1 En bønn av profeten Habakuk; efter Sjigjonot*. / {* SLM 7, 1.}

2 Herre, jeg har hørt budskapet om dig, jeg er forferdet. Herre, din gjerning* - kall den til live før mange år er lidd, ja, kunngjør den før mange år er lidd! I din vrede komme du i hu å forbarme dig! / {* HAB 1, 5; 2, 2 fg.}

3 Gud kommer fra Teman, den Hellige fra Paran-fjellet. Sela. Hans prakt dekker himmelen, og jorden er full av hans herlighet.

4 En glans som solens lys bryter frem, stråler omgir ham, og i dem er hans makt skjult.

5 Pest går frem for hans åsyn, og sott følger hans fottrin.

6 Han stiger frem og ryster jorden; han ser op og får folkene til å skjelve; de evige fjell sprenges i stykker, de eldgamle hauger synker sammen; hans gang er som i eldgammel tid.

7 Jeg ser Kusans telter i sorg, teltteppene i Midians land bever.

8 Harmes du, Herre, på elvene, er din vrede optendt mot dem, eller din harme mot havet, siden du farer frem på dine hester, på dine seierrike vogner?

9 Bar og naken er din bue - dine eder til stammene, ditt ord*! - Sela. Til elver kløver du jorden. / {* blir nu synlig fullbyrdet.}

10 Fjellene ser dig og bever, vannstrømmer styrter frem; avgrunnen lar sin røst høre, den løfter sine hender mot det høie.

11 Sol og måne treder inn i sin bolig for lyset av dine piler, som farer frem, for glansen av ditt lynende spyd.

12 I harme skrider du frem over jorden, i vrede treder du folkene ned.

13 Du drar ut til frelse for ditt folk, til frelse for din salvede; du knuser taket på den ugudeliges* hus, du avdekker grunnvollen like til halsen. Sela. / {* kaldeerkongens.}

14 Du gjennemborer med hans* eget spyd hodene på hans skarer, som stormer frem for å sprede mig og gleder sig likesom de skulde til å opete en arming i lønndom. / {* den ugudeliges; HAB 3, 13.}

15 Du farer gjennem havet med dine hester, gjennem en haug av store vann.

16 Jeg hørte det*; da bevet mitt indre, ved lyden dirret mine leber; det kommer råttenhet i mine ben, og jeg bever hvor jeg står, fordi jeg rolig må bie på nødens dag, bie på at han drar op mot folket, han som skal trenge det. / {* HAB 3, 2.}

17 For fikentreet springer ikke ut, og vintrærne bærer ikke, oljetreets frukt slår feil, og markene gir ingen føde; han* har utryddet fårene av kveen, og det finnes ikke fe i fjøsene. / {* kaldeeren.}

18 Men jeg vil fryde mig i Herren, jeg vil juble i min frelses Gud.

19 Herren, Israels Gud, er min kraft, han gjør mine føtter som hindenes og lar mig skride frem over mine høider. Til sangmesteren, med min strengelek.

1 |iPeygamber Habakkukun Duası - Şigyonotfç |iMakamında|r

2 Ya RAB, ününü duydum ve yaptıklarının karşısında ürperdim. 2 Günümüzde de aynı şeyleri yap, ya RAB, 2 Şimdi herkes bilsin neler yapabildiğini. 2 Öfkeliyken merhametini anımsa! biçimi olduğu sanılıyor.

3 Tanrı Temandan, 2 Kutsal Tanrı Paran Dağından geldi. |iSela 2 Görkemi kapladı gökleri, 2 Ona sunulan övgüler dünyayı doldurdu. sanılıyor.

4 Güneş gibi parıldıyor, 2 Elleri ışık saçıyor. 2 Gücünün gizi ellerinde.

5 Yayılıyor salgın hastalıklar önüsıra, 2 Ardısıra da ölümcül hastalıklar.

6 Duruşuyla dünyayı sarstı, 2 Titretti ulusları bakışıyla, 2 Yaşlı dağlar darmadağın oldu, 2 Dünya kurulalı beri var olan tepeler Ona baş eğdi. 2 Tanrının yolları değişmezdir.

7 Kuşan çadırlarını çaresizlik içinde gördüm, 2 Midyan konutları korkudan titriyordu.

8 Ya RAB, nehirlere mi öfkelendin? 2 Gazabın ırmaklara mı? 2 Yoksa denize mi kızdın da, 2 Atlarına, yenilmez savaş arabalarına bindin?

9 Gerdin yayını, 2 Okların içtiğin antlardır. |iSela 2 Yeryüzünü akarsularla yardın.

10 Sarsıldı dağlar seni görünce, 2 Seller her yanı süpürüp geçti. 2 Engin denizler gürledi, dalgalar yükseldi.

11 Uçuşan oklarının pırıltısından, 2 Parlayan mızrağının ışıltısından, 2 Yerlerinde durakaldı güneş ve ay.

12 Gazap içinde ilerledin yeryüzünde, 2 Ulusları öfkeyle çiğneyip ezdin.

13 Kendi halkını, seçtiğin ulusu kurtarmaya geldin. 2 Kötü soyun başını ezdin, 2 Soydun onu tepeden tırnağa. |iSela

14 Başını kendi mızrağıyla deldin. 2 Askerleri fırtına gibi gelmişti bizi dağıtmaya, 2 Saklanan düşkünleri yok etmiş gibi seviniyorlardı.

15 Sense atlarınla çiğneyip geçtin büyük denizleri, 2 Sularını köpürterek...

16 Sesini duyunca yüreğim hopladı, 2 Seğirdi dudaklarım, 2 Kemiklerim eridi sanki, 2 Çözüldü dizlerimin bağı. 2 Ama bize saldıran halkın felakete uğrayacağı günü 2 Sabırla bekleyeceğim.

17 Tomurcuklanmasa incir ağaçları, 2 Asmalar üzüm vermese, 2 Boşa gitse de zeytine verilen emek, 2 Tarlalar ürün vermese de, 2 Boşalsa da davar ağılları, 2 Sığır kalmasa da ahırlarda,

18 Ben yine RAB sayesinde sevineceğim, 2 Kurtuluşumun Tanrısı sayesinde sevinçten coşacağım.

19 Egemen RAB gücümdür benim. 2 Ayaklarıma geyik ayağının çevikliğini verir. 2 Aşırtır beni yükseklerden. |iMüzik şefi için: Telli sazlar eşliğinde söylenecek.|r