1 Så hør nu, Israel, de lover og de bud som jeg lærer eder å holde, forat I må leve og komme inn i det land som Herren, eders fedres Gud, gir eder, og ta det i eie!
2 I skal ikke legge noget til det ord jeg byder eder, og I skal ikke ta noget fra, men I skal holde Herrens, eders Guds bud som jeg gir eder.
3 I har med egne øine sett hvad Herren gjorde da det hendte det med Ba'al Peor; hver mann som holdt sig til Ba'al Peor, utryddet Herren din Gud av din midte,
4 men I som holdt fast ved Herren eders Gud, I lever alle den dag idag.
5 Se, jeg har lært eder lover og bud, således som Herren min Gud bød mig, forat I skal gjøre efter dem i det land I drar inn i og skal ta i eie.
6 Så skal I da ta vare på dem og holde dem; det vil bli regnet for visdom og forstand hos eder av andre folk; for når de får høre om alle disse lover, vil de si: Sannelig, et vist og forstandig folk er dette store folk.
7 For hvor finnes det et folk, om det er aldri så stort, som har guder som er det så nær som Herren vår Gud er oss, så titt vi kaller på ham?
8 Og hvor finnes det et folk, om det er aldri så stort, som har så rettferdige lover og bud som hele denne lov jeg legger frem for eder idag?
9 Vokt dig bare og ta dig vel i akt at du ikke glemmer det dine øine har sett, så det ikke går ut av din hu alle ditt livs dager, men kunngjør det for dine barn og dine barnebarn,
10 det du så den dag du stod for Herrens, din Guds åsyn ved Horeb, da Herren sa til mig: Kall folket sammen for mig, forat jeg kan la dem høre mine ord, så de kan lære å frykte mig alle de dager de lever på jorden, og også lære sine barn dem.
11 Da kom I nær til og stod nedenfor fjellet, mens fjellet stod i brennende lue like inn i himmelen, og der var mørke og skyer og skodde.
12 Og Herren talte til eder midt ut av ilden; I hørte lyden av ordene, men nogen skikkelse blev I ikke var; I hørte bare lyden.
13 Og han forkynte eder sin pakt, som han bød eder å holde, de ti ord; og han skrev dem på to stentavler.
14 Og mig bød Herren på samme tid å lære eder lover og bud, som I skal leve efter i det land I drar over til og skal ta i eie.
15 Så ta eder nu vel i vare, så sant I har eders liv kjært - for I så ingen skikkelse den dag Herren talte til eder på Horeb midt ut av ilden -
16 at I ikke forsynder eder med å gjøre eder noget utskåret billede, noget slags avgudsbillede, i skikkelse av mann eller kvinne
17 eller av noget firføtt dyr på jorden eller av nogen vinget fugl som flyver under himmelen,
18 eller av noget dyr som kryper på jorden, eller av nogen fisk i vannet nedenfor jorden,
19 og at du ikke, når du løfter dine øine op til himmelen og ser solen og månen og stjernene, hele himmelens hær, lar dig føre vill, så du tilbeder dem og dyrker dem, de som Herren din Gud har tildelt alle folkene under hele himmelen.
20 Men eder har Herren tatt og ført ut av jernovnen, av Egypten, forat I skal være hans eiendomsfolk, således som det kan sees på denne dag.
21 Og Herren blev vred på mig for eders skyld og svor at jeg ikke skulde få gå over Jordan og ikke komme inn i det gode land som Herren din Gud gir dig til arv.
22 For jeg må dø her i dette land, jeg kommer ikke over Jordan; men I skal gå over den og ta dette gode land i eie.
23 Ta eder da i vare at I ikke glemmer Herrens, eders Guds pakt, som han har gjort med eder, og gjør eder noget utskåret billede av noget slag; for det har Herren din Gud forbudt dig!
24 For Herren din Gud er en fortærende ild, en nidkjær Gud.
25 Når du får barn og barnebarn og I blir gamle i landet, og I forsynder eder med å gjøre noget utskåret billede av noget slag, så I gjør hvad ondt er i Herrens, eders Guds øine og dermed egger ham til vrede,
26 så tar jeg idag himmelen og jorden til vidne mot eder at I visselig snart skal utryddes av det land som I nu drar inn i over Jordan og skal ta i eie; I skal ikke leve mange dager der, men bli helt ødelagt.
27 Herren skal sprede eder blandt folkene, så bare en liten flokk av eder blir tilbake blandt de hedningefolk Herren fører eder bort til.
28 Og der skal I dyrke guder som er gjort av menneskehender, stokk og sten, som ikke ser og ikke hører og ikke eter og ikke lukter.
29 Der skal I søke Herren din Gud, og du skal finne ham når du søker ham av alt ditt hjerte og av all din sjel.
30 Når du er i trengsel, og alle disse ting kommer over dig, i de siste dager, da skal du omvende dig til Herren din Gud og høre på hans røst.
31 For Herren din Gud er en barmhjertig Gud; han skal ikke slippe dig og ikke la dig gå til grunne; han skal ikke glemme den pakt med dine fedre som han tilsvor dem.
32 For spør bare om de fremfarne dager, som var før din tid, like fra den dag da Gud skapte menneskene på jorden, og spør fra den ene ende av himmelen til den andre om det er hendt eller hørt noget som er så stort som dette,
33 om noget folk har hørt Guds røst tale midt ut av ilden, således som du har gjort, og er blitt i live,
34 eller om Gud har prøvd på å komme og ta sig et folk midt ut av et annet folk ved prøvelser, ved tegn og undergjerninger og ved krig og med sterk hånd og utrakt arm og store, forferdelige gjerninger, således som du med egne øine har sett Herren eders Gud gjorde med eder i Egypten.
35 Du har fått se alt dette, forat du skal vite at Herren han er Gud, og ingen uten han alene.
36 Fra himmelen har han latt dig høre sin røst for å lære dig, og på jorden har han latt dig se sin store ild, og hans ord har du hørt midt ut av ilden.
37 Og fordi han elsket dine fedre og utvalgte deres efterkommere, så førte han dig selv med sin store kraft ut av Egypten
38 for å drive ut for dig større og sterkere folk enn du er, og føre dig inn og gi dig deres land til arv, som det kan sees på denne dag.
39 Så skal du da idag vite og ta dig det til hjerte at Herren han er Gud både i himmelen der oppe og på jorden her nede, han og ingen annen.
40 Og du skal ta vare på hans lover og hans bud, som jeg gir dig idag, forat det kan gå dig vel og dine barn efter dig, og forat du kan leve mange dager i det land Herren din Gud gir dig til evig eie.
41 På den tid skilte Moses ut tre byer på hin side Jordan, på østsiden,
42 forat en manndraper som hadde slått sin næste ihjel av vanvare og uten før å ha båret hat til ham, kunde fly dit - til en av disse byer - og redde livet;
43 det var Beser i ørkenen på sletten for rubenittene, og Ramot i Gilead for gadittene, og Golan i Basan for manassittene.
44 Og dette er den lov som Moses la frem for Israels barn;
45 dette er de vidnesbyrd og forskrifter og bud som Moses forkynte Israels barn da de var gått ut av Egypten,
46 på hin side* Jordan i dalen midt imot Bet-Peor, i det land som hadde tilhørt amorittenes konge Sihon, han som bodde i Hesbon, og som Moses og Israels barn slo da de var gått ut av Egypten; / {* østenfor. 5MO 1, 4.}
47 da inntok de både hans land og Basan-kongen Ogs land, begge amoritterkongenes land på hin side Jordan, på østsiden,
48 fra Aroer, som ligger ved bredden av Arnon-åen, til fjellet Sion, det er Hermon,
49 og hele ødemarken på hin side Jordan, på østsiden, like til Ødemarks-havet nedenfor Pisga-liene.
1 Agora, ó Israel, ouve os estatutos e os juízos que eu vos ensino, para os cumprirdes; a fim de que vivais, e entreis e possuais a terra que Jeová, Deus de vossos pais, vos está dando.
2 Não acrescentareis à palavra que eu vos mando, nem dela diminuireis, para que guardeis os mandamentos de Jeová vosso Deus que eu vos mando.
3 Os vossos olhos viram o que Jeová fez em Baal-Peor; porque no tocante a todos os homens que seguiram a Baal-Peor, os exterminou Jeová vosso Deus do meio de ti.
4 Mas vós que vos unistes a Jeová vosso Deus, todos estais vivos hoje.
5 Eis que vos ensinei estatutos e juízos, assim como Jeová meu Deus me ordenou, para que assim os observeis no meio da terra, na qual estais entrando para a possuirdes.
6 Observai-os e cumpri-os, porque isso é a vossa sabedoria e o vosso entendimento à vista dos povos que, ouvindo todos estes estatutos, dirão: Certamente esta grande nação é povo sábio e entendido!
7 Pois que grande nação há, que tenha deuses tão perto de si, como o é Jeová nosso Deus, todas as vezes que o invocamos?
8 Que grande nação há, que tenha estatutos e juízos tão justos, como toda esta lei, que hoje vos proponho?
9 Tão-somente guarda-te a ti mesmo, e guarda bem a tua alma, não te esqueças das coisas que os teus ollhos viram. Elas se não apaguem do teu coração todos os dias da tua vida, porém fá-las saber aos teus filhos e aos filhos de teus filhos.
10 Não te esqueças do dia em que estiveste perante Jeová teu Deus em Horebe, quando Jeová me disse: Ajunta-me o povo, e fá-los-ei ouvir as minhas palavras, para que aprendam a temer-me todos os dias que viverem na terra, e para que ensinem a seus filhos.
11 Então vós chegastes e estivestes ao pé do monte; o monte ardia em fogo até o meio do céu, e havia trevas, nuvem e escuridão.
12 Jeová vos falou do meio do fogo; vós ouvistes o som de palavras, porém não vistes forma alguma, tão-somente houve uma voz.
13 Ele declarou-vos a sua aliança, que vos ordenou que guardásseis, isto é, os dez mandamentos; e os escreveu em duas tábuas de pedra.
14 A mim me ordenou Jeová nesse tempo que eu vos ensinasse os estatutos e os juízos, para que os cumprísseis na terra, à qual estais passando para a possuirdes.
15 Guardai-vos a vós mesmos cuidadosamente. Não vistes forma alguma no dia em que Jeová vos falou em Horebe do meio do fogo,
16 para que não vos corrompais, e vos façais alguma imagem esculpida na forma de uma estátua, semelhança de homem ou de mulher,
17 semelhança de qualquer animal que há sobre a terra, semelhança de qualquer ave que voa no céu,
18 semelhança de qualquer réptil que se arrasta sobre a terra, semelhança de qualquer peixe que há nas águas debaixo da terra.
19 Guarda-te não levantes os olhos para o céu e, vendo o sol, a lua e as estrelas, a saber, todo o exército do céu, não sejas seduzido, não os adores, e não lhes dês culto, as quais coisas Jeová teu Deus criou para todos os povos debaixo de todo o céu.
20 Porém Jeová vos tomou, e vos tirou da fornalha de ferro do Egito, para ter um povo que fosse a sua herança, como hoje se vê.
21 Jeová irou-se contra mim por vossa causa, e jurou que eu não passaria o Jordão, e não entraria na boa terra que Jeová teu Deus te está dando por herança;
22 mas eu tenho de morrer nesta terra, não posso passar o Jordão. Porém vós passareis, e possuireis essa boa terra.
23 Guardai-vos a vós mesmos, não vos esqueçais da aliança de Jeová vosso Deus, que fez convosco, e não vos façais alguma imagem esculpida na forma de alguma coisa que Jeová teu Deus te proibiu.
24 Pois Jeová teu Deus é um fogo consumidor, um Deus zeloso.
25 Se gerardes filhos e filhos de filhos, e vos envelhecerdes na terra, e vos corromperdes, e fizerdes alguma imagem esculpida na forma de alguma coisa, e praticardes o que é mau aos olhos de Jeová vosso Deus, para o provocardes à ira;
26 chamo hoje por testemunha contra vós o céu e a terra, que bem cedo perecereis inteiramente da terra, à qual estais passando o Jordão para a possuirdes. Não prolongareis os vossos dias nela, mas sereis por completo exterminados.
27 Jeová vos espalhará entre os povos, e sereis deixados poucos em número entre as nações, a que Jeová vos conduzirá.
28 Lá servireis a deuses, obra de mãos de homens, madeira e pedra, que não vêem, nem ouvem, nem comem, nem cheiram.
29 Mas de lá buscarás a Jeová teu Deus, e o acharás, contanto que o procures de todo o teu coração e de toda a tua alma.
30 Quando estiveres em tribulação, e todas estas coisas te sobrevierem, então nos últimos dias te tornarás a Jeová teu Deus, e ouvirás a sua voz.
31 Porque Jeová teu Deus é um Deus misericordioso, não te deixará sucumbir, nem te destruirá, nem se esquecerá da aliança que jurou a teus pais.
32 Agora pergunta aos tempos passados que te precederam desde o dia em que Deus criou o homem sobre a terra, e desde uma extremidade do céu até a outra, se aconteceu jamais coisa semelhante a esta grande coisa, ou se jamais se ouviu coisa semelhante?
33 Ouviu, porventura, um povo a voz de um deus falar do meio do fogo, como tu a ouviste, e ficou vivo?
34 Tem algum deus tentado ir e tomar para si uma nação do meio de outra nação, por meio de provas e de milagres, e de portentos, e de guerra, e de mão poderosa, e de braço estendido, e de grandes espantos, segundo tudo o que fez por vós Jeová vosso Deus no Egito diante dos vossos olhos?
35 A ti te foi mostrado, de maneira que soubesses que Jeová é Deus e que não há outro senão ele.
36 Do céu te fez ouvir a sua voz, para te instruir, e sobre a terra te fez ver o seu grande fogo; ouviste as suas palavras do meio do fogo.
37 Porque amou a teus pais, e escolheu a sua semente depois deles, e te tirou do Egito com a sua presença e com o seu grande poder,
38 para desapossar de diante de ti nações maiores e mais fortes do que tu, para te introduzir, e para te dar a sua terra por herança, como hoje se vê.
39 Sabe, pois, hoje, e considera que Jeová é Deus em cima no céu, e em baixo sobre a terra; não há nenhum outro.
40 Guarda os seus estatutos e os seus juízos, que eu hoje vos mando, para que te vá bem a ti, e a teus filhos depois de ti, e para que prolongues os teus dias sobre a terra, que Jeová teu Deus te está dando, para todo o sempre.
41 Então destinou Moisés três cidades além do Jordão para o nascente do sol,
42 a fim de que ali se refugiasse o homicida, que matasse sem intenção ao seu próximo, a quem dantes não tinha odiado; e para que, refugiando-se numa destas cidades, vivesse:
43 a Bezer, no deserto, no planalto, para os rubenitas; a Ramote em Gileade, para os gaditas; e a Golã em Basã, para os manassitas.
44 Esta é a lei que Moisés propôs aos filhos de Israel.
45 Estes são os testemunhos, e os estatutos, e os juízos, que Moisés falou aos filhos de Israel, quando saíram do Egito,
46 além do Jordão, no vale defronte de Bete-Peor, na terra de Seom, rei dos amorreus, que habitava em Hesbom, a quem Moisés e os filhos de Israel derrotaram, quando saíram do Egito,
47 e tomaram a terra dele em possessão, como também a terra de Ogue, rei de Basã, sendo estes os dois reis que estavam além do Jordão para o nascente do sol;
48 desde Aroer, que está à beira do vale da torrente de Arnom, até o monte Sião (este é Hermom),
49 e toda a Arabá, além do Jordão para o oriente, até o mar da Arabá, pelas faldas de Pisga.