1 Men hør nu, Job, på min tale og lytt til alle mine ord!

2 Se, jeg har åpnet mine leber, allerede taler min tunge i min munn.

3 Ærlige og opriktige er mine ord, og hvad jeg vet, skal mine leber uttale likefrem.

4 Guds Ånd har skapt mig, og den Allmektiges ånde holder mig live.

5 Hvis du kan, så svar mig! Rust dig mot mig, tred frem!

6 Se, jeg er din like for Gud, også jeg er dannet av ler.

7 Redsel for mig skal ikke overvelde dig, og min myndighet ikke tynge dig.

8 Sannelig, du har sagt i mitt nærvær, så lød dine ord som jeg hørte:

9 Ren er jeg, uten brøde, plettfri er jeg og fri for misgjerning;

10 men Gud søker grunn til fiendskap mot mig, han akter mig for sin uvenn;

11 han setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier.

12 Nei, i dette har du ikke rett, svarer jeg dig; Gud er jo større enn et menneske.

13 Hvorfor går du i rette med ham? Han svarer jo ikke et eneste ord.

14 Men én gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det.

15 I drøm, i nattlig syn, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie,

16 da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem,

17 for å få mennesket til å la sin gjerning fare og for å utrydde overmotet hos mannen,

18 for å berge hans sjel fra graven og hans liv fra å rammes av det drepende spyd.

19 Mennesket tuktes også med smerter på sitt leie, og en stadig uro går gjennem marg og ben.

20 Han vemmes ved brød og hans sjel ved lekker mat.

21 Hans kjøtt tæres bort, så en ikke ser det mere, og hans ben, som en før ikke så, ligger bare;

22 hans sjel kommer nær til graven og hans liv til dødens engler.

23 Er det da hos ham en engel, en tolk, en av tusen, som forkynner mennesket dets rette vei,

24 da ynkes Gud over ham og sier: Fri ham fra å fare ned i graven! Jeg har fått løsepenger.

25 Hans kropp blir da frodigere enn i ungdommen, han blir atter som i sin ungdoms dager.

26 Han beder til Gud, og han er ham nådig; han ser Guds åsyn med jubel, og han gir mennesket dets rettferdighet tilbake.

27 Han synger for menneskene og sier: Jeg hadde syndet og gjort det rette kroket, men han gjengjeldte mig det ikke;

28 han har fridd min sjel fra å fare ned i graven, og mitt liv ser lyset med lyst.

29 Se, alt dette gjør Gud to ganger, ja tre, mot en mann

30 for å frelse hans sjel fra graven, så han omstråles av de levendes lys.

31 Gi akt, Job, hør på mig! Ti, så jeg får tale.

32 Har du ord, så svar mig, tal! Jeg vil gjerne gi dig rett.

33 Hvis ikke, så hør du på mig! Ti, så jeg får lære dig visdom.

1 C'est pourquoi, Job, écoute, je te prie, mon discours, et prête l'oreille à toutes mes paroles.

2 Voici maintenant, j'ouvre ma bouche, ma langue parle dans mon palais.

3 Mes paroles [répondront à la] droiture de mon cœur, et mes lèvres prononceront une doctrine pure.

4 L'esprit du [Dieu] Fort m'a fait, et le souffle du Tout-puissant m'a donné la vie.

5 Si tu peux, réponds-moi, dresse-toi contre moi, demeure ferme.

6 Voici, je suis pour le [Dieu] Fort; selon que tu en as parlé; j'ai aussi été formé de la terre [tout comme toi].

7 Voici, ma frayeur ne te troublera point, et ma main ne s'appesantira point sur toi.

8 Quoi qu'il en soit, tu as dit, moi l'entendant, et j'ai ouï la voix de tes discours, [disant] :

9 Je suis pur, [et] sans péché; je suis net, et il n'y a point d'iniquité en moi.

10 Voici, il a cherché à rompre avec moi, il me tient pour son ennemi.

11 Il a mis mes pieds aux ceps, il épie tous mes chemins.

12 Voici, je te réponds qu'en cela tu n'as pas été juste; car Dieu sera toujours plus grand que l'homme [mortel].

13 Pourquoi donc as-tu plaidé contre lui? car il ne rend pas compte de toutes ses actions.

14 Bien que le [Dieu] Fort parle une première fois, et une seconde fois à celui qui n'aura pas pris garde à la première;

15 Par des songes, par des visions de nuit, quand un profond sommeil tombe sur les hommes, et lorsqu'ils dorment dans leur lit;

16 Alors il ouvre l'oreille aux hommes, et scelle leur châtiment.

17 Afin de détourner l'homme d'une [mauvaise] action, et de rabaisser la fierté de l'homme.

18 [Ainsi] il garantit son âme de la fosse, et sa vie, de l'épée.

19 L'homme est aussi châtié par des douleurs dans son lit, et tous ses os [sont brisés].

20 Alors sa vie lui fait avoir en horreur le pain, et son âme la viande désirable.

21 Sa chair est tellement consumée qu'elle ne paraît plus; et ses os sont tellement brisés, qu'on n'y connaît plus rien.

22 Son âme approche de la fosse, et sa vie, des choses qui font mourir.

23 Que s'il y a pour cet homme-là un messager, qui parle pour lui, (un d'entre mille) qui manifeste à cet homme son devoir,

24 Alors il aura pitié de lui, et il dira : Garantis-le, afin qu'il ne descende pas dans la fosse; j'ai trouvé la propitiation.

25 Sa chair deviendra plus délicate qu'elle n'était dans son enfance, et il sera rajeuni.

26 Il fléchira Dieu par ses prières, et Dieu s'apaisera envers lui, et lui fera voir sa face avec joie, et lui rendra sa justice.

27 Il regardera vers les hommes, et dira : J'avais péché, j'avais renversé le droit, et cela ne m'avait point profité.

28 [Mais Dieu] a garanti mon âme, afin qu'elle ne passât point par la fosse, et ma vie voit la lumière.

29 Voilà, le [Dieu] Fort fait toutes ces choses, deux [et] trois fois envers l'homme;

30 Pour retirer son âme de la fosse, afin qu'elle soit éclairée de la lumière des vivants.

31 Sois attentif, Job, écoute-moi; tais-toi, et je parlerai.

32 Et si tu as de quoi parler, réponds-moi, parle; car je désire de te justifier.

33 Sinon, écoute-moi, tais-toi, et je t'enseignerai la sagesse.