1 Ord av predikeren, sønn av David, konge i Jerusalem.

2 Bare tomhet, sier predikeren, bare idelig tomhet! Alt er tomhet.

3 Hvad vinning har mennesket av alt sitt strev, som han møier sig med under solen?

4 Slekt går, og slekt kommer, men jorden står evindelig.

5 Og solen går op, og solen går ned, og den haster tilbake til det sted hvor den går op.

6 Vinden går mot syd og vender sig mot nord; den vender og vender sig om under sin gang og begynner så atter sitt kretsløp.

7 Alle bekker løper ut i havet, men havet blir ikke fullt; til det sted som bekkene går til, dit går de alltid igjen.

8 Alle ting strever utrettelig, ingen kan utsi det; øiet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre.

9 Det som har vært, er det som skal bli, og det som har hendt, er det som skal hende, og det er intet nytt under solen.

10 Er det noget hvorom en vilde si: Se, dette er nytt - så har det vært til for lenge siden, i fremfarne tider som var før oss.

11 Det er ingen som minnes dem som har levd før, og heller ikke vil de som siden skal komme, leve i minnet hos dem som kommer efter.

12 Jeg, predikeren, var konge over Israel i Jerusalem,

13 og jeg vendte min hu til å ransake og utgranske med visdom alt det som hender under himmelen; det er en ond plage, som Gud har gitt menneskenes barn å plage sig med.

14 Jeg sa alle de gjerninger som gjøres under solen, og se, alt sammen var tomhet og jag efter vind.

15 Det som er kroket, kan ikke bli rett, og det som mangler, kan ingen regne med.

16 Jeg talte med mig selv i mitt indre og sa: Se, jeg har vunnet mig større og rikere visdom enn alle som har rådet over Jerusalem før mig, og mitt hjerte har skuet megen visdom og kunnskap.

17 Og jeg vendte min hu til å kjenne visdommen og kjenne dårskap og uforstand, men jeg skjønte at også dette var jag efter vind.

18 For hvor det er megen visdom, der er det megen gremmelse, og den som øker kunnskap, øker smerte.

1 Words of a preacher, son of David, king in Jerusalem:

2 Vanity of vanities, said the Preacher, Vanity of vanities: the whole [is] vanity.

3 What advantage [is] to man by all his labour that he laboureth at under the sun?

4 A generation is going, and a generation is coming, and the earth to the age is standing.

5 Also, the sun hath risen, and the sun hath gone in, and unto its place panting it is rising there.

6 Going unto the south, and turning round unto the north, turning round, turning round, the wind is going, and by its circuits the wind hath returned.

7 All the streams are going unto the sea, and the sea is not full; unto a place whither the streams are going, thither they are turning back to go.

8 All these things are wearying; a man is not able to speak, the eye is not satisfied by seeing, nor filled is the ear from hearing.

9 What [is] that which hath been? it [is] that which is, and what [is] that which hath been done? it [is] that which is done, and there is not an entirely new thing under the sun.

10 There is a thing of which [one] saith: `See this, it [is] new!` already it hath been in the ages that were before us!

11 There is not a remembrance of former [generations]; and also of the latter that are, there is no remembrance of them with those that are at the last.

12 I, a preacher, have been king over Israel in Jerusalem.

13 And I have given my heart to seek and to search out by wisdom concerning all that hath been done under the heavens. It [is] a sad travail God hath given to the sons of man to be humbled by it.

14 I have seen all the works that have been done under the sun, and lo, the whole [is] vanity and vexation of spirit!

15 A crooked thing [one] is not able to make straight, and a lacking thing is not able to be numbered.

16 I -- I spake with my heart, saying, `I, lo, I have magnified and added wisdom above every one who hath been before me at Jerusalem, and my heart hath seen abundantly wisdom and knowledge.

17 And I give my heart to know wisdom, and to know madness and folly: I have known that even this [is] vexation of spirit;

18 for, in abundance of wisdom [is] abundance of sadness, and he who addeth knowledge addeth pain.`