22 Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og sette over til hin side før ham, inntil han hadde latt folket fare.23 Og da han hadde latt folket fare, gikk han avsides op i fjellet for å bede; og da det var blitt aften, var han der alene.24 Men båten var alt midt ute på sjøen og arbeidet hårdt mot bølgene, for vinden var imot.25 Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, vandrende på sjøen.26 Og da disiplene så ham vandre på sjøen, blev de forferdet og sa: Det er et spøkelse, og de skrek av redsel.27 Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke!28 Da svarte Peter ham og sa: Herre! er det dig, da byd mig komme til dig på vannet!29 Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet for å komme til Jesus.30 Men da han så det hårde vær, blev han redd og begynte å synke; da ropte han: Herre, frels mig!31 Og Jesus rakte straks hånden ut og tok fatt i ham og sa til ham: Du lite troende! hvorfor tvilte du?32 Og da de steg i båten, la vinden sig.33 Men de som var i båten, kom og falt ned for ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn!