1 Rop du bare! Er det vel nogen som svarer dig? Og til hvem av de hellige vil du vende dig?
2 For harme slår dåren ihjel, og vrede dreper den tåpelige.
3 Jeg så en dåre skyte røtter; men med ett måtte jeg rope ve over hans bolig.
4 Hans barn var uten hjelp; de blev trådt ned i porten, og det var ingen som frelste dem.
5 De hungrige åt op hans avling, ja, midt ut av torner hentet de den, og snaren lurte på hans gods.
6 For ikke skyter ulykke op av støvet, og møie spirer ikke frem av jorden;
7 men mennesket fødes til møie, likesom ildens gnister flyver høit i været.
8 Men jeg vilde* vende mig til Gud og overlate min sak til ham, / {* om jeg var i ditt sted.}
9 han som gjør store, uransakelige ting, under uten tall,
10 som sender regn utover jorden og lar vann strømme utover markene,
11 som ophøier de ringe og lar de sørgende nå frem til frelse,
12 som gjør de kløktiges råd til intet, så deres hender ikke får utrettet noget som varer,
13 han som fanger de vise i deres kløkt og lar de listiges råd bli forhastet;
14 om dagen støter de på mørke, og om middagen famler de som om natten.
15 Og således frelser han den fattige fra sverdet, fra deres munn og fra den sterkes hånd,
16 og det blir håp for den ringe, og ondskapen må lukke sin munn.
17 Ja, salig er det menneske Gud refser, og den Allmektiges tukt må du ikke akte ringe!
18 For han sårer, og han forbinder; han slår, og hans hender læger.
19 I seks trengsler skal han berge dig, og i den syvende skal intet ondt røre dig.
20 I hungersnød frir han dig fra døden og i krig fra sverdets vold.
21 For tungens svepe skal du være skjult, og du skal ikke frykte når ødeleggelsen kommer.
22 Ødeleggelse og hunger skal du le av, og for jordens ville dyr skal du ikke frykte;
23 for med markens stener står du i pakt, og markens ville dyr holder fred med dig.
24 Og du skal få se at ditt telt er trygt, og ser du over din eiendom, skal du intet savne.
25 Og du skal få se at din ætt blir tallrik, og dine efterkommere som jordens urter.
26 Du skal i fullmoden alder gå i graven, likesom kornbånd føres inn sin tid.
27 Se, dette er det vi har utgransket, og således er det. Hør det og merk dig det!
1 Crie maintenant; y aura-t-il quelqu'un qui te réponde? et vers qui d'entre les saints te tourneras-tu?
2 Certainement la colère tue le fou, et le dépit fait mourir le sot.
3 J'ai vu le fou qui s'enracinait, mais j'ai aussitôt maudit sa demeure.
4 Ses enfants, bien loin de trouver de la sûreté, sont écrasés aux portes, et personne ne les délivre.
5 Sa moisson est dévorée par l'affamé, qui même la ravit d'entre les épines; et le voleur engloutit leurs biens.
6 Or le tourment ne sort pas de la poussière, et le travail ne germe pas de la terre;
7 Quoique l'homme naisse pour être agité, comme les étincelles pour voler en haut.
8 Mais moi, j'aurais recours au [Dieu] Fort, et j'adresserais mes paroles à Dieu,
9 Qui fait des choses si grandes qu'on ne les peut sonder, [et] tant de choses merveilleuses, qu'il est impossible de les compter.
10 Qui répand la pluie sur la face de la terre, et qui envoie les eaux sur les campagnes.
11 Qui élève ceux qui sont bas, et qui fait que ceux qui sont en deuil sont en sûreté dans une haute retraite.
12 Il dissipe les pensées des hommes rusés, de sorte qu'ils ne viennent point à bout de leurs entreprises.
13 Il surprend les sages en leur ruse, et le conseil des méchants est renversé.
14 De jour ils rencontrent les ténèbres, et ils marchent à tâtons en plein midi, comme dans la nuit.
15 Mais il délivre le pauvre de [leur] épée, de leur bouche, et de la main de l'homme puissant.
16 Ainsi il arrive au pauvre ce qu'il a espéré, mais l'iniquité a la bouche fermée.
17 Voilà, ô que bienheureux est celui que Dieu châtie! ne rejette donc point le châtiment du Tout-puissant.
18 Car c'est lui qui fait la plaie, et qui la bande; il blesse, et ses mains guérissent.
19 Il te délivrera dans six afflictions, et à la septième le mal ne te touchera point.
20 En temps de famine il te garantira de la mort, et en temps de guerre [il te préservera] de l'épée.
21 Tu seras à couvert du fléau de la langue, et tu n'auras point peur du pillage quand il arrivera;
22 Tu riras durant le pillage et durant la famine, et tu n'auras point peur des bêtes sauvages.
23 Même tu feras accord avec les pierres des champs, tu seras en paix avec les bêtes sauvages.
24 Tu connaîtras que la prospérité sera dans ta tente; tu pourvoiras à ta demeure, et tu n'y seras point trompé.
25 Et tu verras croître ta postérité et tes descendants, comme l'herbe de la terre.
26 Tu entreras au sépulcre en vieillesse, comme un monceau de gerbes s'entasse en sa saison.
27 Voilà, nous avons examiné cela, et il est ainsi; écoute-le, et le sache pour ton bien.