1 Da tok Job til orde og sa:
2 Ja sannelig, I er de rette folk, og med eder dør visdommen ut.
3 Også jeg har forstand, likesom I, jeg står ikke tilbake for eder, og hvem vet ikke dette?
4 Til spott for mine venner er jeg, jeg som ropte til Gud og fikk svar; til spott er jeg, den rettskafne og ulastelige.
5 Ulykken fortjener bare forakt efter de trygges mening; forakt venter dem hvis fot vakler.
6 Ødeleggeres telt blir i ro, og trygge er de som egger Gud til vrede, de som fører sin gud i sin hånd*. / {* HAB 1, 11.}
7 Men spør du dyrene, de skal lære dig, og himmelens fugler, de skal si dig det,
8 eller tal til jorden, og den skal lære dig, og havets fisker skal fortelle dig det.
9 Hvem skjønner ikke av alt dette at det er Herrens hånd som har skapt det,
10 han som har i sin hånd hver levende sjel og hvert menneskelegemes ånd?
11 Mon ikke øret prøver ord, likesom ganen smaker mat?
12 Hos gråhårede er visdom, og langt liv gir forstand.
13 Hos ham er visdom og velde, ham hører råd og forstand til.
14 Se, han river ned, og det bygges ikke op igjen; han stenger for en mann, og det lukkes ikke op.
15 Han demmer for vannene, og de tørker bort, og han slipper dem løs, og de velter om jorden.
16 Hos ham er styrke og visdom; i hans makt er både den som farer vill, og den som fører vill.
17 Han fører rådsherrer bort som fanger, og dommere gjør han til dårer.
18 Kongers tvangsbånd løser han og binder rep om deres lender.
19 Han fører prester bort som fanger, og mektige menn støter han ned.
20 Han fratar prøvede menn mælet og oldinger deres innsikt.
21 Han utøser forakt over fyrster, og de sterkes belte løser han.
22 Han drar det skjulte frem av mørket og fører dødsskygge frem i lyset.
23 Han lar folkene bli store, og han lar dem gå til grunne; han gir folkene vidt rum, og han fører dem bort.
24 Høvdingene i landet fratar han forstanden og lar dem fare vill i et uveisomt øde;
25 de famler i mørke uten lys, og han lar dem rave likesom drukne.
1 Mais Job répondit, et dit :
2 Vraiment, êtes-vous tout un peuple; et la sagesse mourra-t-elle avec vous?
3 J'ai du bon sens aussi bien que vous, et je ne vous suis point inférieur; et qui [est-ce qui ne sait] de telles choses?
4 Je suis un homme qui est en risée à son ami, [mais] qui invoquera Dieu, et Dieu lui répondra. On se moque d'un homme qui est juste et droit.
5 Celui dont les pieds sont tout prêts à glisser, est selon la pensée de celui qui est à son aise, un flambeau dont on ne tient plus de compte.
6 Ce sont les tentes des voleurs [qui] prospèrent, et ceux-là sont assurés qui irritent le [Dieu] Fort, et ils sont ceux à qui Dieu remet tout entre les mains.
7 Et, en effet, je te prie, interroge les bêtes, et [chacune d'elles] t'enseignera; ou les oiseaux des cieux, et ils te le déclareront;
8 Ou parle à la terre, et elle t'enseignera; même les poissons de la mer te le raconteront;
9 Qui est-ce qui ne sait toutes ces choses, [et] que c'est la main de l'Eternel qui a fait cela?
10 [Car c'est lui] en la main duquel est l'âme de tout ce qui vit, et l'esprit de toute chair humaine.
11 L'oreille ne discerne-t-elle pas les discours, ainsi que le palais savoure les viandes?
12 La sagesse est dans les vieillards, et l'intelligence [est le fruit] d'une longue vie.
13 Mais en lui est la sagesse et la force; à lui appartient le conseil et l'intelligence.
14 Voilà, il démolira, et on ne rebâtira point; s'il ferme sur quelqu'un, on n'ouvrira point.
15 Voilà, il retiendra les eaux, et tout deviendra sec; il les lâchera, et elles renverseront la terre.
16 En lui est la force et l'intelligence; à lui est celui qui s'égare, et celui qui le fait égarer.
17 Il emmène dépouillés les conseillers, et il met hors du sens les juges.
18 Il détache la ceinture des Rois, et il serre leurs reins de sangles.
19 Il emmène nus ceux qui sont en autorité, et il renverse les forts.
20 Il ôte la parole à ceux qui sont les plus assurés en leurs discours, et il prive de sens les anciens.
21 Il répand le mépris sur les principaux; il rend lâche la ceinture des forts.
22 Il met en évidence les choses qui étaient cachées dans les ténèbres, et il produit en lumière l'ombre de la mort.
23 Il multiplie les nations, et les fait périr; il répand çà et là les nations, et puis il les ramène.
24 Il ôte le cœur aux Chefs des peuples de la terre, et les fait errer dans les déserts où il n'y a point de chemin.
25 Ils vont à tâtons dans les ténèbres, sans aucune clarté, et il les fait chanceler comme des gens ivres.