1 Hvorfra kommer all ufreden, og hvorfra kommer all striden iblandt eder? Er det ikke av eders lyster, som fører krig i eders lemmer?
2 I attrår, og har ikke; I slår ihjel og bærer avind, og kan ikke få; I ligger i strid og ufred. I har ikke, fordi I ikke beder;
3 I beder og får ikke, fordi I beder ille, for å øde det i eders lyster.
4 I utro! vet I ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den altså som vil være verdens venn, han blir Guds fiende.
5 Eller mener I at Skriften taler fåfengt? Med nidkjærhet attrår han den ånd han lot bo i oss, men dess større er den nåde han gir.
6 Derfor heter det: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.
7 Vær derfor Gud undergitt! Men stå djevelen imot, og han skal fly fra eder;
8 hold eder nær til Gud, og han skal holde sig nær til eder! Tvett hendene, I syndere, og rens hjertene, I tvesinnede!
9 Kjenn eders nød og sørg og gråt! Eders latter vende sig til sorg, og gleden til bedrøvelse!
10 Ydmyk eder for Herren, og han skal ophøie eder!
11 Baktal ikke hverandre, brødre! Den som baktaler en bror eller dømmer sin bror, han baktaler loven og dømmer loven; men dømmer du loven, da er du ikke lovens gjører, men dens dommer.
12 Én er lovgiveren og dommeren, han som er mektig til å frelse og til å ødelegge; men du, hvem er du som dømmer din neste?
13 Og nu, I som sier: Idag eller imorgen vil vi dra til den by og bli der et år og kjøpslå og ha vinning,
14 I som ikke vet hvad som skal hende imorgen! For hvad er eders liv? I er jo en røk som viser sig en liten stund og så blir borte!
15 Istedenfor at I skulde si: Om Herren vil, så blir vi i live, og vi skal gjøre dette eller hint.
16 Men nu roser I eder i eders overmot. All sådan ros er ond.
17 Den som altså vet å gjøre godt og ikke gjør det, han har synd av det.
1 D'où viennent parmi vous les disputes et les querelles? n'est-ce point de vos voluptés, qui combattent dans vos membres?
2 Vous convoitez, et vous n'avez point [ce que vous désirez]; vous avez une envie mortelle, vous êtes jaloux, et vous ne pouvez obtenir [ce que vous enviez]; vous vous querellez, et vous disputez, et vous n'avez point [ce que vous désirez], parce que vous ne le demandez point.
3 Vous demandez, et vous ne recevez point; parce que vous demandez mal, [et] afin de l'employer dans vos voluptés.
4 Hommes et femmes adultères, ne savez-vous pas que l'amitié du monde est inimitié contre Dieu? celui donc qui voudra être ami du monde, se rend ennemi de Dieu.
5 Pensez-vous que l'Ecriture parle en vain; l'Esprit qui a habité en nous, vous inspire-t-il l'envie?
6 Il vous donne au contraire une plus grande grâce; c'est pourquoi [l'Ecriture] dit : Dieu résiste aux orgueilleux, mais il fait grâce aux humbles.
7 Soumettez-vous donc à Dieu. Résistez au Démon, et il s'enfuira de vous.
8 Approchez-vous de Dieu, et il s'approchera de vous; pécheurs, nettoyez vos mains; et vous qui êtes doubles de cœur, purifiez vos cœurs.
9 Sentez vos misères, et lamentez, et pleurez; que votre ris se change en pleurs, et votre joie en tristesse.
10 Humiliez-vous en la présence du Seigneur, et il vous élèvera.
11 Mes frères ne médisez point les uns des autres; celui qui médit de son frère, et qui condamne son frère, médit de la Loi, et condamne la Loi; or si tu condamnes la Loi, tu n'es point l'observateur de la Loi, mais le juge.
12 Il n'y a qu'un seul Législateur, qui peut sauver et qui peut perdre; [mais] toi qui es-tu, qui condamnes les autres?
13 Or maintenant, vous qui dites : Allons aujourd'hui ou demain en une telle ville, et demeurons là un an, et y trafiquons et gagnons;
14 (Qui toutefois ne savez pas ce qui arrivera le lendemain car qu'est-ce que votre vie? ce n'est certes qu'une vapeur qui parait pour un peu de temps, et qui ensuite s'évanouit;)
15 Au lieu que vous deviez dire : si le Seigneur le veut, et si nous vivons, nous ferons ceci, ou cela.
16 Mais maintenant vous vous vantez en vos pensées orgueilleuses; toute vanterie de cette nature est mauvaise.
17 Il y a donc du péché en celui qui sait faire le bien, et qui ne le fait pas.