1 Avlegg derfor all ondskap og all svik og også hykleri og avind og all baktalelse,

2 og lenges som nyfødte barn efter den åndelige uforfalskede melk, forat I kan vokse ved den til frelse,

3 så sant I har smakt at Herren er god!

4 Kom til ham, den levende sten, som vel blev forkastet av mennesker, men er utvalgt og kostelig for Gud,

5 og bli også I opbygget som levende stener til et åndelig hus, et hellig presteskap til å frembære åndelige offer, som tekkes Gud ved Jesus Kristus.

6 For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnesten, utvalgt, kostelig, og den som tror på ham, skal ingenlunde bli til skamme.

7 Eder altså som tror, hører æren til; men for de vantro er den sten som bygningsmennene forkastet, blitt til hjørnesten og snublesten og anstøtsklippe,

8 disse som snubler ved sin vantro mot ordet; dertil er de og satt.

9 Men I er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, forat I skal forkynne hans dyder som kalte eder fra mørke til sitt underfulle lys,

10 I som fordum ikke var et folk, men nu er Guds folk, I som ikke hadde funnet miskunn, men nu har fått miskunn.

11 I elskede! jeg formaner eder som fremmede og utlendinger at I avholder eder fra de kjødelige lyster, som strider mot sjelen,

12 så I lar eders ferd iblandt hedningene være god, forat de mens de baktaler eder som ugjerningsmenn, kan se eders gode gjerninger og for deres skyld prise Gud på besøkelsens dag.

13 Vær derfor all menneskelig ordning undergitt for Herrens skyld, enten det nu er kongen som den høieste,

14 eller landshøvdinger som utsendinger fra ham til straff for ugjerningsmenn, men til ros for dem som gjør godt.

15 For således er det Guds vilje at I ved å gjøre det gode skal målbinde de uvettige menneskers vankundighet,

16 som frie, og ikke som de som har friheten til ondskaps skjul, men som Guds tjenere.

17 Ær alle, elsk broderskapet, frykt Gud, ær kongen!

18 I tjenere! vær eders herrer undergitt i all frykt, ikke bare de gode og rimelige, men også de vrange!

19 For dette finner nåde, om nogen av samvittighet for Gud finner sig i sorger når han lider urettferdig.

20 For hvad ros er det om I er tålmodige når I synder og får straff for det? Men om I er tålmodige når I gjør det gode og allikevel må lide, da finner dette nåde hos Gud.

21 For dertil blev I og kalt, fordi også Kristus led for eder og efterlot eder et eksempel, forat I skal følge efter i hans fotspor,

22 han som ikke gjorde synd, og i hvis munn det ikke blev funnet svik,

23 han som ikke skjelte igjen når han blev utskjelt, ikke truet når han led, men overlot det til ham som dømmer rettferdig;

24 han som bar våre synder på sitt legeme op på treet, forat vi skal avdø fra våre synder og leve for rettferdigheten, han ved hvis sår I er lægt.

25 For I var villfarende som får, men har nu omvendt eder til eders sjelers hyrde og tilsynsmann.

1 Putting away therefore all wickedness, all deceit, hypocrisies, envies, and all evil speaking, 2 as newborn babies, long for the pure spiritual milk, that with it you may grow, 3 if indeed you have tasted that the Lord is gracious. 4 Come to him, a living stone, rejected indeed by men, but chosen by God, precious. 5 You also as living stones are built up as a spiritual house, to be a holy priesthood, to offer up spiritual sacrifices, acceptable to God through Jesus Christ. 6 Because it is contained in Scripture,

"Behold, I lay in Zion a chief cornerstone, chosen and precious.

He who believes in him will not be disappointed."

7 For you who believe therefore is the honor, but for those who are disobedient,

"The stone which the builders rejected

has become the chief cornerstone,"

8 and,

"a stumbling stone and a rock of offense."

For they stumble at the word, being disobedient, to which also they were appointed. 9 But you are a chosen race, a royal priesthood, a holy nation, a people for God’s own possession, that you may proclaim the excellence of him who called you out of darkness into his marvelous light. 10 In the past, you were not a people, but now are God’s people, who had not obtained mercy, but now have obtained mercy.

11 Beloved, I beg you as foreigners and pilgrims to abstain from fleshly lusts which war against the soul, 12 having good behavior among the nations, so in that of which they speak against you as evildoers, they may see your good works and glorify God in the day of visitation.

13 Therefore subject yourselves to every ordinance of man for the Lord’s sake: whether to the king, as supreme, 14 or to governors, as sent by him for vengeance on evildoers and for praise to those who do well. 15 For this is the will of God, that by well-doing you should put to silence the ignorance of foolish men. 16 Live as free people, yet not using your freedom for a cloak of wickedness, but as bondservants of God.

17 Honor all men. Love the brotherhood. Fear God. Honor the king.

18 Servants, be in subjection to your masters with all respect, not only to the good and gentle, but also to the wicked. 19 For it is commendable if someone endures pain, suffering unjustly, because of conscience toward God. 20 For what glory is it if, when you sin, you patiently endure beating? But if when you do well, you patiently endure suffering, this is commendable with God. 21 For you were called to this, because Christ also suffered for us, leaving you an example, that you should follow his steps, 22 who didn’t sin, "neither was deceit found in his mouth." 23 When he was cursed, he didn’t curse back. When he suffered, he didn’t threaten, but committed himself to him who judges righteously. 24 He himself bore our sins in his body on the tree, that we, having died to sins, might live to righteousness. You were healed by his wounds. 25 For you were going astray like sheep; but now you have returned to the Shepherd and Overseer of your souls.