1 Paulus, Guds tjener og Jesu Kristi apostel til å føre Guds utvalgte til tro og til å kjenne den sannhet som hører til gudsfrykt,

2 i håp om evig liv, som Gud, han som ikke lyver, har lovt fra evige tider,

3 men nu i sin tid har han åpenbaret sitt ord i den forkynnelse som blev mig betrodd efter Guds, vår frelsers befaling

4 - til Titus, min ekte sønn i den felles tro; Nåde og fred fra Gud Fader og Kristus Jesus, vår frelser!

5 Derfor lot jeg dig bli efter på Kreta at du skulde sette det i rette skikk som ennu stod tilbake, og innsette eldste i hver by, således som jeg foreskrev dig,

6 om nogen er ulastelig, én kvinnes mann, og har troende barn som ikke har ondt ord på sig for ryggesløshet eller er gjenstridige.

7 For en tilsynsmann skal være ulastelig som en Guds husholder, ikke selvgod, ikke vredladen, ikke drikkfeldig, ikke voldsom, ikke lysten efter ussel vinning,

8 men gjestfri, glad i det gode, sindig, rettferdig, hellig, avholdende,

9 en som holder fast ved det troverdige ord efter læren, forat han kan være i stand til både å formane ved den sunde lære og å tale til rette dem som sier imot.

10 For der er mange gjenstridige, som farer med tomt snakk og dårer folks hu, helst de av omskjærelsen.

11 Disse skal en målbinde; for de nedriver hele hus ved å føre utilbørlig lære for ussel vinnings skyld.

12 En av dem, deres egen profet, har sagt: Kreterne er alltid løgnere, onde dyr, late buker.

13 Dette vidnesbyrd er sant. Derfor skal du tale dem strengt til rette, forat de må bli sunde i troen,

14 så de ikke gir sig av med jødiske eventyr og bud av mennesker som vender sig bort fra sannheten.

15 Alt er rent for de rene; men for de urene og vantro er intet rent; både deres sinn og deres samvittighet er urene.

16 De sier at de kjenner Gud; men de fornekter ham med sine gjerninger, for de er vederstyggelige og ulydige og uduelige til all god gjerning.

1 Paul, a servant of God, and an apostle of Jesus Christ, according to the faith of God’s elect, and the knowledge of the truth which is according to godliness, 2 in hope of eternal life, which God, who cannot lie, promised before times eternal; 3 but in his own seasons manifested his word in the message, wherewith I was intrusted according to the commandment of God our Saviour; 4 to Titus, my true child after a common faith: Grace and peace from God the Father and Christ Jesus our Saviour.

5 For this cause left I thee in Crete, that thou shouldest set in order the things that were wanting, and appoint elders in every city, as I gave thee charge; 6 if any man is blameless, the husband of one wife, having children that believe, who are not accused of riot or unruly. 7 For the bishop must be blameless, as God’s steward; not self-willed, not soon angry, no brawler, no striker, not greedy of filthy lucre; 8 but given to hospitality, a lover of good, sober-minded, just, holy, self-controlled; 9 holding to the faithful word which is according to the teaching, that he may be able both to exhort in the sound doctrine, and to convict the gainsayers.

10 For there are many unruly men, vain talkers and deceivers, specially they of the circumcision, 11 whose mouths must be stopped; men who overthrow whole houses, teaching things which they ought not, for filthy lucre’s sake. 12 One of themselves, a prophet of their own, said,

Cretans are always liars, evil beasts, idle gluttons.

13 This testimony is true. For which cause reprove them sharply, that they may be sound in the faith, 14 not giving heed to Jewish fables, and commandments of men who turn away from the truth. 15 To the pure all things are pure: but to them that are defiled and unbelieving nothing is pure; but both their mind and their conscience are defiled. 16 They profess that they know God; but by their works they deny him, being abominable, and disobedient, and unto every good work reprobate.