1 Og Herren talte til Moses og sa:

2 Byd Israels barn at de skal la dig få ren olje av støtte oliven til lysestaken, så lampene kan settes op til enhver tid.

3 Utenfor vidnesbyrdets forheng i sammenkomstens telt skal Aron alltid holde dem i stand fra aften til morgen for Herrens åsyn; det skal være en evig lov for eder, fra slekt til slekt.

4 På lysestaken av rent gull skal han alltid holde lampene i stand for Herrens åsyn.

5 Du skal ta fint mel og bake tolv kaker av det; hver kake skal være to tiendedeler av en efa.

6 Og du skal legge dem i to rader, seks i hver rad, på bordet av rent gull for Herrens åsyn.

7 Og du skal legge ren virak på hver rad, og den skal være et ihukommelses-offer for brødene, et ildoffer for Herren.

8 På hver sabbatsdag skal brødene gjennem alle tider legges frem for Herrens åsyn; det skal være en gave fra Israels barn - en evig pakt.

9 De skal høre Aron og hans sønner til, og de skal ete dem på et hellig sted; for de er høihellige og er hans del av Herrens ildoffer - en evig rettighet.

10 En mann som var sønn av en israelittisk kvinne, men hadde en egypter til far, gikk engang ut blandt Israels barn. Da kom den israelittiske kvinnes sønn og en israelittisk mann i trette med hverandre i leiren,

11 og den israelittiske kvinnes sønn spottet Herrens navn og bannet det, og de førte ham til Moses. Hans mor hette Selomit, Dibris datter, av Dans stamme.

12 De satte ham fast, forat de kunde få avgjørelse ved et ord fra Herren.

13 Og Herren talte til Moses og sa:

14 Før spotteren utenfor leiren, og alle de som hørte det, skal legge sine hender på hans hode, og hele menigheten skal stene ham.

15 Og du skal tale til Israels barn og si: Når nogen banner sin Gud, skal han lide for sin synd.

16 Og den som spotter Herrens navn, skal late livet, hele menigheten skal stene ham; enten det er en fremmed eller en innfødt, skal han stenes når han spotter Herrens navn.

17 Når en slår et menneske ihjel, skal han late livet.

18 Men den som slår et stykke fe ihjel, skal godtgjøre det, liv for liv.

19 Når nogen volder sin næste mén på hans legeme, skal der gjøres det samme med ham som han selv har gjort:

20 brudd for brudd, øie for øie, tann for tann; det samme mén som han volder en annen, skal han selv få.

21 Den som slår et stykke fe ihjel, skal godtgjøre det; men den som slår et menneske ihjel, skal late livet.

22 En og samme rett skal gjelde for eder, den skal gjelde for den fremmede som for den innfødte; for jeg er Herren eders Gud.

23 Og Moses sa dette til Israels barn, og de førte spotteren utenfor leiren og stenet ham - Israels barn gjorde som Herren hadde befalt Moses.

1 And Jehovah spake unto Moses, saying, 2 Command the children of Israel, that they bring unto thee pure olive oil beaten for the light, to cause a lamp to burn continually. 3 Without the veil of the testimony, in the tent of meeting, shall Aaron keep it in order from evening to morning before Jehovah continually: it shall be a statute for ever throughout your generations. 4 He shall keep in order the lamps upon the pure candlestick before Jehovah continually.

5 And thou shalt take fine flour, and bake twelve cakes thereof: two tenth parts of an ephah shall be in one cake. 6 And thou shalt set them in two rows, six on a row, upon the pure table before Jehovah. 7 And thou shalt put pure frankincense upon each row, that it may be to the bread for a memorial, even an offering made by fire unto Jehovah. 8 Every sabbath day he shall set it in order before Jehovah continually; it is on the behalf of the children of Israel, an everlasting covenant. 9 And it shall be for Aaron and his sons; and they shall eat it in a holy place: for it is most holy unto him of the offerings of Jehovah made by fire by a perpetual statute.

10 And the son of an Israelitish woman, whose father was an Egyptian, went out among the children of Israel; and the son of the Israelitish woman and a man of Israel strove together in the camp: 11 and the son of the Israelitish woman blasphemed the Name, and cursed; and they brought him unto Moses. And his mother’s name was Shelomith, the daughter of Dibri, of the tribe of Dan. 12 And they put him in ward, that it might be declared unto them at the mouth of Jehovah.

13 And Jehovah spake unto Moses, saying, 14 Bring forth him that hath cursed without the camp; and let all that heard him lay their hands upon his head, and let all the congregation stone him. 15 And thou shalt speak unto the children of Israel, saying, Whosoever curseth his God shall bear his sin. 16 And he that blasphemeth the name of Jehovah, he shall surely be put to death; all the congregation shall certainly stone him: as well the sojourner, as the home-born, when he blasphemeth the name of Jehovah, shall be put to death. 17 And he that smiteth any man mortally shall surely be put to death. 18 And he that smiteth a beast mortally shall make it good, life for life. 19 And if a man cause a blemish in his neighbor; as he hath done, so shall it be done to him: 20 breach for breach, eye for eye, tooth for tooth; as he hath caused a blemish in a man, so shall it be rendered unto him. 21 And he that killeth a beast shall make it good: and he that killeth a man shall be put to death. 22 Ye shall have one manner of law, as well for the sojourner, as for the home-born: for I am Jehovah your God. 23 And Moses spake to the children of Israel; and they brought forth him that had cursed out of the camp, and stoned him with stones. And the children of Israel did as Jehovah commanded Moses.