1 When Jehoshaphat king of Judah returned safely to his palace in Jerusalem,2 Jehu the seer, the son of Hanani, went out to meet him and said to the king, "Should you help the wicked and love "those who hate the LORD? Because of this, the wrath of the LORD is on you.3 There is, however, some good in you, for you have rid the land of the Asherah poles and have set your heart on seeking God."4 Jehoshaphat lived in Jerusalem, and he went out again among the people from Beersheba to the hill country of Ephraim and turned them back to the LORD, the God of their ancestors.5 He appointed judges in the land, in each of the fortified cities of Judah.6 He told them, "Consider carefully what you do, because you are not judging for mere mortals but for the LORD, who is with you whenever you give a verdict.7 Now let the fear of the LORD be on you. Judge carefully, for with the LORD our God there is no injustice or partiality or bribery."8 In Jerusalem also, Jehoshaphat appointed some of the Levites, priests and heads of Israelite families to administer the law of the LORD and to settle disputes. And they lived in Jerusalem.9 He gave them these orders: "You must serve faithfully and wholeheartedly in the fear of the LORD.10 In every case that comes before you from your people who live in the cities —whether bloodshed or other concerns of the law, commands, decrees or regulations —you are to warn them not to sin against the LORD; otherwise his wrath will come on you and your people. Do this, and you will not sin.11 "Amariah the chief priest will be over you in any matter concerning the LORD, and Zebadiah son of Ishmael, the leader of the tribe of Judah, will be over you in any matter concerning the king, and the Levites will serve as officials before you. Act with courage, and may the LORD be with those who do well."

1 Men Judas konge Josafat vendte uskadd hjem igjen til Jerusalem.2 Da gikk seeren Jehu, Hananis sønn, ut imot ham, og han sa til kong Josafat: Skal en hjelpe den ugudelige, og skal du elske dem som hater Herren? For dette hviler det vrede over dig fra Herren.3 Dog er det også funnet noget godt hos dig; for du har utryddet Astarte-billedene av landet og vendt ditt hjerte til å søke Gud.4 Josafat blev nu en tid i Jerusalem, men siden drog han atter ut iblandt folket, fra Be'erseba like til Efra'im-fjellene, og førte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.5 Og han innsatte dommere i landet, i hver av de faste byer i Juda.6 Og han sa til dommerne: Akt vel på hvad I gjør! For I dømmer ikke for mennesker, men for Herren, og han er hos eder så ofte I dømmer.7 Så la nu Herrens frykt være over eder, vær varsomme i hvad I gjør! For hos Herren vår Gud finnes det ingen urett, og han gjør ikke forskjell på folk og tar ikke imot gaver.8 Også i Jerusalem innsatte Josafat nogen av levittene og prestene og av Israels familiehoder til å dømme i Herrens saker og i rettstretter, for de* var vendt tilbake til Jerusalem. / {* Josafat og de som hadde draget ut med ham, 2KR 19, 4.}9 Og han bød dem og sa: Således skal I gjøre i Herrens frykt, med troskap og med udelt hjerte:10 Hver gang det blir lagt frem for eder en rettssak av eders brødre, som bor rundt om i sine byer - enten det nu gjelder en drapssak eller lov og bud, vedtekter og forskrifter - da skal I advare dem, så de ikke synder mot Herren, og det kommer vrede over eder og eders brødre; således skal I gjøre, ellers kommer I til å dra skyld over eder.11 I alle Herrens saker skal ypperstepresten Amarja være eders formann, og i alle kongens saker Sebadja, Ismaels sønn, fyrsten for Judas hus, og levittene skal være tilsynsmenn under eder. Vær nu frimodige og gjør dette, og Herren være med den som gjør hvad rett er!