1 Sølvet har jo sin grube, og gullet, som renses, sitt finnested;

2 jern hentes frem av jorden, og sten smeltes til kobber.

3 De gjør ende på mørket, og inn i de innerste kroker gransker de stener som ligger i det sorte mørke;

4 de bryter en sjakt langt borte fra menneskers bolig; der ferdes de glemt, dypt under menneskers føtter; der henger de og svever langt borte fra mennesker.

5 Av jorden kommer det brød; men inne i den blir alt veltet om som av ild.

6 Safiren har sin bolig i dens stener, og gullklumper finnes der.

7 Ingen rovfugl kjenner stien dit ned, og intet falkeøie har sett den;

8 stolte rovdyr har ikke trådt på den, ingen løve har skredet frem over den.

9 På den hårde sten legger de sin hånd, de velter hele fjell om fra grunnen av.

10 I berget sprenger de ganger, og allehånde kostelige ting får de se.

11 De demmer for dryppet av vannårene og fører skjulte ting frem i lyset.

12 Men visdommen hvor skal den finnes? Og hvor har forstanden sin bolig?

13 Intet menneske kjenner dens verd, og den finnes ikke i de levendes land.

14 Dypet sier: I mig er den ikke, og havet sier: Den er ikke hos mig.

15 Den kan ikke kjøpes for kostelig gull, og dens pris ikke opveies med sølv.

16 Den opveies ikke med Ofirs gull, med den dyre onyks og safir.

17 Gull og glass kommer ikke op imot den, og en kan ikke bytte den til sig for kar av fint gull.

18 Koraller og krystall kan ikke engang nevnes, og det å eie visdom er bedre enn perler.

19 Etiopias topas kommer ikke op imot den; den kan ikke opveies med det reneste gull.

20 Hvor kommer da visdommen fra? Og hvor har forstanden sin bolig?

21 Den er dulgt for alle levendes øine, den er skjult for himmelens fugler;

22 avgrunnen og døden sier: Bare et frasagn om den er kommet oss for øre.

23 Gud kjenner veien til den, og han vet hvor den har sin bolig.

24 For hans øie når til jordens ender; allting under himmelen ser han.

25 Da han fastsatte vindens vekt og gav vannet dets mål,

26 da han satte en lov for regnet og en vei for lynstrålen,

27 da så han visdommen og åpenbarte den, da lot han den stå frem og utforsket den.

28 Og han sa til mennesket: Se, å frykte Herren, det er visdom, og å fly det onde er forstand.

1 Certainement l'argent a sa veine, et l'or a un lieu [d'où on le tire] pour l'affiner.

2 Le fer se tire de la poussière, et la pierre étant fondue rend de l'airain.

3 Il a mis un bout aux ténèbres, tellement qu'on découvre le bout de toutes choses, [même] les pierres les plus cachées, et qui sont dans l'ombre de la mort.

4 Le torrent se débordant d'auprès d'un lieu habité, se jette dans des lieux où l'on ne met plus le pied, [mais ses eaux] se tarissent et s'écoulent par [le travail] des hommes.

5 C'est de la terre que sort le pain, et au dessous elle est renversée, [et elle est] en feu.

6 Ses pierres sont le lieu d'où l'on tire les Saphirs; on y trouve aussi la poudre d'or.

7 L'oiseau de proie n'en a point connu le sentier, et l'œil du milan ne l'a point regardé.

8 Les fans du lion n'y ont point marché, le vieux lion n'a point passé par là.

9 [L'homme] met sa main aux cailloux, et renverse les montagnes jusqu'aux racines.

10 Il fait passer les ruisseaux au travers des rochers fendus, et son œil voit tout ce qui [y] est de précieux.

11 Il arrête le cours des rivières, et il tire dehors et expose à la lumière ce qui est caché.

12 Mais d'où recouvrera-t-on la sagesse? et où est le lieu de l'intelligence?

13 L'homme ne connaît pas sa valeur, et elle ne se trouve pas dans la terre des vivants.

14 L'abîme dit : Elle n'est pas en moi; et la mer dit : Elle n'est pas avec moi.

15 Elle ne se donne point pour du fin or, et elle ne s'achète point au poids de l'argent.

16 On ne l'échange point avec l'or d'Ophir, ni avec l'Onyx précieux, ni avec le Saphir.

17 L'or ni le diamant n'approchent point de son prix, et on ne la donnera point en échange pour un vase de fin or.

18 Il ne se parlera point de corail ni de pierre précieuse; et le prix de la sagesse monte plus haut que celui des perles.

19 La topaze d'Ethiopie n'approchera point de son prix, et elle ne sera point échangée contre le pur or.

20 D'où vient donc la sagesse? et où est le lieu de l'intelligence?

21 Elle est couverte aux yeux de tout homme vivant, et elle est cachée aux oiseaux des cieux.

22 Le gouffre et la mort disent : Nous avons entendu de nos oreilles parler d'elle.

23 C'est Dieu qui en sait le chemin, et qui sait où elle est.

24 Car c'est lui qui voit jusqu'aux extrémités du monde, et qui regarde sous tous les cieux.

25 Quand il mettait le poids au vent, et qu'il pesait les eaux par mesure;

26 Quand il prescrivait une loi à la pluie, et le chemin à l'éclair des tonnerres;

27 Alors il la vit, et la manifesta; il la prépara, et même il la sonda jusqu'au fond.

28 Puis il dit à l'homme : Voilà, la crainte du Seigneur est la sagesse, et se détourner du mal c'est l'intelligence.