1 Bedre er et godt navn enn god olje, og bedre dødsdagen enn den dag en blir født.
2 Bedre er det å gå til sørgehus enn til gjestebudshus, fordi i sørgehuset ender hvert menneskes liv, og den som lever, legger sig det på hjerte.
3 Bedre er gremmelse enn latter; for mens ansiktet er sørgmodig, er hjertet vel til mote.
4 De vises hjerte er i sorgens hus, men dårenes hjerte i gledens hus.
5 Bedre er det å høre skjenn av en vis enn å høre sang av dårer;
6 for som tornene spraker under gryten, så er det når dåren ler; også dette er tomhet.
7 For urettmessig vinning gjør den vise til dåre, og bestikkelse ødelegger hjertet.
8 Bedre er enden på en ting enn begynnelsen, bedre å være tålmodig enn overmodig.
9 Vær ikke for hastig i din ånd til å vredes; for vreden bor i dårers barm.
10 Si ikke: Hvorav kommer det at de fremfarne dager var bedre enn de som nu er? For det er ikke av visdom du spør om det.
11 Visdom er jevngod med arvegods, ja ennu ypperligere for dem som ser solen;
12 for å være i visdommens skygge er som å være i skyggen av rikdom, men kunnskapens fortrin er at visdommen holder sin eier i live.
13 Se på Guds verk! For hvem kan gjøre rett det som han har gjort kroket?
14 På en god dag skal du være ved godt mot, og på en ond dag skal du tenke på at Gud har gjort den og, like så vel som den andre, forat mennesket ikke skal finne noget efter sig*. / {* d.e. ikke skal vite noget av hvad som skal skje efter ham.}
15 Alt dette har jeg sett i mitt tomme liv: Mangen rettferdig går til grunne tross sin rettferdighet, og mangen ugudelig lever lenge tross sin ondskap.
16 Vær ikke altfor rettferdig og te dig ikke overvettes vis! hvorfor vil du ødelegge dig selv*? / {* nemlig ved fariseisk egenrettferdighet og selvklokskap; LUK 18, 11.}
17 Vær ikke altfor urettferdig*, og vær ikke en dåre! Hvorfor vil du dø før tiden? / {* All synd kan du vel ikke undgå (FRK 7, 20. 1KG 8, 46. JAK 3, 2.), men tro ikke derfor at du kan overgi dig til det onde.}
18 Det er godt at du holder fast ved det ene, men du skal heller ikke slippe det andre; for den som frykter Gud, finner en utvei av alt dette.
19 Visdommen er et sterkere vern for den vise enn ti mektige menn i en by;
20 for det finnes ikke et rettferdig menneske på jorden, som bare gjør godt og aldri synder.
21 Akt heller ikke på alt det folk sier, ellers kunde du få høre din tjener banne dig!
22 For du vet jo med dig selv at også du mange ganger har bannet andre.
23 Alt dette har jeg prøvd med visdom; Jeg sa: Jeg vil vinne visdom, men den er ennu langt borte fra mig.
24 Det som er langt borte og dypt, dypt skjult - hvem kan finne det?
25 Jeg så mig om, og min attrå var å vinne kunnskap og å granske og søke efter visdom og klokskap og å forstå at ugudelighet er dårskap, og at dårskapen er galskap.
26 Og jeg fant noget som er bitrere enn døden: kvinnen - hun er et garn og hennes hjerte en snare, og hennes hender er lenker; den som tekkes Gud, slipper fra henne, men synderen blir fanget av henne.
27 Se, dette fant jeg ut, sier predikeren, idet jeg la det ene til det andre for å finne hovedsummen.
28 Det som jeg stadig har søkt, men ikke har funnet, det er: En mann har jeg funnet blandt tusen, men en kvinne har jeg ikke funnet blandt dem alle.
29 Se, dette er det eneste jeg har funnet ut, at Gud skapte mennesket som det skulde være, men de søker mange kunster.
1 Better [is] a name than good perfume, And the day of death than the day of birth.
2 Better to go unto a house of mourning, Than to go unto a house of banqueting, For that is the end of all men, And the living layeth [it] unto his heart.
3 Better [is] sorrow than laughter, For by the sadness of the face the heart becometh better.
4 The heart of the wise [is] in a house of mourning, And the heart of fools in a house of mirth.
5 Better to hear a rebuke of a wise man, Than [for] a man to hear a song of fools,
6 For as the noise of thorns under the pot, So [is] the laughter of a fool, even this [is] vanity.
7 Surely oppression maketh the wise mad, And a gift destroyeth the heart.
8 Better [is] the latter end of a thing than its beginning, Better [is] the patient of spirit, than the haughty of spirit.
9 Be not hasty in thy spirit to be angry, For anger in the bosom of fools resteth.
10 Say not thou, `What was it, That the former days were better than these?` For thou hast not asked wisely of this.
11 Wisdom [is] good with an inheritance, And an advantage [it is] to those beholding the sun.
12 For wisdom [is] a defense, money [is] a defence, And the advantage of the knowledge of wisdom [is], She reviveth her possessors.
13 See the work of God, For who is able to make straight that which He made crooked?
14 In a day of prosperity be in gladness, And in a day of evil consider. Also this over-against that hath God made, To the intent that man doth not find anything after him.
15 The whole I have considered in the days of my vanity. There is a righteous one perishing in his righteousness, and there is a wrong-doer prolonging [himself] in his wrong.
16 Be not over-righteous, nor show thyself too wise, why art thou desolate?
17 Do not much wrong, neither be thou a fool, why dost thou die within thy time?
18 [It is] good that thou dost lay hold on this, and also, from that withdrawest not thy hand, for whoso is fearing God goeth out with them all.
19 The wisdom giveth strength to a wise man, more than wealth the rulers who have been in a city.
20 Because there is not a righteous man on earth that doth good and sinneth not.
21 Also to all the words that they speak give not thy heart, that thou hear not thy servant reviling thee.
22 For many times also hath thy heart known that thou thyself also hast reviled others.
23 All this I have tried by wisdom; I have said, `I am wise,` and it [is] far from me.
24 Far off [is] that which hath been, and deep, deep, who doth find it?
25 I have turned round, also my heart, to know and to search, and to seek out wisdom, and reason, and to know the wrong of folly, and of foolishness the madness.
26 And I am finding more bitter than death, the woman whose heart [is] nets and snares, her hands [are] bands; the good before God escapeth from her, but the sinner is captured by her.
27 See, this I have found, said the Preacher, one to one, to find out the reason
28 (that still my soul had sought, and I had not found), One man, a teacher, I have found, and a woman among all these I have not found.
29 See, this alone I have found, that God made man upright, and they -- they have sought out many devices.