1 Dette har jeg talt til eder forat I ikke skal ta anstøt.

2 De skal utstøte eder av synagogene; ja, det kommer en tid da hver den som slår eder ihjel, skal tro at han viser Gud en dyrkelse.

3 Og dette skal de gjøre fordi de ikke kjenner Faderen og heller ikke mig.

4 Men dette har jeg talt til eder, forat I, når timen kommer, da skal minnes at jeg sa eder det; men dette sa jeg eder ikke fra begynnelsen av, fordi jeg da var hos eder.

5 Men nu går jeg bort til ham som har sendt mig, og ingen av eder spør mig: Hvor går du hen?

6 Men fordi jeg har talt dette til eder, har sorg fylt eders hjerte.

7 Men jeg sier eder sannheten: Det er til gagn for eder at jeg går bort; for går jeg ikke bort, da kommer talsmannen ikke til eder; men går jeg bort, da skal jeg sende ham til eder.

8 Og når han kommer, skal han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom:

9 om synd, fordi de ikke tror på mig;

10 om rettferdighet, fordi jeg går til Faderen, og I ser mig ikke lenger;

11 om dom, fordi denne verdens fyrste er dømt.

12 Ennu har jeg meget å si eder; men I kan ikke bære det nu;

13 men når han, sannhetens Ånd, kommer, skal han veilede eder til hele sannheten; for han skal ikke tale av sig selv, men det som han hører, skal han tale, og de tilkommende ting skal han forkynne eder.

14 Han skal herliggjøre mig; for han skal ta av mitt og forkynne eder.

15 Alt det Faderen har, er mitt; derfor sa jeg at han tar av mitt og forkynner eder.

16 Om en liten stund ser I mig ikke lenger, og atter om en liten stund skal I se mig.

17 Nogen av hans disipler sa da til hverandre: Hvad er dette han sier til oss: Om en liten stund ser I mig ikke, og atter om en liten stund skal I se mig; og: Jeg går til Faderen?

18 De sa da: Hvad er dette han sier: Om en liten stund? Vi forstår ikke hvad han mener.

19 Jesus visste at de vilde spørre ham, og han sa til dem: Grunder I på dette med hverandre at jeg sa: Om en liten stund ser I mig ikke, og atter om en liten stund skal I se mig?

20 Sannelig, sannelig sier jeg eder: I skal gråte og jamre eder, men verden skal glede sig; I skal ha sorg, men eders sorg skal bli til glede.

21 Når kvinnen føder, har hun sorg, fordi hennes tid er kommet; men når hun har født sitt barn, kommer hun ikke lenger sin trengsel i hu, av glede over at et menneske er født til verden.

22 Således har også I nu sorg; men jeg skal se eder igjen, og eders hjerte skal glede sig, og ingen tar eders glede fra eder.

23 Og på den dag skal I ikke spørre mig om noget. Sannelig, sannelig sier jeg eder: Alt det I beder Faderen om, skal han gi eder i mitt navn.

24 Hitinntil har I ikke bedt om noget i mitt navn; bed, og I skal få, forat eders glede kan bli fullkommen!

25 Dette har jeg talt til eder i lignelser; det kommer en tid da jeg ikke lenger skal tale til eder i lignelser, men fritt ut forkynne eder om Faderen.

26 På den dag skal I bede i mitt navn, og jeg sier eder ikke at jeg skal bede Faderen for eder;

27 for Faderen selv elsker eder, fordi I har elsket mig og trodd at jeg er utgått fra Gud.

28 Jeg er utgått fra Faderen og kommet til verden; jeg forlater verden igjen og går til Faderen.

29 Hans disipler sa: Se, nu taler du fritt ut og sier ingen lignelse;

30 nu vet vi at du vet alt og ikke trenger til at nogen spør dig; derfor tror vi at du er utgått fra Gud.

31 Jesus svarte dem: Nu tror I;

32 se, den stund kommer, og er kommet, da I skal spredes hver til sitt og late mig alene; men jeg er ikke alene, for Faderen er med mig.

33 Dette har jeg talt til eder forat I skal ha fred i mig. I verden har I trengsel; men vær frimodige! jeg har overvunnet verden.

1 Je vous ai dit ces choses, afin que vous ne soyez point scandalisés.

2 Ils vous chasseront des Synagogues; même le temps vient que quiconque vous fera mourir, croira servir Dieu.

3 Et ils vous feront ces choses, parce qu'ils n'ont point connu le Père, ni moi.

4 Mais je vous ai dit ces choses, afin que quand l'heure sera venue, il vous souvienne que je vous les ai dites; et je ne vous ai point dit ces choses dès le commencement, parce que j'étais avec vous.

5 Mais maintenant je m'en vais à celui qui m'a envoyé, et aucun de vous ne me demande : où vas-tu?

6 Mais parce que je vous ai dit ces choses, la tristesse a rempli votre cœur.

7 Toutefois je vous dis la vérité, il vous est avantageux que je m'en aille, car si je ne m'en vais, le Consolateur ne viendra point à vous; mais si je m'en vais, je vous l'enverrai.

8 Et quand il sera venu, il convaincra le monde de péché, de justice, et de jugement.

9 De péché, parce qu'ils ne croient point en moi.

10 De justice, parce que je m'en vais à mon Père, et que vous ne me verrez plus.

11 De jugement, parce que le Prince de ce monde est [déjà] jugé.

12 J'ai à vous dire encore plusieurs choses, mais elles sont encore au-dessus de votre portée.

13 Mais quand celui-là, [savoir] l'Esprit de vérité, sera venu, il vous conduira en toute vérité; car il ne parlera point de soi-même, mais il dira tout ce qu'il aura ouï, et il vous annoncera les choses à venir.

14 Celui-là me glorifiera; car il prendra du mien, et il vous l'annoncera.

15 Tout ce que mon Père a, est mien; c'est pourquoi j'ai dit, qu'il prendra du mien, et qu'il vous l'annoncera.

16 Dans peu de temps, vous ne me verrez point; et après un peu de temps, vous me verrez : car je m'en vais à mon Père.

17 Et quelques-uns de ses Disciples dirent entre eux : qu'est-ce qu'il nous dit : dans peu de temps, vous ne me verrez point; et un peu de temps après vous me verrez, car je m'en vais à mon Père?

18 Ils disaient donc : que signifient ces mots : un peu de temps? nous ne comprenons pas ce qu'il dit.

19 Et Jésus connaissant qu'ils le voulaient interroger, leur dit : vous demandez entre vous touchant ce que j'ai dit : dans peu de temps, vous ne me verrez plus, et un peu de temps après vous me verrez.

20 En vérité, en vérité je vous dis, que vous pleurerez et vous vous lamenterez, et le monde se réjouira; vous serez, dis-je, attristés; mais votre tristesse sera changée en joie.

21 Quand une femme accouche, elle sent des douleurs, parce que son terme est venu, mais après qu'elle a fait un petit enfant, il ne lui souvient plus de ses douleurs, à cause de la joie qu'elle a de ce qu'elle a mis un homme au monde.

22 Vous avez donc aussi maintenant de la tristesse; mais je vous reverrai encore, et votre cœur se réjouira, et personne ne vous ôtera votre joie.

23 Et en ce jour-là vous ne m'interrogerez de rien. En vérité, en vérité je vous dis, que toutes les choses que vous demanderez au Père en mon Nom, il vous les donnera.

24 Jusqu'à présent vous n'avez rien demandé en mon Nom; demandez, et vous recevrez, afin que votre joie soit parfaite.

25 Je vous ai dit ces choses par des similitudes, mais l'heure vient que je ne vous parlerai plus par des paraboles; mais je vous parlerai ouvertement de [mon] Père.

26 En ce jour-là vous demanderez [des grâces] en mon Nom, et je ne vous dis pas que je prierai le Père pour vous;

27 Car le Père lui-même vous aime, parce que vous m'avez aimé, et que vous avez cru, que je suis issu de Dieu.

28 Je suis issu du Père, et je suis venu au monde; [et] encore, je laisse le monde, et je m'en vais au Père.

29 Ses Disciples lui dirent : voici, maintenant tu parles ouvertement, et tu n'uses plus de paraboles.

30 Maintenant nous connaissons que tu sais toutes choses, et que tu n'as pas besoin que personne t'interroge; à cause de cela nous croyons que tu es issu de Dieu.

31 Jésus leur répondit : croyez vous maintenant?

32 Voici, l'heure vient, et elle est déjà venue, que vous serez dispersés chacun de son côté, et vous me laisserez seul; mais je ne suis point seul, car le Père est avec moi.

33 Je vous ai dit ces choses afin que vous ayez la paix en moi; vous aurez de l'angoisse au monde, mais ayez bon courage, j'ai vaincu le monde.