1 Kom i hu, Herre, det som har hendt oss, sku og se hvor vi blir hånet!

2 Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.

3 Vi er blitt farløse, har ingen far; våre mødre er som enker.

4 Vi må kjøpe det vann vi drikker, vår ved må vi betale.

5 Våre forfølgere er på nakken av oss; vi er trette, vi får ingen hvile.

6 Til Egypten har vi overgitt oss, og til Assyria, for å bli mettet med brød.

7 Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger.

8 Træler hersker over oss; ingen river oss ut av deres hånd.

9 Med fare for vårt liv henter vi vårt brød, truet av ørkenens sverd.

10 Vår hud brenner som en ovn av hungerens luer.

11 Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer.

12 Fyrster har de hengt, de gamles åsyn har de ikke hedret.

13 Unge menn bar kvernen, og gutter segnet under vedbøren.

14 De gamle sitter ikke mere i porten, de unge menn ikke mere ved sin strengelek.

15 Med vårt hjertes glede er det forbi, vår dans er omskiftet til sorg.

16 Kronen er falt av vårt hode; ve oss, vi har syndet.

17 Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øine blitt dimme,

18 for Sions bergs skyld, som er øde; rever løper om på det.

19 Du, Herre, troner til evig tid, din trone blir fra slekt til slekt.

20 Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid?

21 Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid!

22 For skulde du rent ha forkastet oss? Skulde du være så storlig vred på oss?

1 Souviens-toi, Eternel, de ce qui nous est arrivé! Regarde, vois notre opprobre!

2 Notre héritage a passé à des étrangers, Nos maisons à des inconnus.

3 Nous sommes orphelins, sans père; Nos mères sont comme des veuves.

4 Nous buvons notre eau à prix d'argent, Nous payons notre bois.

5 Nous sommes poursuivis, le joug sur le cou; Nous sommes épuisés, nous n'avons point de repos.

6 Nous avons tendu la main vers l'Egypte, vers l'Assyrie, Pour nous rassasier de pain.

7 Nos pères ont péché, ils ne sont plus, Et c'est nous qui portons la peine de leurs iniquités.

8 Des esclaves dominent sur nous, Et personne ne nous délivre de leurs mains.

9 Nous cherchons notre pain au péril de notre vie, Devant l'épée du désert.

10 Notre peau est brûlante comme un four, Par l'ardeur de la faim.

11 Ils ont déshonoré les femmes dans Sion, Les vierges dans les villes de Juda.

12 Des chefs ont été pendus par leurs mains; La personne des vieillards n'a pas été respectée.

13 Les jeunes hommes ont porté la meule, Les enfants chancelaient sous des fardeaux de bois.

14 Les vieillards ne vont plus à la porte, Les jeunes hommes ont cessé leurs chants.

15 La joie a disparu de nos coeurs, Le deuil a remplacé nos danses.

16 La couronne de notre tête est tombée! Malheur à nous, parce que nous avons péché!

17 Si notre coeur est souffrant, Si nos yeux sont obscurcis,

18 C'est que la montagne de Sion est ravagée, C'est que les renards s'y promènent.

19 Toi, l'Eternel, tu règnes à jamais; Ton trône subsiste de génération en génération.

20 Pourquoi nous oublierais-tu pour toujours, Nous abandonnerais-tu pour de longues années?

21 Fais-nous revenir vers toi, ô Eternel, et nous reviendrons! Donne-nous encore des jours comme ceux d'autrefois!

22 Nous aurais-tu entièrement rejetés, Et t'irriterais-tu contre nous jusqu'à l'excès!