1 Dette har jeg talt til eder forat I ikke skal ta anstøt.
2 De skal utstøte eder av synagogene; ja, det kommer en tid da hver den som slår eder ihjel, skal tro at han viser Gud en dyrkelse.
3 Og dette skal de gjøre fordi de ikke kjenner Faderen og heller ikke mig.
4 Men dette har jeg talt til eder, forat I, når timen kommer, da skal minnes at jeg sa eder det; men dette sa jeg eder ikke fra begynnelsen av, fordi jeg da var hos eder.
5 Men nu går jeg bort til ham som har sendt mig, og ingen av eder spør mig: Hvor går du hen?
6 Men fordi jeg har talt dette til eder, har sorg fylt eders hjerte.
7 Men jeg sier eder sannheten: Det er til gagn for eder at jeg går bort; for går jeg ikke bort, da kommer talsmannen ikke til eder; men går jeg bort, da skal jeg sende ham til eder.
8 Og når han kommer, skal han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom:
9 om synd, fordi de ikke tror på mig;
10 om rettferdighet, fordi jeg går til Faderen, og I ser mig ikke lenger;
11 om dom, fordi denne verdens fyrste er dømt.
12 Ennu har jeg meget å si eder; men I kan ikke bære det nu;
13 men når han, sannhetens Ånd, kommer, skal han veilede eder til hele sannheten; for han skal ikke tale av sig selv, men det som han hører, skal han tale, og de tilkommende ting skal han forkynne eder.
14 Han skal herliggjøre mig; for han skal ta av mitt og forkynne eder.
15 Alt det Faderen har, er mitt; derfor sa jeg at han tar av mitt og forkynner eder.
16 Om en liten stund ser I mig ikke lenger, og atter om en liten stund skal I se mig.
17 Nogen av hans disipler sa da til hverandre: Hvad er dette han sier til oss: Om en liten stund ser I mig ikke, og atter om en liten stund skal I se mig; og: Jeg går til Faderen?
18 De sa da: Hvad er dette han sier: Om en liten stund? Vi forstår ikke hvad han mener.
19 Jesus visste at de vilde spørre ham, og han sa til dem: Grunder I på dette med hverandre at jeg sa: Om en liten stund ser I mig ikke, og atter om en liten stund skal I se mig?
20 Sannelig, sannelig sier jeg eder: I skal gråte og jamre eder, men verden skal glede sig; I skal ha sorg, men eders sorg skal bli til glede.
21 Når kvinnen føder, har hun sorg, fordi hennes tid er kommet; men når hun har født sitt barn, kommer hun ikke lenger sin trengsel i hu, av glede over at et menneske er født til verden.
22 Således har også I nu sorg; men jeg skal se eder igjen, og eders hjerte skal glede sig, og ingen tar eders glede fra eder.
23 Og på den dag skal I ikke spørre mig om noget. Sannelig, sannelig sier jeg eder: Alt det I beder Faderen om, skal han gi eder i mitt navn.
24 Hitinntil har I ikke bedt om noget i mitt navn; bed, og I skal få, forat eders glede kan bli fullkommen!
25 Dette har jeg talt til eder i lignelser; det kommer en tid da jeg ikke lenger skal tale til eder i lignelser, men fritt ut forkynne eder om Faderen.
26 På den dag skal I bede i mitt navn, og jeg sier eder ikke at jeg skal bede Faderen for eder;
27 for Faderen selv elsker eder, fordi I har elsket mig og trodd at jeg er utgått fra Gud.
28 Jeg er utgått fra Faderen og kommet til verden; jeg forlater verden igjen og går til Faderen.
29 Hans disipler sa: Se, nu taler du fritt ut og sier ingen lignelse;
30 nu vet vi at du vet alt og ikke trenger til at nogen spør dig; derfor tror vi at du er utgått fra Gud.
31 Jesus svarte dem: Nu tror I;
32 se, den stund kommer, og er kommet, da I skal spredes hver til sitt og late mig alene; men jeg er ikke alene, for Faderen er med mig.
33 Dette har jeg talt til eder forat I skal ha fred i mig. I verden har I trengsel; men vær frimodige! jeg har overvunnet verden.
1 `These things I have spoken to you, that ye may not be stumbled,
2 out of the synagogues they will put you; but an hour doth come, that every one who hath killed you, may think to offer service unto God;
3 and these things they will do to you, because they did not know the Father, nor me.
4 `But these things I have spoken to you, that when the hour may come, ye may remember them, that I said [them] to you, and these things to you from the beginning I did not say, because I was with you;
5 and now I go away to Him who sent me, and none of you doth ask me, Whither dost thou go?
6 but because these things I have said to you, the sorrow hath filled your heart.
7 `But I tell you the truth; it is better for you that I go away, for if I may not go away, the Comforter will not come unto you, and if I go on, I will send Him unto you;
8 and having come, He will convict the world concerning sin, and concerning righteousness, and concerning judgment;
9 concerning sin indeed, because they do not believe in me;
10 and concerning righteousness, because unto my Father I go away, and no more do ye behold me;
11 and concerning judgment, because the ruler of this world hath been judged.
12 `I have yet many things to say to you, but ye are not able to bear [them] now;
13 and when He may come -- the Spirit of truth -- He will guide you to all the truth, for He will not speak from Himself, but as many things as He will hear He will speak, and the coming things He will tell you;
14 He will glorify me, because of mine He will take, and will tell to you.
15 `All things, as many as the Father hath, are mine; because of this I said, That of mine He will take, and will tell to you;
16 a little while, and ye do not behold me, and again a little while, and ye shall see me, because I go away unto the Father.`
17 Therefore said [some] of his disciples one to another, `What is this that he saith to us, A little while, and ye do not behold me, and again a little while, and ye shall see me, and, Because I go away unto the Father?`
18 they said then, `What is this he saith -- the little while? we have not known what he saith.`
19 Jesus, therefore, knew that they were wishing to ask him, and he said to them, `Concerning this do ye seek one with another, because I said, A little while, and you do not behold me, and again a little while, and ye shall see me?
20 verily, verily, I say to you, that ye shall weep and lament, and the world will rejoice; and ye shall be sorrowful, but your sorrow joy will become.
21 `The woman, when she may bear, hath sorrow, because her hour did come, and when she may bear the child, no more doth she remember the anguish, because of the joy that a man was born to the world.
22 `And ye, therefore, now, indeed, have sorrow; and again I will see you, and your heart shall rejoice, and your joy no one doth take from you,
23 and in that day ye will question me nothing; verily, verily, I say to you, as many things as ye may ask of the Father in my name, He will give you;
24 till now ye did ask nothing in my name; ask, and ye shall receive, that your joy may be full.
25 `These things in similitudes I have spoken to you, but there cometh an hour when no more in similitudes will I speak to you, but freely of the Father, will tell you.
26 `In that day, in my name ye will make request, and I do not say to you that I will ask the Father for you,
27 for the Father himself doth love you, because me ye have loved, and ye have believed that I from God came forth;
28 I came forth from the Father, and have come to the world; again I leave the world, and go on unto the Father.`
29 His disciples say to him, `Lo, now freely thou dost speak, and no similitude speakest thou;
30 now we have known that thou hast known all things, and hast no need that any one do question thee; in this we believe that from God thou didst come forth.`
31 Jesus answered them, `Now do ye believe? lo, there doth come an hour,
32 and now it hath come, that ye may be scattered, each to his own things, and me ye may leave alone, and I am not alone, because the Father is with me;
33 these things I have spoken to you, that in me ye may have peace, in the world ye shall have tribulation, but take courage -- I have overcome the world.`