1 Og Elihu tok atter til orde og sa:

2 Hør mine ord, I vise, og lån mig øre, I forstandige!

3 Øret prøver jo ord, likesom ganen smaker mat.

4 La oss velge det som er rett; la oss sammen søke å finne ut hvad der er godt!

5 Job har jo sagt: Jeg er rettferdig, og Gud har tatt min rett fra mig;

6 tross min rett skal jeg være en løgner; en drepende pil har rammet mig, enda der ingen brøde er hos mig.

7 Hvem er en mann som Job, han som drikker bespottelse som vann* / {* JBS 15, 16.}

8 og gir sig i lag med dem som gjør ondt, og søker omgang med ugudelige menn?

9 For han har sagt: En mann har intet gagn av at han holder vennskap med Gud.

10 Derfor, I forstandige, hør på mig! Det være langt fra Gud å gjøre noget syndig og fra den Allmektige å være urettferdig!

11 Han lønner mennesket efter dets gjerninger og gjengjelder mannen efter hans ferd.

12 Ja sannelig, Gud gjør ikke noget syndig, og den Allmektige forvender ikke retten.

13 Hvem har overgitt jorden til hans varetekt, og hvem har overlatt hele jorderike til ham?

14 Dersom han bare vilde tenke på sig selv og dra sin Ånd og sin ånde til sig igjen,

15 da skulde alt kjød opgi ånden på én gang, og mennesket bli til støv igjen.

16 Men gi nu akt og hør på dette, lytt nøye til mine ord!

17 Kan vel en som hater retten, være hersker? Eller tør du fordømme den Rettferdige, den Mektige?

18 Sier vel nogen til en konge: Din niding, eller til en fyrste: Du ugudelige?

19 Gud tar jo ikke parti for fyrster og akter ikke en rik høiere enn en fattig? De er jo alle hans henders verk.

20 I et øieblikk dør de, midt om natten; folket raver og forgår, og den mektige rykkes bort, ikke ved menneskehånd.

21 For hans øine vokter på hver manns veier, og han ser alle hans skritt;

22 det finnes intet mørke og ingen dødsskygge hvor de som gjør ondt kan skjule sig;

23 Gud har ikke nødig å gi lenge akt på en mann før han må møte for Guds dom.

24 Han knuser de mektige uten å granske deres sak og setter så andre i deres sted.

25 Ja, han kjenner deres gjerninger, og han slår dem ned om natten så de går til grunne.

26 Han tukter dem som ugjerningsmenn, på et sted hvor alle kan se det;

27 for derfor vek de bort fra ham og aktet ikke på nogen av hans veier,

28 forat de skulde la de fattiges skrik komme for ham, forat han skulde høre de undertryktes rop.

29 Lar han være å skride inn, hvem tør da fordømme ham? Skjuler han sitt åsyn, hvem får da se ham? Både med et folk og med et enkelt menneske gjør han jo således,

30 forat et gudløst menneske ikke skal herske, forat det ikke skal være snarer for folket.

31 For har vel et slikt menneske nogensinne sagt til Gud: Jeg har vært overmodig, jeg vil herefter ikke gjøre det som ondt er;

32 det jeg ikke ser, det må du lære mig; har jeg gjort urett, så vil jeg ikke gjøre det mere?

33 Skulde han vel gjengjelde efter ditt tykke? Du har jo klandret ham*. Så må du velge og ikke jeg, og hvad du vet, får du si. / {* nemlig for hans gjengjeldelse.}

34 Forstandige menn vil si til mig, ja hver vismann som hører på mig:

35 Job taler uten skjønnsomhet, og hans ord er ikke forstandige.

36 Gid Job måtte bli prøvd uavlatelig, fordi han har svart på onde menneskers vis!

37 For til sin synd legger han brøde; her iblandt oss klapper han i hendene* og bruker mange ord om Gud. / {* d.e. han håner; JBS 27, 23.}

1 Elihuvas tęsė:

2 "Išminčiai, paklausykite mano žodžių ir supraskite juos, turintieji išmanymą.

3 Ausis skiria žodžius, kaip burna jaučia maisto skonį.

4 Kartu patyrinėkime, kas tiesa, ir nustatykime, kas gera.

5 Juk Jobas sakė: ‘Aš esu teisus, bet Dievas nedaro man teisybės.

6 Nors esu teisus, mane laiko melagiu; mano žaizda nepagydoma, nors esu nekaltas’.

7 Ar yra kitas toks žmogus kaip Jobas, kuris geria paniekinimus kaip vandenį,

8 kuris draugauja su piktadariais ir bendrauja su nedorėliais?

9 Jis sakė: ‘Žmogui jokios naudos, jei jis stengiasi patikti Dievui’.

10 Vyrai, kurie išmanote, paklausykite manęs. Negali būti, kad Dievas darytų neteisybę ir Visagalis nusikalstų.

11 Jis atlygina žmogui pagal jo darbus ir užmoka pagal jo kelius.

12 Tikrai Dievas nedaro neteisybės ir Visagalis neiškraipo teisės.

13 Kas Jam patikėjo žemę ir kas pavedė Jam visatą?

14 Jei Jis savo dvasią ir kvapą atimtų iš žmogaus,

15 tai žmogaus kūnas pražūtų ir virstų dulkėmis.

16 Jei ką nors supranti, tai paklausyk, ką sakau.

17 Ar gali būti valdovu tas, kuris nepakenčia teisingumo? Ar galėtum pasmerkti Tą, kuris yra visų teisiausias?

18 Kas sako karaliui, kad jis nedorėlis, arba kunigaikščiui, kad jis bedievis?

19 O Jis neatsižvelgia į kunigaikštį ir neteikia turtuoliams pirmenybės prieš vargšus, nes jie visi yra Jo kūriniai?

20 Staiga jie mirs, tautos bus išgąsdintos naktį ir pranyks. Galiūnus Jis pašalins, žmogui nepridėjus rankos.

21 Jis stebi žmogaus kelius ir mato visus jo žingsnius.

22 Jam nėra sutemų nei tamsos, kurioje piktadariai galėtų pasislėpti.

23 Todėl Jis nereikalauja iš žmogaus, kad tas eitų į teismą su Dievu.

24 Jis sutrupins galinguosius ir paskirs kitus į jų vietą.

25 Jis žino jų darbus, todėl parbloškia juos naktį ir sunaikina.

26 Jis baudžia juos kaip piktadarius visų akivaizdoje,

27 nes jie pasitraukė nuo Jo ir nepaisė Jo kelių.

28 Vargšų šauksmas pasiekė Jį ir Jis išklausė nuskriaustuosius.

29 Kai Jis duoda ramybę, kas gali varginti? Kas Jį suras, jei Jis pasislėps nuo tautos ar nuo atskiro žmogaus?

30 Jis apsaugo žmones, kad jiems nekaraliautų veidmainis.

31 Derėtų sakyti Dievui: ‘Aš nusipelniau Tavo bausmės, ateityje nebenusikalsiu.

32 Pamokyk mane, ko nežinau; jei nusikaltau, daugiau to nedarysiu’.

33 Ar Jis turėtų atlyginti pagal tavo supratimą dėl to, kad tu prieštarauji? Tu pasirenki, o ne aš. Todėl kalbėk, ką žinai.

34 Supratingi žmonės sako man, išminčiai, kurie klauso manęs:

35 ‘Jobas kalba nesuprasdamas ir jo žodžiai neapgalvoti’.

36 Jobo žodžius reikia iki galo ištirti, nes jis kalba kaip piktadarys.

37 Jis prideda maištą prie savo nuodėmės, ploja rankomis tarp mūsų ir kalba žodžių gausybę prieš Dievą".