1 Bli derfor Guds efterfølgere som hans elskede barn,

2 og vandre i kjærlighet, likesom Kristus elsket eder og gav sig selv for oss som en gave og et offer, Gud til en velbehagelig duft.

3 Men utukt og all urenhet og havesyke må ikke engang nevnes iblandt eder, således som det sømmer sig for hellige,

4 heller ikke skamløs ferd og dårlig snakk eller lettferdig tale, som alt sammen er utilbørlig, men heller takksigelse.

5 For dette vet og skjønner I at ingen horkarl eller uren eller havesyk, som er en avgudsdyrker, har arv i Kristi og Guds rike.

6 La ingen dåre eder med tomme ord! for på grunn av disse ting kommer Guds vrede over vantroens barn;

7 ha derfor ikke noget med dem å gjøre!

8 For I var fordum mørke, men nu er I lys i Herren; vandre som lysets barn -

9 for lysets frukt viser sig i all godhet og rettferdighet og sannhet -

10 idet I prøver hvad som er velbehagelig for Herren,

11 og ha intet å gjøre med mørkets ufruktbare gjerninger, men refs dem heller!

12 For det som lønnlig drives av dem, er skammelig endog å si;

13 men når det refses, blir det alt åpenbaret av lyset; for alt som blir åpenbaret, er lys.

14 Derfor sier Skriften: Våkn op, du som sover, og stå op fra de døde, og Kristus skal lyse for dig.

15 Se derfor til hvorledes I kan vandre varlig, ikke som uvise, men som vise,

16 så I kjøper den beleilige tid; for dagene er onde.

17 Derfor, vær ikke dårer, men forstå hvad Herrens vilje er!

18 Og drikk eder ikke drukne av vin, for i det er der ryggesløshet, men bli fylt av Ånden,

19 så I taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige viser, og synger og leker for Herren i eders hjerter,

20 og alltid sier Gud og Faderen takk for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn,

21 og underordner eder under hverandre i Kristi frykt.

22 I hustruer! underordne eder under eders egne menn som under Herren!

23 for mannen er hustruens hoved, likesom Kristus er menighetens hoved, han som er sitt legemes frelser.

24 Men likesom menigheten underordner sig under Kristus, således skal også hustruene underordne sig under sine menn i alle ting.

25 I menn! elsk eders hustruer, likesom Kristus elsket menigheten og gav sig selv for den,

26 for å hellige den, idet han renset den ved vannbadet i ordet,

27 forat han selv kunde fremstille menigheten for sig i herlighet, uten plett eller rynke eller noget sådant, men at den kunde være hellig og ulastelig.

28 Så er mennene skyldige å elske sine hustruer som sine egne legemer. Den som elsker sin hustru, elsker sig selv;

29 ingen har jo nogensinne hatet sitt eget kjød, men han før og varmer det, likesom Kristus gjør med menigheten;

30 for vi er hans legemes lemmer.

31 Derfor skal mannen forlate far og mor og holde sig til sin hustru, og de to skal være ett kjød.

32 Denne hemmelighet er stor; men jeg tenker hermed på Kristus og på menigheten.

33 Dog, også I skal elske, enhver sin hustru som sig selv, og hustruen skal ha ærefrykt for sin mann.

1 Become, then, followers of God, as children beloved,

2 and walk in love, as also the Christ did love us, and did give himself for us, an offering and a sacrifice to God for an odour of a sweet smell,

3 and whoredom, and all uncleanness, or covetousness, let it not even be named among you, as becometh saints;

4 also filthiness, and foolish talking, or jesting, -- the things not fit -- but rather thanksgiving;

5 for this ye know, that every whoremonger, or unclean, or covetous person, who is an idolater, hath no inheritance in the reign of the Christ and God.

6 Let no one deceive you with vain words, for because of these things cometh the anger of God upon the sons of the disobedience,

7 become not, then, partakers with them,

8 for ye were once darkness, and now light in the Lord; as children of light walk ye,

9 for the fruit of the Spirit [is] in all goodness, and righteousness, and truth,

10 proving what is well-pleasing to the Lord,

11 and have no fellowship with the unfruitful works of the darkness and rather even convict,

12 for the things in secret done by them it is a shame even to speak of,

13 and all the things reproved by the light are manifested, for everything that is manifested is light;

14 wherefore he saith, `Arouse thyself, thou who art sleeping, and arise out of the dead, and the Christ shall shine upon thee.`

15 See, then, how exactly ye walk, not as unwise, but as wise,

16 redeeming the time, because the days are evil;

17 because of this become not fools, but -- understanding what [is] the will of the Lord,

18 and be not drunk with wine, in which is dissoluteness, but be filled in the Spirit,

19 speaking to yourselves in psalms and hymns and spiritual songs, singing and making melody in your heart to the Lord,

20 giving thanks always for all things, in the name of our Lord Jesus Christ, to the God and Father;

21 subjecting yourselves to one another in the fear of God.

22 The wives! to your own husbands subject yourselves, as to the Lord,

23 because the husband is head of the wife, as also the Christ [is] head of the assembly, and he is saviour of the body,

24 but even as the assembly is subject to Christ, so also [are] the wives to their own husbands in everything.

25 The husbands! love your own wives, as also the Christ did love the assembly, and did give himself for it,

26 that he might sanctify it, having cleansed [it] with the bathing of the water in the saying,

27 that he might present it to himself the assembly in glory, not having spot or wrinkle, or any of such things, but that it may be holy and unblemished;

28 so ought the husbands to love their own wives as their own bodies: he who is loving his own wife -- himself he doth love;

29 for no one ever his own flesh did hate, but doth nourish and cherish it, as also the Lord -- the assembly,

30 because members we are of his body, of his flesh, and of his bones;

31 `for this cause shall a man leave his father and mother, and shall be joined to his wife, and they shall be -- the two -- for one flesh;`

32 this secret is great, and I speak in regard to Christ and to the assembly;

33 but ye also, every one in particular -- let each his own wife so love as himself, and the wife -- that she may reverence the husband.