1 Dette er det ord som kom til Jeremias fra Herren:

2 Stå op og gå ned til pottemakerens hus, og der vil jeg la dig høre mine ord.

3 Og jeg gikk ned til pottemakerens hus, og se, han gjorde sitt arbeid på skiven;

4 og når det kar han gjorde, blev mislykket, som det kan gå med leret i pottemakerens hånd, så gjorde han det om igjen til et annet kar, slik som han vilde ha det.

5 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

6 Skulde jeg ikke kunne gjøre med eder, Israels hus, som denne pottemaker? sier Herren; se, som leret er i pottemakerens hånd, således er I i min hånd, Israels hus!

7 En gang taler jeg om et folk og et rike, at jeg vil rykke op og rive ned og ødelegge;

8 men dersom det folk som jeg har talt om, vender om fra sin ondskap, da angrer jeg det onde som jeg hadde tenkt å gjøre mot det.

9 Og en annen gang taler jeg om et folk og om et rike, at jeg vil bygge og plante;

10 men gjør det da det som er ondt i mine øine, så det ikke hører på min røst, da angrer jeg det gode som jeg hadde tenkt å ville gjøre mot det.

11 Og si nu til Judas menn og til Jerusalems innbyggere: Så sier Herren: Se, jeg emner på en ulykke for eder og uttenker et ondt råd mot eder; vend om, hver fra sin onde vei, og bedre eders veier og eders gjerninger!

12 Men de sier: Du taler forgjeves! Våre egne tanker vil vi følge, og enhver av oss vil følge sitt onde, hårde hjerte.

13 Derfor sier Herren så: Spør blandt hedningefolkene: Hvem har hørt slikt? Grufulle ting har jomfruen Israel gjort.

14 Mon Libanons sne går bort på det høie fjell? Eller uttørkes de fremmede, kjølige, rinnende vann?

15 Men mitt folk har glemt mig, det brenner røkelse for de falske guder; og de førte dem til fall på deres veier, de gamle veier, så de gikk på stier, på uryddede veier,

16 og således gjorde de sitt land til en forferdelse, til en evig spott; hver den som går forbi, skal forferdes og ryste på hodet.

17 Som østenvinden vil jeg adsprede dem for fiendens åsyn; med nakken og ikke med ansiktet vil jeg se på dem på deres ulykkes dag.

18 Da sa de: Kom og la oss uttenke onde råd mot Jeremias! For presten har jo loven, den vise har råd, og profeten har ord fra Gud. Kom, la oss slå ham med tungen og ikke akte på noget av hans ord!

19 Akt på mig, Herre, og hør hvorledes de strider mot mig!

20 Skal en gjengjelde godt med ondt? For de har gravd en grav for mitt liv. Kom i hu at jeg stod for ditt åsyn og talte godt for dem for å vende din vrede bort fra dem!

21 Gi derfor deres barn til hungeren, og overgi dem selv i sverdets vold, og la deres hustruer bli barnløse og enker, og deres menn bli drept av pesten, deres ungdom bli slått ihjel av sverdet i krigen!

22 La skrik bli hørt fra deres hus, når du lar en fiendeskare komme brått over dem! For de har gravd en grav for å fange mig og lagt skjulte snarer for mine føtter.

23 Men du, Herre, kjenner alle deres onde råd mot mitt liv; forlat dem ikke deres misgjerning og utslett ikke deres synd for ditt åsyn, men styrt dem ned for ditt åsyn! Straff dem på din vredes tid!

1 RAB Yeremyaya şöyle seslendi:

2 ‹‹Kalk, çömlekçinin işliğine git; orada sana sesleneceğim.››

3 Bunun üzerine çömlekçinin işliğine gittim. Çark üzerinde çalışıyordu.

4 Yaptığı balçıktan kap elinde bozulunca çömlekçi balçığa istediği biçimi vererek başka bir kap yaptı.

5 RAB bana yine seslendi:

6 ‹‹Bu çömlekçinin yaptığını ben de size yapamaz mıyım, ey İsrail halkı? diyor RAB. Çömlekçinin elinde balçık neyse, siz de benim elimde öylesiniz, ey İsrail halkı!

7 Bir ulusun ya da krallığın kökünden söküleceğini, yıkılıp yok edileceğini duyururum da,

8 uyardığım ulus kötülüğünden dönerse, başına felaket getirme kararımdan vazgeçerim.

9 Öte yandan, bir ulusun ya da krallığın kurulup dikileceğini duyururum da,

10 o ulus sözümü dinlemeyip gözümde kötü olanı yaparsa, ona söz verdiğim iyiliği yapmaktan vazgeçerim.

11 ‹‹Bu nedenle Yahuda halkıyla Yeruşalimde yaşayanlara de ki, ‹RAB şöyle diyor: İşte size bir felaket tasarlıyor, size karşı bir düzen kuruyorum. Onun için her biriniz kötü yolundan dönsün, yaşantınızı da davranışlarınızı da düzeltin.›

12 Ama onlar, ‹Boş ver! Biz kendi tasarlarımızı sürdüreceğiz; her birimiz kötü yüreğinin inadı uyarınca davranacak› diyecekler.››

13 Bu yüzden RAB diyor ki, 2 ‹‹Uluslar arasında soruşturun: 2 Böylesini kim duydu? 2 Erden kız İsrail 2 Çok korkunç bir şey yaptı.

14 Kayalık bayırlardan 2 Lübnanın karı hiç eksik olur mu? 2 Uzaktan akan soğuk sular hiç kesilir mi?

15 Oysa halkım beni unuttu, 2 Değersiz ilahlara buhur yaktı. 2 Bu ilahlar gidecekleri yollarda, 2 Eski yollarda sendelemelerine neden oldu; 2 Onları sapa, bitmemiş yollarda yürüttü.

16 Ülkeleri viran edilecek, 2 Sürekli alay konusu olacak; 2 Oradan her geçen şaşkın şaşkın 2 Başını sallayacak.

17 Onları düşmanlarının önünde 2 Doğu rüzgarı gibi dağıtacağım; 2 Yıkım günü yüzümü değil, 2 Sırtımı çevireceğim onlara.››

18 Bunun üzerine, ‹‹Haydi, Yeremyaya karşı bir düzen kuralım!›› dediler, ‹‹Çünkü yasayı öğretecek kâhin, öğüt verecek bilge, Tanrı sözünü bildirecek peygamber hiç eksik olmayacak. Gelin, ona sözle saldıralım, söylediklerini de dinlemeyelim.››

19 Dinle beni, ya RAB, 2 Beni suçlayanların dediklerini işit!

20 İyiliğe karşı kötülük mü yapmalı? 2 Ama onlar bana çukur kazdılar. 2 Onlara duyduğun öfkeyi yatıştırmak, 2 Onların iyiliğini dilemek için 2 Senin önünde nasıl durduğumu anımsa.

21 Bu yüzden çocuklarını kıtlığa ver, 2 Kılıcın ağzına at. 2 Karıları çocuksuz, dul kalsın, 2 Erkeklerini ölüm alıp götürsün, 2 Gençleri savaşta kılıçtan geçirilsin.

22 Sen üzerlerine ansızın akıncılar gönderdiğinde, 2 Evlerinden çığlıklar duyulsun. 2 Çünkü beni yakalamak için çukur kazdılar, 2 Ayaklarıma gizli tuzak kurdular.

23 Beni öldürmek için kurdukları düzenlerin hepsini 2 Biliyorsun, ya RAB. 2 Bağışlama suçlarını, 2 Günahlarını önünden silme. 2 Yığılıp kalsınlar senin önünde. 2 Öfkeliyken uğraş onlarla.