1 Er det da nogen trøst i Kristus, er det nogen kjærlighetens husvalelse, er det noget Åndens samfund, er det nogen medfølelse og barmhjertighet,

2 da gjør min glede fullkommen, så I har det samme sinn, idet I har den samme kjærlighet og med én sjel har det ene sinn,

3 ikke gjør noget av trettesyke eller lyst til tom ære, men i ydmykhet akter hverandre høiere enn eder selv,

4 og ikke ser hver på sitt eget, men enhver også på andres beste.

5 La dette sinn være i eder, som og var i Kristus Jesus,

6 han som, da han var i Guds skikkelse, ikke aktet det for et rov å være Gud lik,

7 men av sig selv gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på sig, idet han kom i menneskers lignelse,

8 og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han sig selv, så han blev lydig inntil døden, ja korsets død.

9 Derfor har og Gud høit ophøiet ham og gitt ham det navn som er over alt navn,

10 så at i Jesu navn skal hvert kne bøie sig, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden,

11 Og hver tunge bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.

12 Derfor, mine elskede, likesom I alltid har vært lydige, så arbeid, ikke bare som i mitt nærvær, men nu meget mere i mitt fravær, på eders frelse med frykt og beven;

13 for Gud er den som virker i eder både å ville og å virke til hans velbehag.

14 Gjør alt uten knurr og tvil,

15 forat I kan være ustraffelige og rene, Guds ulastelige barn midt iblandt en vanartet og vrang slekt, iblandt hvilken I viser eder som lys i verden,

16 idet I holder frem livets ord, til ros for mig på Kristi dag, at jeg ikke har løpet forgjeves eller arbeidet forgjeves.

17 Men om jeg og blir ofret mens jeg gjør altertjeneste og bærer eders tro frem som offer, så gleder jeg mig, og gleder mig sammen med eder alle;

18 i like måte gled også I eder, og gled eder sammen med mig!

19 Jeg har det håp i den Herre Jesus at jeg snart kan sende Timoteus til eder, forat også jeg kan bli ved godt mot, når jeg får vite hvorledes det er med eder.

20 For jeg har ingen likesinnet, som opriktig kan ha omsorg for eder;

21 for de søker alle sitt eget, ikke det som hører Kristus Jesus til;

22 men hans prøvede troskap kjenner I, at likesom en sønn tjener sin far, således har han tjent med mig for evangeliet.

23 Ham håper jeg altså å sende straks jeg ser utgangen på min sak.

24 Men jeg har den tillit i Herren at jeg og selv skal komme snart.

25 Og Epafroditus, min bror og medarbeider og medstrider og eders utsending og tjener til å råde bot på min trang, har jeg funnet det nødvendig å sende til eder,

26 da han lengtes efter eder alle og var urolig i hu fordi I hadde hørt at han var blitt syk.

27 For han blev virkelig syk, døden nær; men Gud miskunnet sig over ham, dog ikke bare over ham, men også over mig forat jeg ikke skulde ha sorg på sorg.

28 Derfor sender jeg ham dess snarere, forat I kan glede eder ved å se ham igjen, og jeg være mere fri for sorg.

29 Ta derfor imot ham i Herren med all glede, og hold slike i ære;

30 for det var for Kristi gjernings skyld han kom døden nær, da han våget sitt liv for å utfylle savnet av eder i tjenesten mot mig.

1 If therefore there is any exhortation in Christ, if any consolation of love, if any fellowship of the Spirit, if any tender mercies and compassion, 2 make my joy full by being like-minded, having the same love, being of one accord, of one mind; 3 doing nothing through rivalry or through conceit, but in humility, each counting others better than himself; 4 each of you not just looking to his own things, but each of you also to the things of others.

5 Have this in your mind, which was also in Christ Jesus, 6 who, existing in the form of God, didn’t consider equality with God a thing to be grasped, 7 but emptied himself, taking the form of a servant, being made in the likeness of men. 8 And being found in human form, he humbled himself, becoming obedient to the point of death, yes, the death of the cross. 9 Therefore God also highly exalted him, and gave to him the name which is above every name, 10 that at the name of Jesus every knee should bow, of those in heaven, those on earth, and those under the earth, 11 and that every tongue should confess that Jesus Christ is Lord, to the glory of God the Father.

12 So then, my beloved, even as you have always obeyed, not only in my presence, but now much more in my absence, work out your own salvation with fear and trembling. 13 For it is God who works in you both to will and to work for his good pleasure.

14 Do all things without complaining and arguing, 15 that you may become blameless and harmless, children of God without defect in the middle of a crooked and perverse generation, among whom you are seen as lights in the world, 16 holding up the word of life, that I may have something to boast in the day of Christ that I didn’t run in vain nor labor in vain. 17 Yes, and if I am poured out on the sacrifice and service of your faith, I am glad and rejoice with you all. 18 In the same way, you also should be glad and rejoice with me.

19 But I hope in the Lord Jesus to send Timothy to you soon, that I also may be cheered up when I know how you are doing. 20 For I have no one else like-minded, who will truly care about you. 21 For they all seek their own, not the things of Jesus Christ. 22 But you know that he has proved himself. As a child serves a father, so he served with me in furtherance of the Good News. 23 Therefore I hope to send him at once, as soon as I see how it will go with me. 24 But I trust in the Lord that I myself also will come shortly.

25 But I thought it necessary to send to you Epaphroditus, my brother, fellow worker, fellow soldier, and your apostle and servant of my need, 26 since he longed for you all, and was very troubled because you had heard that he was sick. 27 For indeed he was sick nearly to death, but God had mercy on him, and not on him only, but on me also, that I might not have sorrow on sorrow. 28 I have sent him therefore the more diligently, that when you see him again, you may rejoice, and that I may be the less sorrowful. 29 Receive him therefore in the Lord with all joy, and hold such people in honor, 30 because for the work of Christ he came near to death, risking his life to supply that which was lacking in your service toward me.