1 And Abijah rested with his ancestors and was buried in the City of David. Asa his son succeeded him as king, and in his days the country was at peace for ten years.2 Asa did what was good and right in the eyes of the LORD his God.3 He removed the foreign altars and the high places, smashed the sacred stones and cut down the Asherah poles. [^2]4 He commanded Judah to seek the LORD, the God of their ancestors, and to obey his laws and commands.5 He removed the high places and incense altars in every town in Judah, and the kingdom was at peace under him.6 He built up the fortified cities of Judah, since the land was at peace. No one was at war with him during those years, for the LORD gave him rest.7 "Let us build up these towns," he said to Judah, "and put walls around them, with towers, gates and bars. The land is still ours, because we have sought the LORD our God; we sought him and he has given us rest on every side." So they built and prospered.8 Asa had an army of three hundred thousand men from Judah, equipped with large shields and with spears, and two hundred and eighty thousand from Benjamin, armed with small shields and with bows. All these were brave fighting men.9 Zerah the Cushite marched out against them with an army of thousands upon thousands and three hundred chariots, and came as far as Mareshah.10 Asa went out to meet him, and they took up battle positions in the Valley of Zephathah near Mareshah.11 Then Asa called to the LORD his God and said, "LORD, there is no one like you to help the powerless against the mighty. Help us, LORD our God, for we rely on you, and in your name we have come against this vast army. LORD, you are our God; do not let mere mortals prevail against you."12 The LORD struck down the Cushites before Asa and Judah. The Cushites fled,13 and Asa and his army pursued them as far as Gerar. Such a great number of Cushites fell that they could not recover; they were crushed before the LORD and his forces. The men of Judah carried off a large amount of plunder.14 They destroyed all the villages around Gerar, for the terror of the LORD had fallen on them. They looted all these villages, since there was much plunder there.15 They also attacked the camps of the herders and carried off droves of sheep and goats and camels. Then they returned to Jerusalem.

1 Og Abia la sig til hvile hos sine fedre og blev begravet i Davids stad, og hans sønn Asa blev konge i hans sted. I hans dager hadde landet ro i ti år.2 Asa gjorde hvad godt og rett var i Herrens, hans Guds øine.3 Han fikk bort de fremmede guders altere og offerhaugene og sønderbrøt støttene og hugg Astartebilledene i stykker.4 Og han bød Juda å søke Herren, deres fedres Gud, og holde loven og budene.5 I alle Judas byer fikk han bort offerhaugene og solstøttene, og riket hadde ro under ham.6 Han bygget festninger i Juda; for landet hadde ro, og ingen førte krig mot ham i de år, fordi Herren gav ham ro.7 Han sa til Juda: La oss bygge disse byer og reise murer og tårner, porter og bommer omkring dem! Ennu råder vi fritt over landet, fordi vi har søkt Herren vår Gud; vi har søkt ham, og han har gitt oss ro på alle kanter. Så tok de til å bygge, og det lyktes for dem.8 Asas hær var tre hundre tusen mann av Juda, som var væbnet med spyd og store skjold, og to hundre og åtti tusen av Benjamin, som bar små skjold og skjøt med bue; de var alle djerve stridsmenn.9 Men etioperen Serah drog ut imot dem med en hær på tusen ganger tusen mann og tre hundre stridsvogner, og han kom til Maresa.10 Og Asa drog ut imot ham, og de stilte sig i fylking i Sefata-dalen ved Maresa.11 Da ropte Asa til Herren sin Gud og sa: Herre, for dig gjør det ingen forskjell, enten du hjelper den mektige eller den maktesløse. Hjelp oss, Herre vår Gud! Til dig setter vi vår lit, og i ditt navn er vi gått mot denne store mengde. Herre, du er vår Gud; la ikke et menneske stå sig imot dig!12 Da lot Herren etioperne bli slått av Asa og Juda, og etioperne flyktet.13 Asa og hans folk forfulgte dem like til Gerar, og av etioperne falt det så mange at ingen av dem blev i live; de blev knust av Herren og hans hær. Og de førte et umåtelig stort hærfang bort med sig.14 Og de inntok alle byene rundt omkring Gerar, for frykt for Herren var kommet over dem, og de plyndret alle byene, for det var meget å plyndre i dem.15 Endog teltene for buskapen tok de, og de førte bort en mengde med småfe og kameler, og så vendte de tilbake til Jerusalem.