1 Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som ikke går inn i fårestien gjennem døren, men stiger over annensteds, han er en tyv og en røver;

2 men den som går inn gjennem døren, han er fårenes hyrde.

3 For ham lukker dørvokteren op, og fårene hører hans røst, og han kaller sine får ved navn og fører dem ut.

4 Når han har fått alle sine får ut, går han foran dem, og fårene følger ham, fordi de kjenner hans røst;

5 men en fremmed følger de ikke, de flyr fra ham, fordi de ikke kjenner de fremmedes røst.

6 Denne lignelse sa Jesus til dem; men de skjønte ikke hvad det var han talte til dem.

7 Jesus sa da atter til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Jeg er døren til fårene.

8 Alle de som er kommet før mig, er tyver og røvere; men fårene har ikke hørt dem.

9 Jeg er døren; den som går inn gjennem mig, han blir frelst, og han skal gå inn og gå ut og finne føde.

10 Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge; jeg er kommet forat de skal ha liv og ha overflod.

11 Jeg er den gode hyrde; den gode hyrde setter sitt liv til for fårene.

12 Men den som er leiesvenn og ikke hyrde, den som ikke eier fårene, han ser ulven komme, og forlater fårene og flyr, og ulven røver dem og jager dem fra hverandre;

13 for han er en leiesvenn, og fårene ligger ham ikke på hjerte.

14 Jeg er den gode hyrde, og jeg kjenner mine og kjennes av mine,

15 likesom Faderen kjenner mig, og jeg kjenner Faderen; og jeg setter mitt liv til for fårene.

16 Jeg har også andre får, som ikke hører til denne sti; også dem skal jeg føre frem, og de skal høre min røst, og det skal bli én hjord, én hyrde.

17 Derfor elsker Faderen mig, fordi jeg setter mitt liv til for å ta det igjen.

18 Ingen tar det fra mig, men jeg setter det til av mig selv. Jeg har makt til å sette det til, og jeg har makt til å ta det igjen; dette bud fikk jeg av min Fader.

19 Det blev atter splid iblandt jødene på grunn av disse ord,

20 og mange av dem sa: Han er besatt og gal; hvorfor hører I på ham?

21 Andre sa: Dette er ikke besatt manns tale; kan vel en ond ånd åpne blindes øine?

22 Men det var tempelvielsens fest i Jerusalem. Det var vinter,

23 og Jesus gikk omkring i templet i Salomos buegang.

24 Jødene flokket sig da om ham og sa til ham: Hvor lenge vil du holde oss i uvisshet? Er du Messias, da si oss det rent ut!

25 Jesus svarte dem: Jeg har sagt eder det, og I tror det ikke; de gjerninger jeg gjør i min Faders navn, de vidner om mig;

26 men I tror ikke, fordi I ikke er av mine får.

27 Mine får hører min røst, og jeg kjenner dem, og de følger mig,

28 og jeg gir dem evig liv, og de skal aldri i evighet fortapes, og ingen skal rive dem ut av min hånd.

29 Min Fader, som har gitt mig dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Faders hånd;

30 jeg og Faderen, vi er ett.

31 Jødene tok da atter op stener for å stene ham.

32 Jesus svarte dem: Mange gode gjerninger har jeg vist eder fra min Fader; hvilken av dem er det I stener mig for?

33 Jødene svarte ham: For nogen god gjerning stener vi dig ikke, men for gudsbespottelse, og fordi du som er et menneske, gjør dig selv til Gud.

34 Jesus svarte dem: Står det ikke skrevet i eders lov: Jeg har sagt: I er guder?

35 Når da loven kaller dem guder som Guds ord utgikk til - og Skriften kan ikke gjøres ugyldig -

36 sier da I til ham som Faderen har helliget og sendt til verden: Du spotter Gud, fordi jeg sa: Jeg er Guds Sønn?

37 Gjør jeg ikke min Faders gjerninger, da tro mig ikke;

38 men gjør jeg dem, da tro gjerningene, om I ikke tror mig, forat I kan skjønne og forstå at Faderen er i mig og jeg i ham!

39 De søkte da atter å gripe ham, men han slapp ut av deres hånd.

40 Og han drog atter bort til hin side av Jordan, til det sted hvor Johannes først døpte og han blev der.

41 Og mange kom til ham, og de sa: Johannes gjorde vel ikke noget tegn, men alt det som Johannes sa om denne, var sant.

42 Og mange trodde på ham der.

1 En vérité, en vérité je vous dis, que celui qui n'entre point par la porte dans la bergerie des brebis, mais y monte par ailleurs, est un larron et un voleur.

2 Mais celui qui entre par la porte, est le berger des brebis.

3 Le portier ouvre à celui-là, et les brebis entendent sa voix, et il appelle ses propres brebis par leur nom, et les mène dehors.

4 Et quand il a mis ses brebis dehors, il va devant elles, et les brebis le suivent, parce qu'elles connaissent sa voix.

5 Mais elles ne suivront point un étranger, au contraire, elles le fuiront; parce qu'elles ne connaissent point la voix des étrangers.

6 Jésus leur dit cette parabole, mais ils ne comprirent point ce qu'il leur disait.

7 Jésus donc leur dit encore : en vérité, en vérité je vous dis, que je suis la Porte [par où entrent] les brebis.

8 Tout autant qu'il en est venu avant moi, sont des larrons et des voleurs; mais les brebis ne les ont point écoutés.

9 Je suis la Porte : si quelqu'un entre par moi, il sera sauvé, et il entrera et sortira, et il trouvera de la pâture.

10 Le larron ne vient que pour dérober, et pour tuer et détruire; je suis venu afin qu'elles aient la vie, et qu'elles l'aient même en abondance.

11 Je suis le bon berger : le bon berger met sa vie pour ses brebis.

12 Mais le mercenaire, et celui qui n'est point berger, à qui n'appartiennent point les brebis, voyant venir le loup, abandonne les brebis, et s'enfuit; et le loup ravit et disperse les brebis.

13 Ainsi le mercenaire s'enfuit, parce qu'il est mercenaire, et qu'il ne se soucie point des brebis.

14 Je suis le bon berger, et je connais mes brebis, et mes brebis me connaissent.

15 Comme le Père me connaît, je connais aussi le Père, et je donne ma vie pour mes brebis.

16 J'ai encore d'autres brebis qui ne sont pas de cette bergerie; et il me les faut aussi amener, et elles entendront ma voix, et il y aura un seul troupeau, [et] un seul berger.

17 A cause de ceci le Père m'aime, c'est que je laisse ma vie, afin que je la reprenne.

18 Personne ne me l'ôte, mais je la laisse de moi-même; j'ai la puissance de la laisser, et la puissance de la reprendre; j'ai reçu ce commandement de mon Père.

19 Il y eut encore de la division parmi les Juifs à cause de ces discours.

20 Car plusieurs disaient : il a un démon, et il est hors du sens; pourquoi l'écoutez-vous?

21 Et les autres disaient : ces paroles ne sont point d'un démoniaque; le démon peut-il ouvrir les yeux des aveugles?

22 Or la [Fête de la] Dédicace se fit à Jérusalem, et c'était en hiver.

23 Et Jésus se promenait dans le Temple, au portique de Salomon.

24 Et les Juifs l'environnèrent, et lui dirent : jusques à quand tiens-tu notre âme en suspens? si tu es le Christ, dis-le nous franchement.

25 Jésus leur répondit : je vous l'ai dit, et vous ne le croyez point; les œuvres que je fais au Nom de mon Père, rendent témoignage de moi.

26 Mais vous ne croyez point : parce que vous n'êtes point de mes brebis, comme je vous l'ai dit.

27 Mes brebis entendent ma voix, et je les connais, et elles me suivent.

28 Et moi, je leur donne la vie éternelle, et elles ne périront jamais; et personne ne les ravira de ma main.

29 Mon Père, qui me les a données, est plus grand que tous; et personne ne les peut ravir des mains de mon Père.

30 Moi et le Père sommes un.

31 Alors les Juifs prirent encore des pierres pour le lapider.

32 [Mais] Jésus leur répondit : je vous ai fait voir plusieurs bonnes œuvres de la part de mon Père : pour laquelle donc de ces œuvres me lapidez-vous?

33 Les Juifs répondirent, en lui disant : nous ne te lapidons point pour aucune bonne œuvre, mais pour un blasphème et parce que n'étant qu'un homme tu te fais Dieu.

34 Jésus leur répondit : n'est-il pas écrit en votre Loi : j'ai dit : vous êtes des dieux;

35 Si elle a [donc] appelé dieux ceux à qui la parole de Dieu est adressée; et [cependant] l'Ecriture ne peut être anéantie;

36 Dites-vous que je blasphème, moi que le Père a sanctifié, et qu'il a envoyé au monde, parce que j'ai dit : je suis le Fils de Dieu?

37 Si je ne fais pas les œuvres de mon Père, ne me croyez point.

38 Mais si je les fais, et que vous ne vouliez pas me croire, croyez à ces œuvres; afin que vous connaissiez et que vous croyiez que le Père est en moi, et moi en lui.

39 A cause de cela ils cherchaient encore à le saisir; mais il échappa de leurs mains.

40 Et il s'en alla encore au delà du Jourdain, à l'endroit où Jean avait baptisé au commencement, et il demeura là.

41 Et plusieurs vinrent à lui, et ils disaient : quant à Jean, il n'a fait aucun miracle; mais toutes les choses que Jean a dites de celui-ci, étaient véritables.

42 Et plusieurs crurent là en lui.