1 Men jeg sier: Så lenge arvingen er barn, er det ingen forskjell mellem ham og en træl, enda han er herre over alt sammen;
2 men han er under formyndere og husholdere inntil den tid som hans far forut har fastsatt.
3 Således var også vi, dengang vi var barn, trælbundet under verdens barnelærdom;
4 men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven,
5 forat han skulde kjøpe dem fri som var under loven, forat vi skulde få barnekår.
6 Og fordi I er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd i våre hjerter, som roper: Abba, Fader!
7 Så er du da ikke lenger træl, men sønn; men er du sønn, da er du og arving ved Gud.
8 Men dengang da I ikke kjente Gud, trælet I under de guder som i virkeligheten ikke er guder;
9 men nu, da I kjenner Gud, ja det som mere er, er kjent av Gud, hvorledes kan I da vende om igjen til den skrøpelige og fattige barnelærdom? vil I da på ny igjen træle under den?
10 I tar vare på dager og måneder og tider og år;
11 jeg frykter for eder at jeg kanskje forgjeves har gjort mig møie med eder.
12 Vær som jeg! for jeg er jo som I. Brødre! jeg ber eder. I har ingen urett gjort mig;
13 men I vet at det var på grunn av skrøpelighet i mitt kjød at jeg første gang kom til å forkynne evangeliet for eder;
14 og til tross for den fristelse som voldtes eder ved mitt kjød, ringeaktet og avskydde I mig ikke. I tok imot mig som en Guds engel, ja, som Kristus Jesus.
15 Hvor I dengang priste eder salige! for jeg gir eder det vidnesbyrd at hadde det vært mulig, så hadde I revet eders øine ut og gitt mig dem.
16 Så er jeg da blitt eders fiende ved å si eder sannheten!
17 De legger sig efter eder med en iver som ikke er god; men de vil stenge eder ute, forat I skal være ivrige for dem.
18 Men det er godt å vise iver i det gode alltid, og ikke bare når jeg er til stede hos eder.
19 Mine barn, som jeg atter føder med smerte, inntil Kristus vinner skikkelse i eder!
20 Jeg skulde ønske å være til stede hos eder nu og omskifte min røst; for jeg er rådvill med eder.
21 Si mig, I som vil være under loven: Hører I ikke loven?
22 Det er jo skrevet at Abraham hadde to sønner, én med trælkvinnen og én med den frie kvinne;
23 men trælkvinnens sønn er født efter kjødet, den frie kvinnes derimot ifølge løftet.
24 I dette ligger en dypere mening under; for disse kvinner er to pakter, den ene fra berget Sinai, og den føder barn til trældom; dette er Hagar.
25 For Hagar er berget Sinai i Arabia, og svarer til det Jerusalem som nu er; for det er i trældom med sine barn.
26 Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor;
27 for det er skrevet: Vær glad, du ufruktbare, du som ikke føder! bryt ut og rop, du som ikke har veer! for den enslige kvinnes barn er mange flere enn hennes som har mannen.
28 Men vi, brødre, er løftets barn, likesom Isak.
29 Men likesom dengang han som var født efter kjødet, forfulgte ham som var født efter Ånden, således og nu.
30 Men hvad sier Skriften? Driv ut trælkvinnen og hennes sønn! for trælkvinnens sønn skal ingenlunde arve med den frie kvinnes sønn.
31 Derfor, brødre, er vi ikke trælkvinnens barn, men den frie kvinnes.
1 And I say, so long time as the heir is a babe, he differeth nothing from a servant -- being lord of all,
2 but is under tutors and stewards till the time appointed of the father,
3 so also we, when we were babes, under the elements of the world were in servitude,
4 and when the fulness of time did come, God sent forth His Son, come of a woman, come under law,
5 that those under law he may redeem, that the adoption of sons we may receive;
6 and because ye are sons, God did send forth the spirit of His Son into your hearts, crying, `Abba, Father!`
7 so that thou art no more a servant, but a son, and if a son, also an heir of God through Christ.
8 But then, indeed, not having known God, ye were in servitude to those not by nature gods,
9 and now, having known God -- and rather being known by God -- how turn ye again unto the weak and poor elements to which anew ye desire to be in servitude?
10 days ye observe, and months, and times, and years!
11 I am afraid of you, lest in vain I did labour toward you.
12 Become as I [am] -- because I also [am] as ye brethren, I beseech you; to me ye did no hurt,
13 and ye have known that through infirmity of the flesh I did proclaim good news to you at the first,
14 and my trial that [is] in my flesh ye did not despise nor reject, but as a messenger of God ye did receive me -- as Christ Jesus;
15 what then was your happiness? for I testify to you, that if possible, your eyes having plucked out, ye would have given to me;
16 so that your enemy have I become, being true to you?
17 they are zealous for you -- [yet] not well, but they wish to shut us out, that for them ye may be zealous;
18 and [it is] good to be zealously regarded, in what is good, at all times, and not only in my being present with you;
19 my little children, of whom again I travail in birth, till Christ may be formed in you,
20 and I was wishing to be present with you now, and to change my voice, because I am in doubt about you.
21 Tell me, ye who are willing to be under law, the law do ye not hear?
22 for it hath been written, that Abraham had two sons, one by the maid-servant, and one by the free-woman,
23 but he who [is] of the maid-servant, according to flesh hath been, and he who [is] of the free-woman, through the promise;
24 which things are allegorized, for these are the two covenants: one, indeed, from mount Sinai, to servitude bringing forth, which is Hagar;
25 for this Hagar is mount Sinai in Arabia, and doth correspond to the Jerusalem that now [is], and is in servitude with her children,
26 and the Jerusalem above is the free-woman, which is mother of us all,
27 for it hath been written, `Rejoice, O barren, who art not bearing; break forth and cry, thou who art not travailing, because many [are] the children of the desolate -- more than of her having the husband.`
28 And we, brethren, as Isaac, are children of promise,
29 but as then he who was born according to the flesh did persecute him according to the spirit, so also now;
30 but what saith the Writing? `Cast forth the maid-servant and her son, for the son of the maid-servant may not be heir with the son of the free-woman;`
31 then, brethren, we are not a maid-servant`s children, but the free-woman`s.