1 Og straks om morgenen holdt ypperstepresten samråd med de eldste og de skriftlærde, hele rådet, og de bandt Jesus, og førte ham bort og overgav ham til Pilatus.

2 Og Pilatus spurte ham: Er du jødenes konge? Han svarte ham og sa: Du sier det.

3 Og yppersteprestene førte mange klagemål imot ham.

4 Da spurte Pilatus ham atter: Svarer du ikke et ord? Se hvor svære klagemål de fører mot dig!

5 Men Jesus svarte ikke mere, så Pilatus undret sig.

6 Men på høitiden pleide han å gi dem en fange fri, hvem de bad om.

7 Nu var det en som hette Barabbas; han var kastet i fengsel sammen med nogen oprørere som hadde gjort et mord under oprøret;

8 og folket kom op og begynte å be Pilatus om det som han alltid pleide å gjøre.

9 Da svarte han dem og sa: Vil I jeg skal gi eder jødenes konge fri?

10 For han visste at det var av avind yppersteprestene hadde overgitt ham til ham.

11 Men yppersteprestene egget folket op til å be om at han heller skulde gi dem Barabbas fri.

12 Da svarte Pilatus atter og sa til dem: Hvad vil I da jeg skal gjøre med ham som I kaller jødenes konge?

13 De ropte igjen: Korsfest ham!

14 Pilatus sa til dem: Hvad ondt har han da gjort? Men de ropte enda sterkere: Korsfest ham!

15 Da nu Pilatus vilde gjøre folket til lags, gav han dem Barabbas fri og lot Jesus hudstryke og overgav ham til å korsfestes.

16 Og stridsmennene førte ham bort, inn i gården, det er borgen, og kalte hele vakten sammen,

17 og de klædde ham i en purpurkappe, og flettet en tornekrone og satte på ham,

18 og begynte å hilse ham: Vær hilset, du jødenes konge!

19 Og de slo ham i hodet med et rør og spyttet på ham og falt på kne og hyldet ham.

20 Og da de hadde spottet ham, tok de purpurkappen av ham og klædde ham i hans egne klær. Så førte de ham ut for å korsfeste ham.

21 Og det møtte dem en mann som kom ute fra landet, Simon fra Kyrene, far til Aleksander og Rufus; ham tvang de til å bære hans kors.

22 Og de førte ham til stedet Golgata, det er utlagt: Hodeskallestedet,

23 og de gav ham vin med myrra i; men han tok den ikke.

24 Og de korsfestet ham og delte hans klær imellem sig og kastet lodd om hvad hver skulde få.

25 Det var den tredje time da de korsfestet ham.

26 Og innskriften med klagemålet imot ham lød: Jødenes konge.

27 Og sammen med ham korsfestet de to røvere, en på hans høire og en på hans venstre side;

28 og Skriften blev opfylt, som sier: Og han blev regnet blandt ugjerningsmenn.

29 Og de som gikk forbi, spottet ham, og rystet på hodet og sa: Tvi dig, du som bryter ned templet og bygger det op igjen på tre dager!

30 frels dig selv og stig ned av korset!

31 Likeså spottet også yppersteprestene ham sig imellem sammen med de skriftlærde og sa: Andre har han frelst, sig selv kan han ikke frelse!

32 La nu Messias, Israels konge, stige ned av korset, så vi kan se det og tro! Også de som var korsfestet sammen med ham, hånte ham.

33 Og da den sjette time var kommet, blev det mørke over hele landet like til den niende time.

34 Og ved den niende time ropte Jesus med høi røst: Elo'i! Elo'i! lama sabaktani? det er utlagt: Min Gud! Min Gud! hvorfor har du forlatt mig?

35 Og da nogen av dem som stod der, hørte det, sa de: Se, han roper på Elias!

36 Men en løp frem og fylte en svamp med eddik og stakk den på et rør og gav ham å drikke og sa: Vent, la oss se om Elias kommer for å ta ham ned!

37 Men Jesus ropte med høi røst og utåndet.

38 Og forhenget i templet revnet i to stykker fra øverst til nederst.

39 Men da høvedsmannen, som stod like imot ham, så at han utåndet med et sådant rop, sa han: Sannelig, denne mann var Guds Sønn!

40 Men der var også nogen kvinner som så på i frastand; blandt dem var også Maria Magdalena og Maria, mor til Jakob den yngre og Joses, og Salome,

41 som hadde fulgt ham og tjent ham da han var i Galilea, og mange andre kvinner som hadde draget op med ham til Jerusalem.

42 Og da det alt var blitt aften - det var beredelses-dagen, det er dagen før sabbaten -

43 kom Josef av Arimatea, en høit aktet rådsherre, som også ventet på Guds rike, og han vågde sig til å gå inn til Pilatus og be om Jesu legeme.

44 Men Pilatus undret sig om han alt skulde være død,

45 og han kalte høvedsmannen for sig og spurte ham om det var lenge siden han døde; og da han hadde fått det å vite av høvedsmannen, gav han liket til Josef.

46 Og Josef kjøpte fint linklæde og tok ham ned og svøpte ham i linklædet og la ham i en grav som var uthugget i klippen, og veltet en sten for døren til graven.

47 Men Maria Magdalena og Maria, mor til Joses, så hvor han blev lagt.

1 Et d'abord au matin les principaux Sacrificateurs avec les Anciens et les Scribes, et tout le Consistoire, ayant tenu conseil, firent lier Jésus, et l'emmenèrent, et le livrèrent à Pilate.

2 Et Pilate l'interrogea, disant : es-tu le Roi des Juifs? Et [Jésus] répondant lui dit : tu le dis.

3 Or les principaux Sacrificateurs l'accusaient de plusieurs choses, mais il ne répondit rien.

4 Et Pilate l'interrogea encore, disant : ne réponds-tu rien? vois combien de choses ils déposent contre toi.

5 Mais Jésus ne répondit rien non plus; de sorte que Pilate s'en étonnait.

6 Or il leur relâchait à la Fête un prisonnier, lequel que ce fût qu'ils demandassent.

7 Et il y en avait un, nommé Barabbas, qui était prisonnier avec ses complices pour une sédition, dans laquelle ils avaient commis un meurtre.

8 Et le peuple criant tout haut, se mit à demander [à Pilate qu'il fît] comme il leur avait toujours fait.

9 Mais Pilate leur répondit, en disant : voulez-vous que je vous relâche le Roi des Juifs?

10 (Car il savait bien que les principaux Sacrificateurs l'avaient livré par envie.)

11 Mais les principaux Sacrificateurs excitèrent le peuple à demander que plutôt il relâchât Barabbas.

12 Et Pilate répondant, leur dit encore : que voulez-vous donc que je fasse de celui que vous appelez Roi des Juifs?

13 Et ils s'écrièrent encore : crucifie-le.

14 Alors Pilate leur dit : mais quel mal a-t-il fait? et ils s'écrièrent encore plus fort : crucifie-le.

15 Pilate donc voulant contenter le peuple, leur relâcha Barabbas; et après avoir fait fouetter Jésus, il le livra pour être crucifié.

16 Alors les soldats l'emmenèrent dans la cour, qui est le Prétoire, et toute la cohorte s'étant là assemblée,

17 Ils le vêtirent d'une robe de pourpre, et ayant fait une couronne d'épines entrelacées l'une dans l'autre, ils la lui mirent sur la tête;

18 Puis ils commencèrent à le saluer, [en lui disant] : nous te saluons, Roi des Juifs;

19 Et ils lui frappaient la tête avec un roseau, et crachaient contre lui; et se mettant à genoux, ils se prosternaient devant lui.

20 Et après s'être [ainsi] moqués de lui, ils le dépouillèrent de la robe de pourpre, et le revêtirent de ses habits, et l'emmenèrent dehors pour le crucifier.

21 Et ils contraignirent un certain [homme, nommé] Simon, Cyrénéen, père d'Alexandre et de Rufus, qui passait [par là], revenant des champs, de porter sa croix.

22 Et ils le menèrent au lieu [appelé] Golgotha, c'est-à-dire, le lieu du Crâne.

23 Et ils lui donnèrent à boire du vin mixtionné avec de la myrrhe; mais il ne le prit point.

24 Et quand ils l'eurent crucifié, ils partagèrent ses vêtements, en les jetant au sort pour savoir ce que chacun en aurait.

25 Or il était trois heures quand ils le crucifièrent.

26 Et l'écriteau contenant la cause de sa condamnation était : LE ROI DES JUIFS.

27 Ils crucifièrent aussi avec lui deux brigands, l'un à sa main droite, et l'autre à sa gauche.

28 Et ainsi fut accomplie l'Ecriture, qui dit : Et il a été mis au rang des malfaiteurs.

29 Et ceux qui passaient près de là lui disaient des outrages, branlant la tête, et disant : Hé! toi, qui détruis le Temple, et qui le rebâtis en trois jours,

30 Sauve-toi toi-même, et descends de la croix.

31 Les principaux Sacrificateurs se moquant aussi avec les Scribes disaient entre eux : il a sauvé les autres, il ne peut se sauver lui-même.

32 Que le Christ, le Roi d’Israël descende maintenant de la croix, afin que nous le voyions et que nous croyions! Ceux aussi qui étaient crucifiés avec lui, lui disaient des outrages.

33 Mais quand il fut six heures, il y eut des ténèbres sur tout le pays jusqu'à neuf heures.

34 Et à neuf heures Jésus cria à haute voix, disant : Eloï, Eloï, lamma sabachthani? c'est-à-dire : Mon Dieu! Mon Dieu! pourquoi m'as-tu abandonné?

35 Ce que quelques-uns de ceux qui étaient là présents, ayant entendu, ils dirent : voilà, il appelle Elie.

36 Et quelqu'un accourut, qui remplit une éponge de vinaigre, et qui l'ayant mise au bout d'un roseau, lui en donna à boire, en disant : laissez, voyons si Elie viendra pour l'ôter de la croix.

37 Et Jésus ayant jeté un grand cri, rendit l'esprit.

38 Et le voile du Temple se déchira en deux, depuis le haut jusqu'en bas.

39 Et le Centenier qui était là vis-à-vis de lui, voyant qu'il avait rendu l'esprit en criant ainsi, dit : certainement cet homme était Fils de Dieu.

40 Il y avait là aussi des femmes qui regardaient de loin, entre lesquelles étaient Marie-Magdeleine, et Marie [mère] de Jacques le mineur, et de Joses, et Salomé.

41 Qui lorsqu'il était en Galilée, l'avaient suivi, et l'avaient servi; [il y avait là] aussi plusieurs autres femmes qui étaient montées avec lui à Jérusalem.

42 Et le soir étant déjà venu, parce que c'était la Préparation qui est avant le Sabbat;

43 Joseph d'Arimathée, Conseiller honorable, qui attendait aussi le Règne de Dieu, s'étant enhardi, vint à Pilate, et [lui] demanda le corps de Jésus.

44 Et Pilate s'étonna qu'il fût déjà mort; et ayant appelé le Centenier, il lui demanda s'il y avait longtemps qu'il était mort.

45 Ce qu'ayant appris du Centenier, il donna le corps à Joseph.

46 Et [Joseph] ayant acheté un linceul, le descendit de la croix, et l'enveloppa du linceul, et le mit dans un sépulcre qui était taillé dans le roc, puis il roula une pierre sur l'entrée du sépulcre.

47 Et Marie-Magdeleine, et Marie [mère] de Joses regardaient où on le mettait.