1 Se, alt sammen har mitt øie sett, mitt øre hørt og merket sig.
2 Det I vet, vet også jeg; jeg står ikke tilbake for eder.
3 Men jeg vil tale til den Allmektige, og jeg har lyst til å rettferdiggjøre mig for Gud.
4 Men I spinner løgn sammen, I er alle dårlige læger.
5 Gid I vilde tie stille! Det skulde bli regnet eder til visdom.
6 Hør nu på min tilrettevisning og merk på refselsene fra mine leber!
7 Vil I tale urett til forsvar for Gud, og vil I til hans forsvar tale svik?
8 Vil I ta hans parti, eller vil I være sakførere for Gud?
9 Vil det gå eder godt når han ransaker eder, eller vil I narre ham, som en narrer et menneske?
10 Han vil tukte eder, om I i lønndom tar parti for ham.
11 Vil ikke hans høihet forferde eder, og redselen for ham falle over eder?
12 Eders tankesprog er askesprog; eders skanser* blir til skanser av ler. / {* d.e. bevisgrunner.}
13 Ti, la mig være, så jeg kan tale, så får det komme over mig hvad det vil!
14 Hvorfor skulde jeg bære mitt kjøtt mellem mine tenner*? Jeg vil legge mitt liv i min hånd**. / {* søke å redde mitt liv.} / {** sette det på spill.}
15 Se, han vil drepe mig - jeg venter på ham; jeg vil bare rettferdiggjøre mine veier for hans åsyn.
16 Også det skal bli mig til frelse; for ingen gudløs kommer for hans åsyn.
17 Hør da nøie på mitt ord og la min forklaring trenge inn i eders ører!
18 Se, jeg har saken i orden; jeg vet jeg skal få rett.
19 Hvem er den som vil gå i rette med mig? Ja, da vil jeg tie og opgi ånden.
20 Bare to ting må du ikke gjøre mot mig, da skal jeg ikke skjule mig for ditt åsyn:
21 Ta din hånd bort fra mig, og la ikke dine redsler forferde mig!
22 Så kall da, og jeg skal svare; eller la mig tale, og svar du mig!
23 Hvor mange misgjerninger og synder har jeg? La mig få vite min brøde og min synd!
24 Hvorfor skjuler du ditt åsyn og holder mig for din fiende?
25 Vil du skremme et bortblåst blad og forfølge det tørre strå? -
26 siden du idømmer mig så hårde lidelser og lar mig arve min ungdoms misgjerninger
27 og setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier og drar en ring om mine fotsåler,
28 og dette gjør du mot en som tæres bort som makk-ett tre, som et klædebon møllet har ett.
1 Voici, mon œil a vu toutes ces choses, [et] mon oreille les a ouïes et entendues.
2 Comme vous les savez, je les sais aussi; je ne vous suis pas inférieur.
3 Mais je parlerai au Tout-puissant, et je prendrai plaisir à dire mes raisons au [Dieu] Fort.
4 Et certes vous inventez des mensonges; vous êtes tous des médecins inutiles.
5 Plût à Dieu que vous demeurassiez entièrement dans le silence; et cela vous serait réputé à sagesse.
6 Ecoutez donc maintenant mon raisonnement, et soyez attentifs à la défense de mes lèvres :
7 Allégueriez-vous des choses injustes, en faveur du [Dieu] Fort, et diriez-vous quelque fausseté pour lui?
8 Ferez-vous acception de sa personne, si vous plaidez la cause du [Dieu] Fort?
9 Vous en prendra-t-il bien, s'il vous sonde? vous jouerez-vous de lui, comme on se joue d'un homme [mortel]?
10 Certainement il vous censurera, si même en secret vous faites acception de personnes.
11 Sa majesté ne vous épouvantera-t-elle point? et sa frayeur ne tombera-t-elle point sur vous?
12 Vos discours mémorables sont des sentences de cendre, et vos éminences sont des éminences de boue.
13 Taisez-vous devant moi, et que je parle; et qu'il m'arrive ce qui pourra.
14 Pourquoi porté-je ma chair entre mes dents, et tiens-je mon âme entre mes mains?
15 Voilà, qu'il me tue, je ne laisserai pas d'espérer [en lui]; et je défendrai ma conduite en sa présence.
16 Et qui plus est, il sera lui-même ma délivrance; mais l'hypocrite ne viendra point devant sa face.
17 Ecoutez attentivement mes discours, et prêtez l'oreille à ce que je vais vous déclarer.
18 Voilà, aussitôt que j'aurai déduit par ordre mon droit, je sais que je serai justifié.
19 Qui est-ce qui veut disputer contre moi? car maintenant si je me tais, je mourrai.
20 Seulement ne me fais point ces deux choses, [et] alors je ne me cacherai point devant ta face;
21 Retire ta main de dessus moi, et que ta frayeur ne me trouble point.
22 Puis appelle-moi, et je répondrai; ou bien je parlerai, et tu me répondras.
23 Combien ai-je d'iniquités et de péchés? Montre-moi mon crime et mon péché.
24 Pourquoi caches-tu ta face, et me tiens-tu pour ton ennemi?
25 Déploieras-tu tes forces contre une feuille que le vent emporte? poursuivras-tu du chaume tout sec?
26 Que tu donnes contre moi des arrêts d'amertume, et que tu me fasses porter la peine des péchés de ma jeunesse?
27 Et que tu mettes mes pieds aux ceps, et observes tous mes chemins? et que tu suives les traces de mes pieds?
28 Car celui [que tu poursuis de cette manière,] s'en va par pièces comme du bois vermoulu, et comme une robe que la teigne a rongée.