1 Og Herren talte til Moses og sa:

2 Byd Israels barn at de skal la dig få ren olje av støtte oliven til lysestaken, så lampene kan settes op til enhver tid.

3 Utenfor vidnesbyrdets forheng i sammenkomstens telt skal Aron alltid holde dem i stand fra aften til morgen for Herrens åsyn; det skal være en evig lov for eder, fra slekt til slekt.

4 På lysestaken av rent gull skal han alltid holde lampene i stand for Herrens åsyn.

5 Du skal ta fint mel og bake tolv kaker av det; hver kake skal være to tiendedeler av en efa.

6 Og du skal legge dem i to rader, seks i hver rad, på bordet av rent gull for Herrens åsyn.

7 Og du skal legge ren virak på hver rad, og den skal være et ihukommelses-offer for brødene, et ildoffer for Herren.

8 På hver sabbatsdag skal brødene gjennem alle tider legges frem for Herrens åsyn; det skal være en gave fra Israels barn - en evig pakt.

9 De skal høre Aron og hans sønner til, og de skal ete dem på et hellig sted; for de er høihellige og er hans del av Herrens ildoffer - en evig rettighet.

10 En mann som var sønn av en israelittisk kvinne, men hadde en egypter til far, gikk engang ut blandt Israels barn. Da kom den israelittiske kvinnes sønn og en israelittisk mann i trette med hverandre i leiren,

11 og den israelittiske kvinnes sønn spottet Herrens navn og bannet det, og de førte ham til Moses. Hans mor hette Selomit, Dibris datter, av Dans stamme.

12 De satte ham fast, forat de kunde få avgjørelse ved et ord fra Herren.

13 Og Herren talte til Moses og sa:

14 Før spotteren utenfor leiren, og alle de som hørte det, skal legge sine hender på hans hode, og hele menigheten skal stene ham.

15 Og du skal tale til Israels barn og si: Når nogen banner sin Gud, skal han lide for sin synd.

16 Og den som spotter Herrens navn, skal late livet, hele menigheten skal stene ham; enten det er en fremmed eller en innfødt, skal han stenes når han spotter Herrens navn.

17 Når en slår et menneske ihjel, skal han late livet.

18 Men den som slår et stykke fe ihjel, skal godtgjøre det, liv for liv.

19 Når nogen volder sin næste mén på hans legeme, skal der gjøres det samme med ham som han selv har gjort:

20 brudd for brudd, øie for øie, tann for tann; det samme mén som han volder en annen, skal han selv få.

21 Den som slår et stykke fe ihjel, skal godtgjøre det; men den som slår et menneske ihjel, skal late livet.

22 En og samme rett skal gjelde for eder, den skal gjelde for den fremmede som for den innfødte; for jeg er Herren eders Gud.

23 Og Moses sa dette til Israels barn, og de førte spotteren utenfor leiren og stenet ham - Israels barn gjorde som Herren hadde befalt Moses.

1 Yahweh spoke to Moses, saying, 2 "Command the children of Israel, that they bring to you pure olive oil beaten for the light, to cause a lamp to burn continually. 3 Outside of the veil of the Testimony, in the Tent of Meeting, Aaron shall keep it in order from evening to morning before Yahweh continually. It shall be a statute forever throughout your generations. 4 He shall keep in order the lamps on the pure gold lamp stand before Yahweh continually.

5 "You shall take fine flour, and bake twelve cakes of it: two tenths of an ephah shall be in one cake. 6 You shall set them in two rows, six on a row, on the pure gold table before Yahweh. 7 You shall put pure frankincense on each row, that it may be to the bread for a memorial, even an offering made by fire to Yahweh. 8 Every Sabbath day he shall set it in order before Yahweh continually. It is an everlasting covenant on the behalf of the children of Israel. 9 It shall be for Aaron and his sons. They shall eat it in a holy place; for it is most holy to him of the offerings of Yahweh made by fire by a perpetual statute."

10 The son of an Israelite woman, whose father was an Egyptian, went out among the children of Israel; and the son of the Israelite woman and a man of Israel strove together in the camp. 11 The son of the Israelite woman blasphemed the Name, and cursed; and they brought him to Moses. His mother’s name was Shelomith, the daughter of Dibri, of the tribe of Dan. 12 They put him in custody until Yahweh’s will should be declared to them. 13 Yahweh spoke to Moses, saying, 14 "Bring him who cursed out of the camp; and let all who heard him lay their hands on his head, and let all the congregation stone him. 15 You shall speak to the children of Israel, saying, ‘Whoever curses his God shall bear his sin. 16 He who blasphemes Yahweh’s name, he shall surely be put to death. All the congregation shall certainly stone him. The foreigner as well as the native-born shall be put to death when he blasphemes the Name.

17 "‘He who strikes any man mortally shall surely be put to death. 18 He who strikes an animal mortally shall make it good, life for life. 19 If anyone injures his neighbor, it shall be done to him as he has done: 20 fracture for fracture, eye for eye, tooth for tooth. It shall be done to him as he has injured someone. 21 He who kills an animal shall make it good; and he who kills a man shall be put to death. 22 You shall have one kind of law for the foreigner as well as the native-born; for I am Yahweh your God.’"

23 Moses spoke to the children of Israel; and they brought him who had cursed out of the camp, and stoned him with stones. The children of Israel did as Yahweh commanded Moses.