1 Og Elihu tok atter til orde og sa:
2 Hør mine ord, I vise, og lån mig øre, I forstandige!
3 Øret prøver jo ord, likesom ganen smaker mat.
4 La oss velge det som er rett; la oss sammen søke å finne ut hvad der er godt!
5 Job har jo sagt: Jeg er rettferdig, og Gud har tatt min rett fra mig;
6 tross min rett skal jeg være en løgner; en drepende pil har rammet mig, enda der ingen brøde er hos mig.
7 Hvem er en mann som Job, han som drikker bespottelse som vann* / {* JBS 15, 16.}
8 og gir sig i lag med dem som gjør ondt, og søker omgang med ugudelige menn?
9 For han har sagt: En mann har intet gagn av at han holder vennskap med Gud.
10 Derfor, I forstandige, hør på mig! Det være langt fra Gud å gjøre noget syndig og fra den Allmektige å være urettferdig!
11 Han lønner mennesket efter dets gjerninger og gjengjelder mannen efter hans ferd.
12 Ja sannelig, Gud gjør ikke noget syndig, og den Allmektige forvender ikke retten.
13 Hvem har overgitt jorden til hans varetekt, og hvem har overlatt hele jorderike til ham?
14 Dersom han bare vilde tenke på sig selv og dra sin Ånd og sin ånde til sig igjen,
15 da skulde alt kjød opgi ånden på én gang, og mennesket bli til støv igjen.
16 Men gi nu akt og hør på dette, lytt nøye til mine ord!
17 Kan vel en som hater retten, være hersker? Eller tør du fordømme den Rettferdige, den Mektige?
18 Sier vel nogen til en konge: Din niding, eller til en fyrste: Du ugudelige?
19 Gud tar jo ikke parti for fyrster og akter ikke en rik høiere enn en fattig? De er jo alle hans henders verk.
20 I et øieblikk dør de, midt om natten; folket raver og forgår, og den mektige rykkes bort, ikke ved menneskehånd.
21 For hans øine vokter på hver manns veier, og han ser alle hans skritt;
22 det finnes intet mørke og ingen dødsskygge hvor de som gjør ondt kan skjule sig;
23 Gud har ikke nødig å gi lenge akt på en mann før han må møte for Guds dom.
24 Han knuser de mektige uten å granske deres sak og setter så andre i deres sted.
25 Ja, han kjenner deres gjerninger, og han slår dem ned om natten så de går til grunne.
26 Han tukter dem som ugjerningsmenn, på et sted hvor alle kan se det;
27 for derfor vek de bort fra ham og aktet ikke på nogen av hans veier,
28 forat de skulde la de fattiges skrik komme for ham, forat han skulde høre de undertryktes rop.
29 Lar han være å skride inn, hvem tør da fordømme ham? Skjuler han sitt åsyn, hvem får da se ham? Både med et folk og med et enkelt menneske gjør han jo således,
30 forat et gudløst menneske ikke skal herske, forat det ikke skal være snarer for folket.
31 For har vel et slikt menneske nogensinne sagt til Gud: Jeg har vært overmodig, jeg vil herefter ikke gjøre det som ondt er;
32 det jeg ikke ser, det må du lære mig; har jeg gjort urett, så vil jeg ikke gjøre det mere?
33 Skulde han vel gjengjelde efter ditt tykke? Du har jo klandret ham*. Så må du velge og ikke jeg, og hvad du vet, får du si. / {* nemlig for hans gjengjeldelse.}
34 Forstandige menn vil si til mig, ja hver vismann som hører på mig:
35 Job taler uten skjønnsomhet, og hans ord er ikke forstandige.
36 Gid Job måtte bli prøvd uavlatelig, fordi han har svart på onde menneskers vis!
37 For til sin synd legger han brøde; her iblandt oss klapper han i hendene* og bruker mange ord om Gud. / {* d.e. han håner; JBS 27, 23.}
1 Elihu donc reprit la parole, et dit :
2 Vous sages écoutez mes discours, et vous qui avez de l'intelligence, prêtez-moi l'oreille.
3 Car l'oreille juge des discours, ainsi que le palais savoure ce que l'on mange.
4 Choisissons [de quoi nous devons disputer comme en] jugement, [puis] nous connaîtrons entre nous ce qui est bon.
5 Car Job a dit : Je suis juste, et cependant le [Dieu] Fort a mis mon droit à l'écart.
6 Mentirais-je à mon droit? ma flèche est mortelle, sans que j'aie commis de crime.
7 [Mais] où y a-t-il un homme comme Job qui avale la moquerie comme de l'eau?
8 Qui marche en la compagnie des ouvriers d'iniquité, et qui fréquente les méchants?
9 Car [Job] a dit, il ne sert de rien à l'homme de se plaire avec Dieu.
10 C'est pourquoi vous qui avez de l'intelligence écoutez-moi. A Dieu ne plaise qu'il y ait de la méchanceté dans le [Dieu] Fort, et de l'injustice dans le Tout-puissant!
11 Car il rendra à l'homme selon son œuvre, et il fera trouver à chacun selon sa voie.
12 Certainement, le [Dieu] Fort ne déclare point méchant [l'homme de bien], et le Tout-puissant ne renverse point le droit.
13 Qui est-ce qui lui a donné la terre en charge ? ou qui est-ce qui a placé la terre habitable toute entière?
14 Si [Dieu] prenait garde à lui de près, il retirerait à soi son esprit et son souffle.
15 Toute chair expirerait ensemble, et l'homme retournerait dans la poudre.
16 Si donc tu as de l'intelligence, écoute ceci, prête l'oreille à ce que tu entendras de moi.
17 Comment celui qui n'aimerait pas à faire justice, jugerait-il le monde? et condamneras-tu comme méchant celui qui est souverainement juste?
18 Dira-t-on à un Roi, qu'il est un scélérat? et aux Princes, qu'ils sont des méchants?
19 [Combien moins le dira-t-on à celui] qui n'a point d'égard à la personne des grands, et [qui] ne connaît point les riches pour les préférer aux pauvres, parce qu'ils sont tous l'ouvrage de ses mains.
20 Ils mourront en un moment, et à minuit tout un peuple sera rempli de frayeur et passera; et le fort sera emporté sans qu'aucune main le frappe.
21 Car ses yeux sont sur les voies de chacun, et il regarde tous leurs pas.
22 Il n'y a ni ténèbres ni ombre de mort, où se puissent cacher les ouvriers d'iniquité.
23 Mais il n'impute rien à l'homme contre la justice, lorsque l'homme vient à plaider avec le [Dieu] Fort.
24 Il brise, par des voies incompréhensibles, les hommes puissants, et il en établit d'autres en leur place.
25 Parce qu'il connaît leurs œuvres, il [les] renverse la nuit, et sont brisés.
26 Parce qu'ils sont méchants, il les froisse à la vue de tout le monde.
27 A cause qu'ils se sont ainsi détournés de lui, et qu'ils n'ont considéré aucune de ses voies;
28 En sorte qu'ils ont fait monter le cri du pauvre jusqu'à lui, et qu'il a entendu la clameur des affligés.
29 Que s'il donne du repos, qui est-ce qui causera du trouble? S'il cache sa face à quelqu'un, qui est-ce qui le regardera, soit qu'il s'agisse de toute une nation, ou qu'il ne s'agisse que d'un seul homme?
30 Afin que l'hypocrite ne règne point, de peur qu'il ne soit un filet pour le peuple.
31 Certes, tu devrais avoir dit au [Dieu] Fort : J'ai souffert; mais je ne pécherai plus;
32 Et toi, [Seigneur!] enseigne-moi ce qui est au delà de ce que je vois; et si j'ai mal fait, je ne continuerai plus.
33 [Mais Dieu] ne te le rendra-t-il pas, puisque tu as rejeté son châtiment, quand tu as fait le choix que tu as fait? Pour moi, je ne [saurais que dire à cela]; mais toi, si tu as quelque chose à répondre, parle.
34 Les gens de bon sens diront avec moi, et tout homme sage en conviendra,
35 Que Job n'a pas parlé avec connaissance, et que ses paroles non point été avec intelligence.
36 Ha! mon père, que Job soit éprouvé jusqu'à ce qu'il soit vaincu, puisqu'il a répondu comme les impies.
37 Car [autrement] il ajoutera péché sur péché, il battra des mains entre nous, et parlera de plus en plus contre le [Dieu] Fort.