1 I said to myself, "Come now, I will test you with pleasure to find out what is good." But that also proved to be meaningless.2 "Laughter," I said, "is madness. And what does pleasure accomplish?"3 I tried cheering myself with wine, and embracing folly —my mind still guiding me with wisdom. I wanted to see what was good for people to do under the heavens during the few days of their lives.4 I undertook great projects: I built houses for myself and planted vineyards.5 I made gardens and parks and planted all kinds of fruit trees in them.6 I made reservoirs to water groves of flourishing trees.7 I bought male and female slaves and had other slaves who were born in my house. I also owned more herds and flocks than anyone in Jerusalem before me.8 I amassed silver and gold for myself, and the treasure of kings and provinces. I acquired male and female singers, and a harem "as well —the delights of a man's heart.9 I became greater by far than anyone in Jerusalem before me. In all this my wisdom stayed with me.10 I denied myself nothing my eyes desired; I refused my heart no pleasure. My heart took delight in all my labor, and this was the reward for all my toil.11 Yet when I surveyed all that my hands had done and what I had toiled to achieve, everything was meaningless, a chasing after the wind; nothing was gained under the sun.12 Then I turned my thoughts to consider wisdom, and also madness and folly. What more can the king's successor do than what has already been done?13 I saw that wisdom is better than folly, just as light is better than darkness.14 The wise have eyes in their heads, while the fool walks in the darkness; but I came to realize that the same fate overtakes them both.15 Then I said to myself, "The fate of the fool will overtake me also. What then do I gain by being wise?" I said to myself, "This too is meaningless."16 For the wise, like the fool, will not be long remembered; the days have already come when both have been forgotten. Like the fool, the wise too must die!17 So I hated life, because the work that is done under the sun was grievous to me. All of it is meaningless, a chasing after the wind.18 I hated all the things I had toiled for under the sun, because I must leave them to the one who comes after me.19 And who knows whether that person will be wise or foolish? Yet they will have control over all the fruit of my toil into which I have poured my effort and skill under the sun. This too is meaningless.20 So my heart began to despair over all my toilsome labor under the sun.21 For a person may labor with wisdom, knowledge and skill, and then they must leave all they own to another who has not toiled for it. This too is meaningless and a great misfortune.22 What do people get for all the toil and anxious striving with which they labor under the sun?23 All their days their work is grief and pain; even at night their minds do not rest. This too is meaningless.24 A person can do nothing better than to eat and drink and find satisfaction in their own toil. This too, I see, is from the hand of God,25 for without him, who can eat or find enjoyment?26 To the person who pleases him, God gives wisdom, knowledge and happiness, but to the sinner he gives the task of gathering and storing up wealth to hand it over to the one who pleases God. This too is meaningless, a chasing after the wind.

1 Jeg sa til mitt hjerte: Vel, jeg vil prøve dig med glede; nyt det som godt er! Men se, også det var tomhet.2 Til latteren sa jeg: Du er gal! Og til gleden: Hvad gagn gjør du?3 Jeg tenkte i mitt indre på å kvege mitt legeme med vin, mens mitt hjerte ledet mig med visdom - jeg tenkte på å holde fast ved dårskapen, til jeg fikk se hvad det var best for menneskenes barn å gjøre under himmelen alle deres levedager.4 Jeg utførte store arbeider, jeg bygget mig hus, jeg plantet mig vingårder,5 jeg gjorde mig haver og parker og plantet i dem alle slags frukttrær,6 jeg gjorde mig vanndammer til å vanne en skog av opvoksende trær.7 Jeg kjøpte træler og trælkvinner, jeg hadde tjenestefolk som var født i mitt hus; jeg fikk mig også meget fe, både stort og smått, mere enn alle som hadde vært før mig i Jerusalem;8 jeg samlet mig også sølv og gull og kostelige skatter som kom fra fremmede konger og land; jeg fikk mig sangere og sangerinner og det som er menneskenes lyst, en hustru og flere.9 Jeg blev større og mektigere enn alle som hadde vært før mig i Jerusalem; og min visdom hadde ikke forlatt mig.10 Alt det mine øine attrådde, det forholdt jeg dem ikke, jeg nektet ikke mitt hjerte nogen glede; for mitt hjerte hadde glede av alt mitt strev, og dette var det jeg hadde igjen for alt mitt strev.11 Men når jeg så på alt det som mine hender hadde gjort, og på den møie det hadde kostet mig, da så jeg at alt sammen var tomhet og jag efter vind, og at det ikke er nogen vinning å nå under solen.12 Så gav jeg mig til å se på visdom og på dårskap og uforstand; for hvad vil det menneske gjøre som kommer efter kongen? Det samme som andre har gjort for lenge siden.13 Da så jeg at visdommen har samme fortrin fremfor dårskapen som lyset har fremfor mørket;14 den vise har øine i sitt hode, men dåren vandrer i mørket. Men jeg skjønte også at det går den ene som den andre.15 Da sa jeg i mitt hjerte: Som det går dåren, så vil det også gå mig; hvad skulde det da være til at jeg var så vis? Og jeg sa i mitt kjerte at også dette var tomhet.16 For minnet om den vise vil like så litt vare til evig tid som minnet om dåren; i de kommende dager vil jo alt sammen for lengst være glemt, og må ikke den vise dø like så vel som dåren?17 Da blev jeg lei av livet; for ondt var i mine øine alt som skjer under solen; for alt sammen er tomhet og jag efter vind.18 Og jeg blev lei av alt mitt strev, som jeg hadde møiet mig med under solen, fordi jeg skulde efterlate det til den som kommer efter mig.19 Hvem vet om det blir en vis eller en dåre? Og enda skal han råde over alt det jeg har vunnet ved min møie og min visdom under solen; også det er tomhet.20 Da begynte jeg å bli fortvilet i mitt hjerte over alt det strev som jeg hadde møiet mig med under solen;21 for er det et menneske som har gjort sitt arbeid med visdom og kunnskap og dyktighet, så må han allikevel gi det fra sig til et menneske som ikke har hatt nogen møie med det, som hans eiendom; også dette er tomhet og et stort onde.22 For hvad har mennesket for alt sitt strev og for sitt hjertes attrå, som han møier sig med under solen?23 Alle hans dager er jo fulle av smerte, og all hans umak er bare gremmelse; selv om natten har hans hjerte ikke ro; også dette er tomhet.24 Er det ikke et gode for mennesket at han kan ete og drikke og unne sig gode dager til gjengjeld for sitt strev? Men jeg så at også dette kommer fra Guds hånd;25 for hvem kunde ete og hvem nyte mere enn jeg?26 For det menneske som tekkes ham, gir han visdom og kunnskap og glede; men synderen gir han den umak å sanke og samle for å gi til den som tekkes Gud; også dette er tomhet og jag efter vind.