1 Og derefter gikk Jesus omkring i Galilea; for han vilde ikke gå omkring i Judea, fordi jødene stod ham efter livet.
2 Og jødenes høitid, løvsalenes fest, var nær.
3 Hans brødre sa da til ham: Dra bort herfra og gå til Judea, forat også dine disipler kan få se de gjerninger som du gjør!
4 for ingen gjør noget i lønndom og attrår dog selv å være almindelig kjent; gjør du sådanne ting, da åpenbar dig for verden!
5 For heller ikke hans brødre trodde på ham.
6 Jesus sier til dem: Min tid er ennu ikke kommet; men eders tid er alltid forhånden.
7 Verden kan ikke hate eder; men mig hater den fordi jeg vidner om den at dens gjerninger er onde.
8 Dra I op til høitiden! jeg drar ikke op til denne høitid; for min tid er ennu ikke fullkommet.
9 Da han hadde sagt dette til dem, blev han i Galilea.
10 Men da hans brødre hadde draget op til høiden, da drog også han der op, dog ikke åpenbart, men som i lønndom.
11 Jødene lette da efter ham på høitiden og sa: Hvor er han?
12 Og det blev mumlet meget om ham blandt folket; nogen sa: Han er en god mann, men andre sa: Nei, han fører folket vill.
13 Dog talte ingen fritt ut om ham, av frykt for jødene.
14 Men da det allerede var midt i høitiden, gikk Jesus op i templet og lærte.
15 Jødene undret sig da og sa: Hvor har han sin lærdom fra, han som ikke er oplært?
16 Jesus svarte dem og sa: Min lære er ikke min, men hans som har sendt mig;
17 vil nogen gjøre hans vilje, han skal kjenne om læren er av Gud, eller om jeg taler av mig selv.
18 Den som taler av sig selv, søker sin egen ære; men den som søker hans ære som har sendt ham, han er sanndru, og det er ikke urettferdighet i ham.
19 Har ikke Moses gitt eder loven? Og ingen av eder holder loven. Hvorfor står I mig efter livet?
20 Folket svarte: Du er besatt; hvem står dig efter livet?
21 Jesus svarte og sa til dem: En gjerning gjorde jeg, og I undrer eder alle over den.
22 Moses har gitt eder omskjærelsen - ikke så at den er fra Moses, men fra fedrene - og I omskjærer et menneske på sabbaten;
23 når nu et menneske blir omskåret på sabbaten, forat Mose lov ikke skal brytes, harmes I da på mig fordi jeg har gjort et helt menneske friskt på sabbaten?
24 Døm ikke efter synet, men døm en rettferdig dom!
25 Nogen av dem som hørte hjemme i Jerusalem, sa da: Er det ikke ham de står efter livet?
26 Og se, han taler fritt ut, og de sier ikke et ord til ham; skulde virkelig våre rådsherrer være blitt overtydet om at han er Messias?
27 Men om denne mann vet vi hvor han er fra; men når Messias kommer, vet ingen hvor han er fra.
28 Mens nu Jesus lærte i templet, ropte han ut: Både kjenner I mig, og I vet hvor jeg er fra; og av mig selv er jeg dog ikke kommet; men det er i sannhet en som har sendt mig, han som I ikke kjenner.
29 Jeg kjenner ham; for fra ham er jeg, og han har utsendt mig.
30 De søkte da å få grepet ham; men ingen la hånd på ham, for hans time var ennu ikke kommet.
31 Men av folket var det mange som trodde på ham, og de sa: Når Messias kommer, mon han da vil gjøre flere tegn enn denne har gjort?
32 Fariseerne hørte folket mumle dette om ham, og yppersteprestene og fariseerne sendte tjenere avsted for å gripe ham.
33 Jesus sa da: Ennu en kort tid er jeg hos eder, så går jeg bort til ham som har sendt mig.
34 I skal lete efter mig og ikke finne mig, og der hvor jeg er, kan I ikke komme.
35 Jødene sa da til hverandre: Hvor vil han gå bort, siden vi ikke skal finne ham? Mon han vil gå til dem som er spredt omkring blandt grekerne, og lære grekerne?
36 Hvad er dette for et ord han sa: I skal lete efter mig og ikke finne mig, og der hvor jeg er, kan I ikke komme?
37 Men på den siste, den store dag i høitiden stod Jesus og ropte ut: Om nogen tørster, han komme til mig og drikke!
38 Den som tror på mig, av hans liv skal det, som Skriften har sagt, rinne strømmer av levende vann.
39 Dette sa han om den Ånd som de skulde få som trodde på ham; for Ånden var ennu ikke kommet, fordi Jesus ennu ikke var herliggjort.
40 Nogen av folket sa nu, da de hørte disse ord: Dette er i sannhet profeten.
41 Andre sa: Dette er Messias. Andre igjen sa: Messias kommer da vel ikke fra Galilea?
42 Har ikke Skriften sag at Messias kommer av Davids ætt og fra Betlehem, den by hvor David var?
43 Det blev da splid iblandt folket for hans skyld.
44 Og nogen av dem vilde gripe ham; men ingen la hånd på ham.
45 Tjenerne kom da til yppersteprestene og fariseerne, og disse sa til dem: Hvorfor har I ikke ført ham hit?
46 Tjenerne svarte: Aldri har noget menneske talt således som denne mann.
47 Fariseerne svarte dem da: Har også I latt eder dåre?
48 Har vel nogen av rådsherrene trodd på ham, eller nogen av fariseerne?
49 Men denne hop som ikke kjenner loven, er forbannet.
50 Nikodemus, han som før engang var kommet til ham, og som var en av dem, sier til dem:
51 Vår lov dømmer da vel ikke nogen uten at de først har hørt ham og fått vite hvad han har gjort?
52 De svarte ham: Kanskje du også er fra Galilea? Ransak, så skal du se at ingen profet kommer fra Galilea!
53 Og de gikk hver til sitt.
1 And Jesus was walking after these things in Galilee, for he did not wish to walk in Judea, because the Jews were seeking to kill him,
2 and the feast of the Jews was nigh -- that of tabernacles --
3 his brethren, therefore, said unto him, `Remove hence, and go away to Judea, that thy disciples also may behold thy works that thou dost;
4 for no one in secret doth anything, and himself seeketh to be in public; if thou dost these things -- manifest thyself to the world;`
5 for not even were his brethren believing in him.
6 Jesus, therefore, saith to them, `My time is not yet present, but your time is always ready;
7 the world is not able to hate you, but me it doth hate, because I testify concerning it that its works are evil.
8 Ye -- go ye up to this feast; I do not yet go up to this feast, because my time hath not yet been fulfilled;`
9 and saying these things to them, he remained in Galilee.
10 And when his brethren went up, then also he himself went up to the feast, not manifestly, but as in secret;
11 the Jews, therefore, were seeking him, in the feast, and said, `Where is that one?`
12 and there was much murmuring about him among the multitudes, some indeed said -- `He is good;` and others said, `No, but he leadeth astray the multitude;`
13 no one, however, was speaking freely about him, through fear of the Jews.
14 And it being now the middle of the feast, Jesus went up to the temple, and he was teaching,
15 and the Jews were wondering, saying, `How hath this one known letters -- not having learned?`
16 Jesus answered them and said, `My teaching is not mine, but His who sent me;
17 if any one may will to do His will, he shall know concerning the teaching, whether it is of God, or -- I do speak from myself.
18 `He who is speaking from himself his own glory doth seek, but he who is seeking the glory of him who sent him, this one is true, and unrighteousness is not in him;
19 hath not Moses given you the law? and none of you doth the law; why me do ye seek to kill?`
20 The multitude answered and said, `Thou hast a demon, who doth seek to kill thee?`
21 Jesus answered and said to them, `One work I did, and ye all wonder,
22 because of this, Moses hath given you the circumcision -- not that it is of Moses, but of the fathers -- and on a sabbath ye circumcise a man;
23 if a man doth receive circumcision on a sabbath that the law of Moses may not be broken, are ye wroth with me that I made a man all whole on a sabbath?
24 judge not according to appearance, but the righteous judgment judge.`
25 Certain, therefore, of the Jerusalemites said, `Is not this he whom they are seeking to kill?
26 and, lo, he doth speak freely, and they say nothing to him; did the rulers at all know truly that this is truly the Christ?
27 but this one -- we have known whence he is; and the Christ, when he doth come, no one doth know whence he is.`
28 Jesus cried, therefore, in the temple, teaching and saying, `Ye have both known me, and ye have known whence I am; and I have not come of myself, but He who sent me is true, whom ye have not known;
29 and I have known Him, because I am from Him, and He did send me.`
30 They were seeking, therefore, to seize him, and no one laid the hand on him, because his hour had not yet come,
31 and many out of the multitude did believe in him, and said -- `The Christ -- when he may come -- will he do more signs than these that this one did?`
32 The Pharisees heard the multitude murmuring these things concerning him, and the Pharisees and the chief priests sent officers that they may take him;
33 Jesus, therefore, said to them, `Yet a little time I am with you, and I go away unto Him who sent me;
34 ye will seek me, and ye shall not find; and where I am, ye are not able to come.`
35 The Jews, therefore, said among themselves, `Whither is this one about to go that we shall not find him? -- to the dispersion of the Greeks is he about to go? and to teach the Greeks;
36 what is this word that he said, Ye will seek me, and ye shall not find? and, Where I am, ye are not able to come?`
37 And in the last, the great day of the feast, Jesus stood and cried, saying, `If any one doth thirst, let him come unto me and drink;
38 he who is believing in me, according as the Writing said, Rivers out of his belly shall flow of living water;`
39 and this he said of the Spirit, which those believing in him were about to receive; for not yet was the Holy Spirit, because Jesus was not yet glorified.
40 Many, therefore out of the multitude, having heard the word, said, `This is truly the Prophet;`
41 others said, `This is the Christ;` and others said, `Why, out of Galilee doth the Christ come?
42 Did not the Writing say, that out of the seed of David, and from Bethlehem -- the village where David was -- the Christ doth come?`
43 A division, therefore, arose among the multitude because of him.
44 And certain of them were willing to seize him, but no one laid hands on him;
45 the officers came, therefore, unto the chief priests and Pharisees, and they said to them, `Wherefore did ye not bring him?`
46 The officers answered, `Never so spake man -- as this man.`
47 The Pharisees, therefore, answered them, `Have ye also been led astray?
48 did any one out of the rulers believe in him? or out of the Pharisees?
49 but this multitude, that is not knowing the law, is accursed.`
50 Nicodemus saith unto them -- he who came by night unto him -- being one of them,
51 `Doth our law judge the man, if it may not hear from him first, and know what he doth?`
52 They answered and said to him, `Art thou also out of Galilee? search and see, that a prophet out of Galilee hath not risen;`
53 and each one went on to his house, but Jesus went on to the mount of the Olives.