1 Da tok Job til orde og sa:
2 Hvor du har hjulpet den avmektige, støttet den kraftløse arm!
3 Hvor du har gitt den uvise råd, og hvilket overmål av visdom du har lagt for dagen!
4 Hvem har du fremført dine ord for, og hvis ånd har talt gjennem dig?
5 Dødsrikets skygger skjelver, vannenes dyp og de som bor i dem.
6 Dødsriket ligger åpent for ham og avgrunnen uten dekke.
7 Han breder Norden ut over det øde rum, han henger jorden på intet.
8 Han binder vannene sammen i sine skyer, og skyene brister ikke under dem.
9 Han lukker for sin trone, breder sine skyer over den.
10 En grense har han dradd i en ring over vannene, der hvor lyset grenser til mørket.
11 Himmelens støtter skjelver, og de forferdes for hans trusel.
12 Ved sin kraft oprører han havet, og ved sin forstand knuser han Rahab.
13 Ved hans ånde blir himmelen klar; hans hånd gjennemborer den lettfarende drage.
14 Se, dette er bare utkantene av hans verk; hvor svak er lyden av det ord vi hører! Men hans veldes torden - hvem forstår den?
1 Jobas atsakydamas tarė:
2 "Kaip tu padėjai bejėgiui ir parėmei nusilpusio ranką!
3 Koks geras ir išmintingas buvo tavo patarimas!
4 Kam tu kalbėjai šiuos žodžius? Kokia dvasia atėjo iš tavęs?
5 Prieš Jį dreba mirusieji, vandenys ir jų gyventojai.
6 Mirusiųjų pasaulis yra atviras Jam ir pražūtis neuždengta.
7 Jis ištiesia šiaurę ant tuštumos ir žemę pakabina ant nieko.
8 Jis surenka vandenis į tamsius debesis, tačiau debesys neplyšta.
9 Jis uždengia savo sosto veidą ir ištiesia savo debesį ant jo.
10 Vandens paviršiuje Jis nubrėžė ribą ir atskyrė šviesą nuo tamsos.
11 Dangaus kolonos svyruoja ir dreba, kai Jis grūmoja.
12 Savo galia Jis sujaudina jūrą, savo išmintimi nutildo jos išdidumą.
13 Savo dvasia Jis papuošė dangus, Jo ranka padarė gyvatę.
14 Čia tik Jo kelių pašaliai; mes girdime tik Jo šnibždesį. O Jo galybės griaustinį kas supras?"