1 Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel, og broderen Timoteus

2 - til de hellige og troende brødre i Kristus i Kolossæ: Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader!

3 Vi takker alltid Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader når vi beder for eder,

4 efterat vi har hørt om eders tro på Kristus Jesus og den kjærlighet som I har til alle de hellige,

5 for det håps skyld som er gjemt for eder i himlene, som I forut har hørt om ved sannhetens ord i evangeliet,

6 som er kommet til eder, likesom det og er i hele verden og bærer frukt og vokser som hos eder, fra den dag I hørte det og lærte å kjenne Guds nåde i sannhet,

7 således som I har lært av Epafras, vår elskede medtjener, som er en tro Kristi tjener for eder,

8 han som også har fortalt oss om eders kjærlighet i Ånden.

9 Derfor holder vi fra den dag vi hørte det, ikke op med å gjøre bønn for eder og bede at I må fylles med kunnskap om hans vilje i all åndelig visdom og forstand,

10 at I kan vandre verdig for Herren til velbehag i alt, så I bærer frukt og vokser i all god gjerning ved kunnskapen om Gud,

11 så I styrkes med all styrke efter hans herlighets kraft til all tålmodighet og langmodighet,

12 så I med glede takker Faderen, som gjorde oss skikkede til å få del i de helliges arvelodd i lyset,

13 han som fridde oss ut av mørkets makt og satte oss over i sin elskede Sønns rike,

14 i hvem vi har forløsningen, syndenes forlatelse.

15 Og han er et billede av Gud den usynlige, den førstefødte fremfor enhver skapning;

16 for i ham er alle ting skapt, de i himlene og de på jorden, de synlige og de usynlige, enten det så er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter; alt er det skapt ved ham og til ham,

17 og han er før alle ting, og alle ting står ved ham.

18 Og han er hovedet for legemet, som er menigheten, han som er ophavet, den førstefødte av de døde, forat han i alle deler skulde være den ypperste;

19 for det var Guds vilje at hele hans fylde skulde ta bolig i ham,

20 og ved ham å forlike alle ting med sig, idet han gjorde fred ved hans korses blod, - ved ham, enten det er de på jorden eller de i himlene.

21 Også eder, som fordum var fremmede og fiender ved eders sinnelag, i de onde gjerninger,

22 eder har han nu forlikt i hans jordiske legeme ved døden, for å fremstille eder hellige og ulastelige og ustraffelige for sitt åsyn,

23 så sant I blir ved i troen, grunnfestet og faste, og ikke lar eder rokke fra det håp evangeliet gir, det som I har hørt, som er blitt forkynt for enhver skapning under himmelen, og som jeg, Paulus, er blitt tjener for.

24 Nu gleder jeg mig over mine lidelser for eder og utfyller i mitt kjød det som ennu fattes i Kristi trengsler, for hans legeme, som er menigheten,

25 hvis tjener jeg er blitt efter den Guds husholdning som er mig gitt iblandt eder, det vil si å fullføre Guds ord,

26 den hemmelighet som har vært skjult fra alle tiders og slekters ophav, men nu er blitt åpenbaret for hans hellige,

27 for hvem Gud vilde kunngjøre hvor rik på herlighet denne hemmelighet er iblandt hedningene, det er Kristus iblandt eder, håpet om herlighet.

28 Og ham forkynner vi, idet vi formaner hvert menneske og lærer hvert menneske med all visdom for å fremstille hvert menneske fullkomment i Kristus.

29 For dette arbeider jeg og, idet jeg strider ved hans kraft, som virker i mig med styrke.

1 Paul, an apostle of Jesus Christ through the will of God, and Timotheus the brother,

2 to the saints in Colossae, and to the faithful brethren in Christ: Grace to you, and peace from God our Father, and the Lord Jesus Christ!

3 We give thanks to the God and Father of our Lord Jesus Christ, always praying for you,

4 having heard of your faith in Christ Jesus, and of the love that [is] to all the saints,

5 because of the hope that is laid up for you in the heavens, which ye heard of before in the word of the truth of the good news,

6 which is present to you, as also in all the world, and is bearing fruit, as also in you, from the day in which ye heard, and knew the grace of God in truth;

7 as ye also learned from Epaphras, our beloved fellow-servant, who is for you a faithful ministrant of the Christ,

8 who also did declare to us your love in the Spirit.

9 Because of this, we also, from the day in which we heard, do not cease praying for you, and asking that ye may be filled with the full knowledge of His will in all wisdom and spiritual understanding,

10 to your walking worthily of the Lord to all pleasing, in every good work being fruitful, and increasing to the knowledge of God,

11 in all might being made mighty according to the power of His glory, to all endurance and long-suffering with joy.

12 Giving thanks to the Father who did make us meet for the participation of the inheritance of the saints in the light,

13 who did rescue us out of the authority of the darkness, and did translate [us] into the reign of the Son of His love,

14 in whom we have the redemption through his blood, the forgiveness of the sins,

15 who is the image of the invisible God, first-born of all creation,

16 because in him were the all things created, those in the heavens, and those upon the earth, those visible, and those invisible, whether thrones, whether lordships, whether principalities, whether authorities; all things through him, and for him, have been created,

17 and himself is before all, and the all things in him have consisted.

18 And himself is the head of the body -- the assembly -- who is a beginning, a first-born out of the dead, that he might become in all [things] -- himself -- first,

19 because in him it did please all the fulness to tabernacle,

20 and through him to reconcile the all things to himself -- having made peace through the blood of his cross -- through him, whether the things upon the earth, whether the things in the heavens.

21 And you -- once being alienated, and enemies in the mind, in the evil works, yet now did he reconcile,

22 in the body of his flesh through the death, to present you holy, and unblemished, and unblameable before himself,

23 if also ye remain in the faith, being founded and settled, and not moved away from the hope of the good news, which ye heard, which was preached in all the creation that [is] under the heaven, of which I became -- I Paul -- a ministrant.

24 I now rejoice in my sufferings for you, and do fill up the things lacking of the tribulations of the Christ in my flesh for his body, which is the assembly,

25 of which I -- I did become a ministrant according to the dispensation of God, that was given to me for you, to fulfil the word of God,

26 the secret that hath been hid from the ages and from the generations, but now was manifested to his saints,

27 to whom God did will to make known what [is] the riches of the glory of this secret among the nations -- which is Christ in you, the hope of the glory,

28 whom we proclaim, warning every man, and teaching every man, in all wisdom, that we may present every man perfect in Christ Jesus,

29 for which also I labour, striving according to his working that is working in me in power.