1 Kom i hu, Herre, det som har hendt oss, sku og se hvor vi blir hånet!
2 Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.
3 Vi er blitt farløse, har ingen far; våre mødre er som enker.
4 Vi må kjøpe det vann vi drikker, vår ved må vi betale.
5 Våre forfølgere er på nakken av oss; vi er trette, vi får ingen hvile.
6 Til Egypten har vi overgitt oss, og til Assyria, for å bli mettet med brød.
7 Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger.
8 Træler hersker over oss; ingen river oss ut av deres hånd.
9 Med fare for vårt liv henter vi vårt brød, truet av ørkenens sverd.
10 Vår hud brenner som en ovn av hungerens luer.
11 Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer.
12 Fyrster har de hengt, de gamles åsyn har de ikke hedret.
13 Unge menn bar kvernen, og gutter segnet under vedbøren.
14 De gamle sitter ikke mere i porten, de unge menn ikke mere ved sin strengelek.
15 Med vårt hjertes glede er det forbi, vår dans er omskiftet til sorg.
16 Kronen er falt av vårt hode; ve oss, vi har syndet.
17 Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øine blitt dimme,
18 for Sions bergs skyld, som er øde; rever løper om på det.
19 Du, Herre, troner til evig tid, din trone blir fra slekt til slekt.
20 Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid?
21 Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid!
22 For skulde du rent ha forkastet oss? Skulde du være så storlig vred på oss?
1 Remember, O Jehovah, what hath befallen us, Look attentively, and see our reproach.
2 Our inheritance hath been turned to strangers, Our houses to foreigners.
3 Orphans we have been -- without a father, our mothers [are] as widows.
4 Our water for money we have drunk, Our wood for a price doth come.
5 For our neck we have been pursued, We have laboured -- there hath been no rest for us.
6 [To] Egypt we have given a hand, [To] Asshur, to be satisfied with bread.
7 Our fathers have sinned -- they are not, We their iniquities have borne.
8 Servants have ruled over us, A deliverer there is none from their hand.
9 With our lives we bring in our bread, Because of the sword of the wilderness.
10 Our skin as an oven hath been burning, Because of the raging of the famine.
11 Wives in Zion they have humbled, Virgins -- in cities of Judah.
12 Princes by their hand have been hanged, The faces of elders have not been honoured.
13 Young men to grind they have taken, And youths with wood have stumbled.
14 The aged from the gate have ceased, Young men from their song.
15 Ceased hath the joy of our heart, Turned to mourning hath been our dancing.
16 Fallen hath the crown [from] our head, Wo [is] now to us, for we have sinned.
17 For this hath our heart been sick, For these have our eyes been dim.
18 For the mount of Zion -- that is desolate, Foxes have gone up on it.
19 Thou, O Jehovah, to the age remainest, Thy throne to generation and generation.
20 Why for ever dost Thou forget us? Thou forsakest us for length of days!
21 Turn us back, O Jehovah, unto Thee, And we turn back, renew our days as of old.
22 For hast Thou utterly rejected us? Thou hast been wroth against us -- exceedingly?