1 Therefore, rid yourselves of all malice and all deceit, hypocrisy, envy, and slander of every kind.2 Like newborn babies, crave pure spiritual milk, so that by it you may grow up in your salvation,3 now that you have tasted that the Lord is good.4 As you come to him, the living Stone —rejected by humans but chosen by God and precious to him —5 you also, like living stones, are being built into a spiritual house "to be a holy priesthood, offering spiritual sacrifices acceptable to God through Jesus Christ.6 For in Scripture it says: "See, I lay a stone in Zion, a chosen and precious cornerstone, and the one who trusts in him will never be put to shame." [^2]7 Now to you who believe, this stone is precious. But to those who do not believe, "The stone the builders rejected has become the cornerstone," [^3]8 and, "A stone that causes people to stumble and a rock that makes them fall." "They stumble because they disobey the message —which is also what they were destined for.9 But you are a chosen people, a royal priesthood, a holy nation, God's special possession, that you may declare the praises of him who called you out of darkness into his wonderful light.10 Once you were not a people, but now you are the people of God; once you had not received mercy, but now you have received mercy.11 Dear friends, I urge you, as foreigners and exiles, to abstain from sinful desires, which wage war against your soul.12 Live such good lives among the pagans that, though they accuse you of doing wrong, they may see your good deeds and glorify God on the day he visits us.13 Submit yourselves for the Lord's sake to every human authority: whether to the emperor, as the supreme authority,14 or to governors, who are sent by him to punish those who do wrong and to commend those who do right.15 For it is God's will that by doing good you should silence the ignorant talk of foolish people.16 Live as free people, but do not use your freedom as a cover-up for evil; live as God's slaves.17 Show proper respect to everyone, love the family of believers, fear God, honor the emperor.18 Slaves, in reverent fear of God submit yourselves to your masters, not only to those who are good and considerate, but also to those who are harsh.19 For it is commendable if someone bears up under the pain of unjust suffering because they are conscious of God.20 But how is it to your credit if you receive a beating for doing wrong and endure it? But if you suffer for doing good and you endure it, this is commendable before God.21 To this you were called, because Christ suffered for you, leaving you an example, that you should follow in his steps.22 "He committed no sin, and no deceit was found in his mouth." [^5]23 When they hurled their insults at him, he did not retaliate; when he suffered, he made no threats. Instead, he entrusted himself to him who judges justly.24 "He himself bore our sins" in his body on the cross, so that we might die to sins and live for righteousness; "by his wounds you have been healed."25 For "you were like sheep going astray," "but now you have returned to the Shepherd and Overseer of your souls.

1 Avlegg derfor all ondskap og all svik og også hykleri og avind og all baktalelse,2 og lenges som nyfødte barn efter den åndelige uforfalskede melk, forat I kan vokse ved den til frelse,3 så sant I har smakt at Herren er god!4 Kom til ham, den levende sten, som vel blev forkastet av mennesker, men er utvalgt og kostelig for Gud,5 og bli også I opbygget som levende stener til et åndelig hus, et hellig presteskap til å frembære åndelige offer, som tekkes Gud ved Jesus Kristus.6 For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnesten, utvalgt, kostelig, og den som tror på ham, skal ingenlunde bli til skamme.7 Eder altså som tror, hører æren til; men for de vantro er den sten som bygningsmennene forkastet, blitt til hjørnesten og snublesten og anstøtsklippe,8 disse som snubler ved sin vantro mot ordet; dertil er de og satt.9 Men I er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, forat I skal forkynne hans dyder som kalte eder fra mørke til sitt underfulle lys,10 I som fordum ikke var et folk, men nu er Guds folk, I som ikke hadde funnet miskunn, men nu har fått miskunn.11 I elskede! jeg formaner eder som fremmede og utlendinger at I avholder eder fra de kjødelige lyster, som strider mot sjelen,12 så I lar eders ferd iblandt hedningene være god, forat de mens de baktaler eder som ugjerningsmenn, kan se eders gode gjerninger og for deres skyld prise Gud på besøkelsens dag.13 Vær derfor all menneskelig ordning undergitt for Herrens skyld, enten det nu er kongen som den høieste,14 eller landshøvdinger som utsendinger fra ham til straff for ugjerningsmenn, men til ros for dem som gjør godt.15 For således er det Guds vilje at I ved å gjøre det gode skal målbinde de uvettige menneskers vankundighet,16 som frie, og ikke som de som har friheten til ondskaps skjul, men som Guds tjenere.17 Ær alle, elsk broderskapet, frykt Gud, ær kongen!18 I tjenere! vær eders herrer undergitt i all frykt, ikke bare de gode og rimelige, men også de vrange!19 For dette finner nåde, om nogen av samvittighet for Gud finner sig i sorger når han lider urettferdig.20 For hvad ros er det om I er tålmodige når I synder og får straff for det? Men om I er tålmodige når I gjør det gode og allikevel må lide, da finner dette nåde hos Gud.21 For dertil blev I og kalt, fordi også Kristus led for eder og efterlot eder et eksempel, forat I skal følge efter i hans fotspor,22 han som ikke gjorde synd, og i hvis munn det ikke blev funnet svik,23 han som ikke skjelte igjen når han blev utskjelt, ikke truet når han led, men overlot det til ham som dømmer rettferdig;24 han som bar våre synder på sitt legeme op på treet, forat vi skal avdø fra våre synder og leve for rettferdigheten, han ved hvis sår I er lægt.25 For I var villfarende som får, men har nu omvendt eder til eders sjelers hyrde og tilsynsmann.