak unto thee, and to bring thee these good tidings. 20 And behold, thou shalt be silent and not able to speak, until the day that these things shall come to pass, because thou believedst not my words, which shall be fulfilled in their season. 21 And the people were waiting for Zacharias, and they marvelled while he tarried in the temple. 22 And when he came out, he could not speak unto them: and they perceived that he had seen a vision in the temple: and he continued making signs unto them, and remained dumb. 23 And it came to pass, when the days of his ministration were fulfilled, he departed unto his house.

24 And after these days Elisabeth his wife conceived; and she hid herself five months, saying, 25 Thus hath the Lord done unto me in the days wherein he looked upon me, to take away my reproach among men.

26 Now in the sixth month the angel Gabriel was sent from God unto a city of Galilee, named Nazareth, 27 to a virgin betrothed to a man whose name was Joseph, of the house of David; and the virgin’s name was Mary. 28 And he came in unto her, and said, Hail, thou that art highly favored, the Lord is with thee. 29 But she was greatly troubled at the saying, and cast in her mind what manner of salutation this might be. 30 And the angel said unto her, Fear not, Mary: for thou hast found favor with God. 31 And behold, thou shalt conceive in thy womb, and bring forth a son, and shalt call his name JESUS. 32 He shall be great, and shall be called the Son of the Most High: and the Lord God shall give unto him the throne of his father David: 33 and he shall reign over the house of Jacob for ever; and of his kingdom there shall be no end. 34 And Mary said unto the angel, How shall this be, seeing I know not a man? 35 And the angel answered and said unto her, The Holy Spirit shall come upon thee, and the power of the Most High shall overshadow thee: wherefore also the holy thing which is begotten shall be called the Son of God. 36 And behold, Elisabeth thy kinswoman, she also hath conceived a son in her old age; and this is the sixth month with her that was called barren. 37 For no word from God shall be void of power. 38 And Mary said, Behold, the handmaid of the Lord; be it unto me according to thy word. And the angel departed from her.

39 And Mary arose in these days and went into the hill country with haste, into a city of Judah; 40 and entered into the house of Zacharias and saluted Elisabeth. 41 And it came to pass, when Elisabeth heard the salutation of Mary, the babe leaped in her womb; and Elisabeth was filled with the Holy Spirit; 42 and she lifted up her voice with a loud cry, and said, Blessed art thou among women, and blessed is the fruit of thy womb. 43 And whence is this to me, that the mother of my Lord should come unto me? 44 For behold, when the voice of thy salutation came into mine ears, the babe leaped in my womb for joy. 45 And blessed is she that believed; for there shall be a fulfilment of the things which have been spoken to her from the Lord. 46 And Mary said,

My soul doth magnify the Lord,

47 And my spirit hath rejoiced in God my Saviour.

48 For he hath looked upon the low estate of his handmaid:

For behold, from henceforth all generations shall call me blessed.

49 For he that is mighty hath done to me great things;

And holy is his name.

50 And his mercy is unto generations and generations

On them that fear him.

51 He hath showed strength with his arm;

He hath scattered the proud in the imagination of their heart.

52 He hath put down princes from their thrones,

And hath exalted them of low degree.

53 The hungry he hath filled with good things;

And the rich he hath sent empty away.

54 He hath given help to Israel his servant,

That he might remember mercy

55 (As he spake unto our fathers)

Toward Abraham and his seed for ever.

56 And Mary abode with her about three months, and returned unto her house.

57 Now Elisabeth’s time was fulfilled that she should be delivered; and she brought forth a son. 58 And her neighbors and her kinsfolk heard that the Lord had magnified his mercy towards her; and they rejoiced with her. 59 And it came to pass on the eighth day, that they came to circumcise the child; and they would have called him Zacharias, after the name of his father. 60 And his mother answered and said, Not so; but he shall be called John. 61 And they said unto her, There is none of thy kindred that is called by this name. 62 And they made signs to his father, what he would have him called. 63 And he asked for a writing tablet, and wrote, saying, His name is John. And they marvelled all. 64 And his mouth was opened immediately, and his tongue loosed, and he spake, blessing God. 65 And fear came on all that dwelt round about them: and all these sayings were noised abroad throughout all the hill country of Judæa. 66 And all that heard them laid them up in their heart, saying, What then shall this child be? For the hand of the Lord was with him.

67 And his father Zacharias was filled with the Holy Spirit, and prophesied, saying,

68 Blessed be the Lord, the God of Israel;

For he hath visited and wrought redemption for his people,

69 And hath raised up a horn of salvation for us

In the house of his servant David

70 (As he spake by the mouth of his holy prophets that have been from of old),

71 Salvation from our enemies, and from the hand of all that hate us;

72 To show mercy towards our fathers,

And to remember his holy covenant;

73 The oath which he sware unto Abraham our father,

74 To grant unto us that we being delivered out of the hand of our enemies

Should serve him without fear,

75 In holiness and righteousness before him all our days.

76 Yea and thou, child, shalt be called the prophet of the Most High:

For thou shalt go before the face of the Lord to make ready his ways;

77 To give knowledge of salvation unto his people

In the remission of their sins,

78 Because of the tender mercy of our God,

Whereby the dayspring from on high shall visit us,

79 To shine upon them that sit in darkness and the shadow of death;

To guide our feet into the way of peace.

80 And the child grew, and waxed strong in spirit, and was in the deserts till the day of his showing unto Israel.