1 Dette er den velsignelse som Moses, den Guds mann, lyste over Israels barn før sin død.
2 Han sa: Herren kom fra Sinai, han steg op for dem fra Se'ir; han strålte frem fra Parans fjell og kom fra hellige titusener; ved hans høire hånd lyste lovens ild* for dem. / {* den ild som ledsaget lovgivningen.}
3 Ja, han elsker sitt folk; alle dine* hellige er i din hånd; de ligger for din fot, de tar imot dine ord. / {* Guds.}
4 En lov gav Moses oss, en arvedel for Jakobs menighet.
5 Og han* blev konge i Jesurun**, da folkets høvdinger samlet sig, Israels stammer alle sammen. / {* Gud.} / {** 5MO 32, 15.}
6 Måtte Ruben leve og aldri dø, men hans menn bli få i tall!
7 Og dette sa han om Juda: Hør, Herre, Judas røst, og før ham hjem til sitt folk! Med sine hender strider han for det, og du skal være hans hjelp mot hans fiender.
8 Og om Levi sa han: Dine tummim og urim hører din fromme mann til, han som du fristet ved Massa, som du trettet med ved Meribas vann,
9 han som sa om sin far og sin mor: Jeg ser dem ikke, og som ikke kjentes ved sine brødre og ikke visste av sine barn, fordi han tok vare på ditt ord og aktet vel på din pakt.
10 Han skal lære Jakob dine bud og Israel din lov, han skal legge røkelse for ditt ansikt og heloffer på ditt alter.
11 Velsign, Herre, hans kraft, og la hans henders gjerning tekkes dig! Knus lendene på hans motstandere og dem som hater ham, så de ikke reiser sig mere!
12 Om Benjamin sa han: Herrens elskede er han, trygt bor han hos ham; hele dagen holder han sin hånd over ham - han hviler mellem hans skuldrer.
13 Og om Josef sa han: Velsignet av Herren være hans land med himmelens ypperste gaver, med dugg og med vann fra det store dyp der nede,
14 med det ypperste av det som solen fostrer, med det ypperste av det som måneskiftene driver frem,
15 med det herligste fra de eldgamle fjell og det ypperste fra de evige hauger,
16 med det ypperste av jorden og dens fylde og med nåde fra ham som bodde i tornebusken; det komme over Josefs hode, over hans isse som er fyrste blandt sine brødre!
17 Herlig er den førstefødte av hans okser*, og hans horn er som villoksens horn; med dem stanger han alle folkene like til jordens ender; det er Efra'ims titusener, det er Manasses tusener. / {* d.e. stammens kraftigste krigere.}
18 Og om Sebulon sa han: Gled dig, Sebulon, i din utferd, og du, Issakar, i dine telt!
19 Folkeslag kaller de til sitt fjell; der ofrer de rettferdighets offere; for havets overflod og sandens skjulte skatter suger de inn.
20 Og om Gad sa han: Lovet være han som gir Gad vidt rum! Som en løvinne har han lagt sig ned, og han sønderriver både arm og isse.
21 Han utså sig den første lodd, for der er den del gjemt som lovgiveren har tiltenkt ham; og så drog han frem foran folket; det som var rett for Herren, det som han hadde fastsatt, gjorde han, sammen med Israel.
22 Og om Dan sa han: Dan er en løveunge som springer frem fra Basan.
23 Og om Naftali sa han: Naftali, mettet med nåde og fylt med Herrens velsignelse - Vesten og Syden ta han i eie!
24 Og om Aser sa han: Velsignet fremfor sønner være Aser! han være den kjæreste blandt sine brødre og dyppe i olje sin fot!
25 Av jern og kobber være din lås, og din hvile så lang som dine dager!
26 Det er ingen som Gud, Jesurun! - Han farer frem over himmelen med hjelp for dig, og i sin høihet på skyene.
27 En bolig er den eldgamle Gud, og her nede er evige armer; han driver fienden bort for dig og sier: Rydd ut!
28 Og Israel bor trygt for sig selv, Jakobs øie er vendt mot et land med korn og most, ja, hans himmel drypper av dugg.
29 Salig er du, Israel! Hvem er som du, et folk som har sin frelse i Herren, ditt hjelpende skjold og ditt høie sverd! Dine fiender hykler for dig, mens du skrider frem over deres høider.
1 This is the blessing with which Moses the man of God blessed the children of Israel before his death. 2 He said,
"Yahweh came from Sinai,
and rose from Seir to them.
He shone from Mount Paran.
He came from the ten thousands of holy ones.
At his right hand was a fiery law for them.
3 Yes, he loves the people.
All his saints are in your hand.
They sat down at your feet.
Each receives your words.
4 Moses commanded us a law,
an inheritance for the assembly of Jacob.
5 He was king in Jeshurun,
when the heads of the people were gathered,
all the tribes of Israel together.
6 "Let Reuben live, and not die;
Nor let his men be few."
7 This is for Judah. He said,
"Hear, Yahweh, the voice of Judah.
Bring him in to his people.
With his hands he contended for himself.
You shall be a help against his adversaries."
8 About Levi he said,
"Your Thummim and your Urim are with your godly one,
whom you proved at Massah,
with whom you contended at the waters of Meribah.
9 He said of his father, and of his mother, ‘I have not seen him.’
He didn’t acknowledge his brothers,
nor did he know his own children;
for they have observed your word,
and keep your covenant.
10 They shall teach Jacob your ordinances,
and Israel your law.
They shall put incense before you,
and whole burnt offering on your altar.
11 Yahweh, bless his skills.
Accept the work of his hands.
Strike through the hips of those who rise up against him,
of those who hate him, that they not rise again."
12 About Benjamin he said,
"The beloved of Yahweh will dwell in safety by him.
He covers him all day long.
He dwells between his shoulders."
13 About Joseph he said,
"His land is blessed by Yahweh,
for the precious things of the heavens, for the dew,
for the deep that couches beneath,
14 for the precious things of the fruits of the sun,
for the precious things that the moon can yield,
15 for the best things of the ancient mountains,
for the precious things of the everlasting hills,
16 for the precious things of the earth and its fullness,
the good will of him who lived in the bush.
Let this come on the head of Joseph,
on the crown of the head of him who was separated from his brothers.
17 Majesty belongs to the firstborn of his herd.
His horns are the horns of the wild ox.
With them he will push all the peoples to the ends of the earth.
They are the ten thousands of Ephraim.
They are the thousands of Manasseh."
18 About Zebulun he said,
"Rejoice, Zebulun, in your going out;
and Issachar, in your tents.
19 They will call the peoples to the mountain.
There they will offer sacrifices of righteousness,
for they will draw out the abundance of the seas,
the hidden treasures of the sand."
20 About Gad he said,
"He who enlarges Gad is blessed.
He dwells as a lioness,
and tears the arm and the crown of the head.
21 He provided the first part for himself,
for the lawgiver’s portion was reserved for him.
He came with the heads of the people.
He executed the righteousness of Yahweh,
His ordinances with Israel."
22 About Dan he said,
"Dan is a lion’s cub
that leaps out of Bashan."
23 About Naphtali he said,
"Naphtali, satisfied with favor,
full of Yahweh’s blessing,
Possess the west and the south."
24 About Asher he said,
"Asher is blessed with children.
Let him be acceptable to his brothers.
Let him dip his foot in oil.
25 Your bars will be iron and bronze.
As your days, so your strength will be.
26 "There is no one like God, Jeshurun,
who rides on the heavens for your help,
in his excellency on the skies.
27 The eternal God is your dwelling place.
Underneath are the everlasting arms.
He thrust out the enemy from before you,
and said, ‘Destroy!’
28 Israel dwells in safety,
the fountain of Jacob alone,
In a land of grain and new wine.
Yes, his heavens drop down dew.
29 You are happy, Israel!
Who is like you, a people saved by Yahweh,
the shield of your help,
the sword of your excellency?
Your enemies will submit themselves to you.
You will tread on their high places."